Aftenposten og Adolf Hitler

6
Aftenposten 17. juli 1935. (klikk på bildet for større utgave)

Aftenpostens kampanje mot monumentet over Osvaldgruppa (og indirekte mot den viktigste motstandsgruppa i kampen mot nazi-okkupasjonen av Norge) gjør det nødvendig å minne om avisas historie.

Aftenposten 17. juli 1935. (klikk på bildet for større utgave)
Aftenposten 17. juli 1935. (klikk på bildet for større utgave)

I september 1932 trykte Aftenposten Hitlers program over ei helside.

KampanjeStøtt oss
DEL
Forrige artikkelSkammens hjemmesittere
Neste artikkelKarl Marx (1818 – 1883)
Pål Steigan
Jeg er Pål Steigan, sjefredaktør for steigan.no.

6 KOMMENTARER

  1. Her går det litt på hukommelsen for min del. Det er fint om andre lesere kan supplere eller korrigere. Men med alle forbehold: Norsk presse i 30-åra var med få unntak helt ukritiske til den framvoksende nazismen og nazistyret i Tyskland. Aftenposten var slett ikke den eneste. Det viktigste (eneste?) unntaket var Ragnar Vold i Dagbladet.

    Ragnar Vold (født 22. november 1906 i Kristiansund, død 16. juni 1967 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og Venstre-politiker, kjent som sin tids krasseste kritiker av den gryende nazismen og stalinismen fra 1933.[1] Etter examen artium 1926 oppholdt han seg i Genève og ble i 1929 Dagbladet sin korrespondent derfra. Fra 1934 var han avisens faste utenrikskommentator under Einar Skavlan, og kritiserte masse med Chr. A. R. Christensen, Axel Kielland, Arne Skouen og Johan Borgen (https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Vold).

    Det viktigste grunnen til tausheten og unnfallenheten var vel at borgerskapet frykta kommunistene, og så på Nazi-Tyskland og hitlerismen som et bolverk mot kommunismen. Det fikk vi betale dyrt for 9. april 1940.

    Det er skremmende hvor likt dette er situasjonen i dag. Nå er det nazismen og ytre høyre i Ukraina som får støtte fra Vesten. De får økende innflytelse i Ukraina, men det blir bagatellisert og bortforklart. Norsk presse og norske politikere er tause. Egentlig er dette verre enn i 30-åra. Den gangen kunne en si at det norske borgerskapet uttrykte sine egne interesser som norsk borgerskap. I dag er det knapt i norsk interesse at det får vokse fram en ny nazibevegelse med sterk innflytelse i staten i et sentralt europeisk land. Den norske politiske eliten i dag går USAs ærend.

  2. Erik; Milde Marx, din hukommelse er nok mangelfull. Jeg siterer tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen: «Etter Hitlers maktovertakelse drev Arbeiderbladet en uavbrutt kampanje mot nazismen. Det var en heller ensom kamp. I de borgerlige avisene, med Dagbladet som unntak, var artiklene preget av alt fra forståelse for Hitler til regelrett hyllest.

    Arbeiderbladet hadde også hjelp til dekningen fra en tysk flyktning, senere kjent som Willy Brandt. Psykiateren Johan Scharffenberg vakte stor oppsikt med en serie på hele 15 artikler der han dissekerte nazismen og karakteriserte Hitler som «psykopat på grensen til sinnssykdom».

    Tyskland protesterte mot den kritiske dekningen. Etter at Johan Nygaardsvold hadde overtatt regjeringsmakten ble det også fra regjeringen ytret ønske om en noe mindre kritisk holdning til Tyskland. Det ble blankt avvist av Tranmæl: «Vi er regjeringsorgan, men ikke regjeringens organ», lød beskjeden fra Youngstorget.

    Arbeiderbladet førte an i dekningen av fascismens og nazismens framvekst. Lise Lindbæk og siden Gerda Grepp rapporterte fra krigen i Spania, Per Bratland fra Hitlers innmarsj i Wien i 1938 og Sigurd Evensmo var eneste journalist som rapporterte direkte fra den tyske innmarsjen i Tsjekkoslovakia.»

  3. «Hvorfor Hitler vil fred» – Aftenposten 1935.

    Haha – kjempebra !-) – Flott frekk påminning.

    Og re Osvald-monumentet (som er skikkelig stilig): Hvorfor skulle ikke en 1930-talls «agit-prop»-pastisj være det perfekte minnesmerket over en kommunistisk basert gruppe fra sen-1930-tallet?

    Skjønner ikke helt hvordan redaktør Stanghelle og andre påberopte kunstkjennere har kunnet bomme så totalt på formålet med skulpturen: Først og fremst et velfortjent minnesmerke, dernest et kunstverk. De vurderer skulpturen på historiebevisstløst falske premisser. – Kan de ha glemt noe??

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.