Møtet mellom Kerry og Putin i Sochi

31
Møtet mellom Kerry, Putin og Lavrov i Sochi

Den amerikanske utenriksministeren John Kerry har møtt Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og president Vladimir Putin i den russiske byen Sochi. Møtet kom ganske overraskende etter den isfronten som har senket seg mellom USA og Russland i det siste. Kerrys uttalelser etter møtet undergraver en god del av den propagandaen USA-vennlige medier har drevet.

Møtet mellom Kerry, Putin og Lavrov i Sochi
Møtet mellom Kerry, Putin og Lavrov i Sochi

Støtte til Minsk-avtalen

USA bidro ikke til å få våpenhvilen på plass i Minsk. Det var et initiativ fra Angela Merkel, François Hollande og Vladimir Putin. Amerikanske toppolitikere forsøkte å latterliggjøre hele initiativet, og Det hvite hus har hittil ikke gitt noen klar støtte til avtalen. Men i følge det amerikanske utenriksdepartementets referat fra pressekonferansen i Sochi ga Kerry en klar støtte til Minsk 2:

I must say we found a fair amount of agreement even as Sergey has accurately disclosed that we continue to disagree on certain components of the walkup to it or certain facts, but we are both in significant agreement on the most important issue of all, which is it will be resolved by the full implementation of Minsk, and we both – all of us and other friends and allies – have responsibilities to undertake in order to effect that implementation. If and when Minsk is fully implemented, it is clear the U.S. and EU sanctions can begin to be rolled back.

Dette sier han altså etter at Kiev-juntaen har tatt en erklært motstander av Minsk-avtalen som høyreekstremisten Dmitro Jarosj inn i generalstaben. Legg merke til at Kerry sier at dersom Minsk blir fullt implementert, så kan Vesten trappe ned sanksjonene, og i Minsk-avtalen står det ingenting om Krim. Om kampene ved Donetsk flyplass sa Kerry:

And we believe that this fighting, the fighting that is taking place as a result of this – on any side, whoever has instigated it – that it has gone on for too long.

Dette kom umiddelbart etter at Petro Porosjenko hadde lovt å gjenerobre nettopp flyplassen i Donetsk. Kerrys uttalelse kan derfor bare oppfattes som en advarsel til Kiev. Dette er noe helt nytt.

Undergravde hele «Putin–Hitler» propagandaen

John Kerrys forgjenger, den ikke helt ukjente presidentkandidaten Hillary Clinton, har som kjent sammenliknet Putin med Hitler. Og alle de veldresserte apene i main stream media har gjentatt denne vulgærpropagandaen i det uendelige. De burde ta seg tid til å lese uttalelsene fra Kerry i Sochi. Det går fram av innholdet, og ikke minst tonen i det han sier, at Kerry ikke tror at han har møtt «Hitler». Han har møtt en statsmann som han er uenig med, men som han også omtaler i rosende ordelag og som han sier at han vil samarbeide med på en rekke felter.

I’m grateful to President Putin for the significant amount of time that he made available to this discussion, for his directness, and for his very detailed explanations of Russia’s position with respect to some of these challenges, and of the ways that he believed that we have an ability to be able to work constructively together in order to resolve these problems.

Undergravde boikotten av Seiersdagen i Moskva

Som kjent valgte USA å boikotte feiringa av seieren over nazismen 9. mai i Moskva. Og følgelig gjorde alle vestlige ledere det samme, veldresserte som de er. Boikotten var skammelig, fordi den også var en krenkelse av det russiske folket, som sammen med det kinesiske, ofret flere menneskeliv enn noen andre nasjoner for å knuse nazismen/fascismen.

Men i Sochi stilte Kerry opp og la ned krans på minnesmerket over de falne i Sochi:

As all of you know, we have just in the last days celebrated the 70th anniversary of VE Day, the day that the United States, Russia, and our allies defeated the scourge of Nazism. And earlier today, I had the privilege of attending, with the mayor of Sochi and with Foreign Minister Lavrov, the war memorial here in Sochi where more than 4,000 of the millions of courageous then-Soviets who died in World War II are buried.

Denne uttalelsen gjør hele boikotten av Seiersdagen enda mer absurd. Akkurat som Vladimir Putin stilte opp ved minnehøytideligheten for D-dagen i Normandie, kunne vestlige ledere ha stilt opp i Moskva, ikke minst når Kerry altså kunne gjøre det bare få dager etterpå i Sochi.

Varsler samarbeid med Putin

Kerry understreket ønsket om å samarbeide med Putin om en rekke internasjonale problemer. Han nevnte forhandlingene om atomprogrammet til Iran,der han sa:

The United States and Russia remain closely aligned in this effort, as do the rest of our P5+1 allies and friends, EU partners.

Han nevnte også behovet for å samarbeide med Russland når det gjelder Den islamske staten, Syria, Jemen og Libya.

Noe liknende har ikke vært sagt fra ledende amerikansk hold siden høsten 2013, da det var et kort øyeblikk av tøvær etter at initiativene fra nettopp Lavrov og Putin hadde avverget et amerikansk angrep på Syria, som hadde vært bare dager unna.

Hvordan skal dette tolkes?

Etter mer enn ett år med stadig mer aggressiv krigsretorikk fra USA mot Russland, etter måneder med stadig flere militærøvelser mot Russland og etter to svært krigerske vedtak fra den amerikanske kongressen, kommer både møtet og uttalelsene i Sochi som en stor overraskelse. Hvordan skal de tolkes?

Nå sier politikere ofte én ting og mener det motsatte, og det kan naturligvis også gjelde her. Men etter at dommedagsklokka er stilt fram til tre minutter på tolv, må det være lov å tolke møtet positivt. Det demper aggresjonen og det etablerer en kanal mellom stormaktene som er helt nødvendig for eventuelt å unngå krig.

Jeg har tidligere pekt på at det er splittelser i den amerikanske eliten om krigshysteriet. Det er en markant forskjell mellom det som kan kalles «krigspartiet» og det som kan kalles «realistene». De siste har kritisert de første for ikke å ta hensyn til at Russland som stormakt har sine egeninteresser å ta vare på, som USA ikke kan se bort fra. Mens de første har ført an i en stadig mer høyrøstet og krigersk opptrapping mot Russland. President Barack Obama har ikke gjort det klart hvilken «leir» han hører til, men han har ennå ikke signert kongressens to krigerske vedtak som lov. Victoria Nuland og de andre neocons i Kerrys eget State Department har vært anførere for «krigspartiet». Men i følge rapportene var hun nå med i Kerrys følge og måtte høre sjefen sin slå an helt andre toner.

Hvis man vil, kan man lese dette som president Obamas forsøk på å gjenvinne kontrollen over sin egen utenrikspolitikk. Sochi var neppe noe gjennombrudd, og det er mye som kan ødelegge det forsiktige tøværet derfra, slik som for eksempel nye, store kamphandlinger i Øst-Ukraina. Inntil videre nøyer jeg meg med å slå fast at alt som kan bidra til å avverge en storkrig er av det gode.

KampanjeStøtt oss

31 KOMMENTARER

  1. Kanskje Washington har plukket opp denne artikkelen:

    – Nuclear Special Forces Only BRICS countries will survive: http://thesaker.is/nuclear-special-forces-only-brics-countries-will-survive/

    Flere gode nyheter fra Washington:

    – ! TTIP verkar stoppas, av USA: https://svealanding.wordpress.com/2015/05/13/ttip-verkar-stoppas-av-usa/

    Hva som kanskje burde bekymre Washington aller mest er allikevel:

    – 40 prosent av amerikanske bier forsvant i fjor: http://forskning.no/2015/05/40-prosent-av-amerikanske-bier-forsvant

    Hva hjelper det å være en supermakt uten bier?

  2. Ja dette var overraskende.
    For meg ser det også ut til å være et utrykk for maktkampen som foregår i den amerikanske eliten.
    Det hadde vært rart om det ikke fantes strategiske talenter i det landet.
    Men kampen er vel ikke over.
    Uansett. Jeg er enig.
    Dette er positivt.

  3. Det at konflikten har ført til alliansebygging mellom Russland og Kina, må må vel ha vært god amunisjon for «realistene».
    Også de problemene det har påført kompisene i Nato.

    • Det første er nok det viktigste. Jeg vet ikke om de bryr seg så mye om vasallene i NATO. Men det å tvinge Russland og Kina til å forsterke sin allianse, må jo være en strategisk blunder av første orden.

      • Det er vanskelig å spå om framtida. Og denne artikkelen jeg skreiv i 2009 kan ikke akkurat sies å ha vært noe blinkskudd i noen spåmannskonkurranse, selv om jeg fortsatt mener at analysen i seg selv har mye for seg: http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2009/02/russland-var-venn.html.

        Det er omtrent som da jeg skreiv i Balder Magasin rett etter 11. september 2001 at USA kom til å gå inn i Afghanistan, raskt styrte Taliban og at det deretter IKKE ville bli fred (blink), men OGSÅ at USA ganske sikkert IKKE ville gå videre og invadere Irak (skivebom) fordi det ville komme til å tjene Irans, ikke USAs langsiktige strategiske interesser (blink). Bushadministrasjonen skjønte ikke hva som faktisk tjente USAs interesser og ikke, og det skjønte ikke jeg da.

        Jeg tror på samme måte at analysen om at USA skulle ville prøve å etablere et partnerskap med Russland, for å demme opp mot Kina, er det som gir mest mening ut fra USAs egne langsiktige imperialistiske interesser. Jeg tror også Obama tenkte slik, men i motsetning til Bush’ invasjon av Irak var det ikke strategisk dumskap som har ligget bak det faktum at Obamaadministrasjonen likevel har klart å få et historisk elendig forhold til Russland. Jeg tror det som ødela primært var den arabiske våren, hvor regimefallene i vestallierte Tunisia og Egypt plutselig snudde den geopolitiske balansen i Irans og palestinernes favør, noe jeg skreiv om i denne artikkelen fra januar 2011: http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2011/01/1989-i-den-arabiske-verden.html.

        For å motvirke dette, kom intervensjonen i Libya og støtten til det væpna opprøret i Syria, også dette drevet fram av andre og mer Israel-lojalistiske krefter i administrasjonen i USA enn Obama selv. Forklaringa på at Russland har blitt den store fienden, på tross av USAs langsiktige behov for allianse med nettopp Russland, er at Russland har satt seg helt på tverke i forhold til behovet for å fjerne al-Assad i Syria, for å motvirke en Iranvennlig arabisk akse fra Bagdad via Damaskus og Beirut til Gaza og Kairo. For å legge press på Russland, ble det lagt opp til en konfrontasjonslinje i Ukraina, som kulminerte i det voldelige regimeskiftet i 2014. Men med konsolideringa av kontrarevolusjonen i Egypt, er den arabiske våren helt og fullstendig knust, og trusselen om en arabisk demokratibølge som kunne resultere i en langt mer aktivistisk propalestinsk politikk, er lenger unna enn den var før revolusjonen starta i Tunisia. Dermed er heller imidlertid ikke behovet for regimeskifte i Syria lenger like skrikende for Israel, og dermed USA. Dynamikken i Ukraina har imidlertid skapt sitt eget momentum nå som jeg, klok av skade, ikke skal våge meg på å spå noe mer om hvordan vil utvikle seg.

        • Du er inne på noe helt vesentlig. Hvis vi snakker geopolitikk, er det gal manns verk for USA å være fiende med både Kina og Russland samtidig. Nixon spilte Kina mot Russland. Obama hadde trengt å spille Russland mot Kina, men, som du sier, andre behov kom i stedet, og så endte man opp i den smørja man er i nå. Russland har mistet alle illusjoner om USA og forbereder seg på krig. Kina kan lande alle de strategiske avtalene med Russland som de måtte ønske, også avtaler Russland lenge har vært skeptisk mot. Strategisk er dette som å stryke i Sun Tzu, Machiavelli og von Clausewitz samtidig.
          Dette ser ikke ut til å plage krigspartiet i USA nevneverdig. Folk som McCain, Hillary Clinton og general Breedlove er gung-ho krigere som tror på sin egen propaganda. Mens folk som Kissinger, som var den som spilte Kina mot Sovjet for Nixon, fraråder dette så godt han kan. Han og realistene skjønner at USA ikke er uovervinnelig og at USA ikke kan takle det eurasiske kontinentet i en bit.
          Obama ser ut til å være dratt mellom disse fløyene. Hvis møtet i Sochi virkelig er en vending, så kan det være fordi han har latt seg overtale, blitt presset av eller liknende av realistene. Det er bra hvis det er slik, men det er for seint til å vinne Russland. Det toget er gått for ganske lang tid.
          Jeg vil påstå at USAs ledelse har begått strategiske bommerter av første orden slik den har opptrådt de seinere åra. Hva som vil skje? Ikke godt å si, naturligvis. Jeg har vist at de har drevet en brinkmanship som har økt faren for storkrig til det punktet hvor en tilfeldig hendelse, som raketten på Andøya, eller en fascistisk provokasjon mot Russland, kan være nok til å få krigsrommet i Russland til å tro at nå kommer de. Jeg har sagt som Günter Grass, at verden risikerer å snuble inn i en ny storkrig. Man planlegger egentlig bare en liten krig her, et staskupp der og litt sabelrasling her, men så tar begivenhetene over og får sin egen dynamikk, og før man vet ordet av det, regner bombene.
          En ting jeg har advart mot er at det ikke en gang har vært «ei rød telefonlinje» eller noen form for tillit mellom Russland og USA. De siste ukene har man gjenoppretta den røde telefonen og i Sochi har man klart å snakke sammen som forholdsvis siviliserte mennesker. Vi får notere oss det som framganger.

  4. Men Pål.
    Du som er god på å følge pengene.
    Kan du se noen økonomiske interessekonflikter som speiler seg i denne maktkampen?

    • Det lar seg nok gjøre. Det «militær-industrielle komplekset» har jo vært svært frampå. Men for å svare konkret på hvem som skulle bremse, så må jeg jo grave konkret. Brookings Institution er splitta, The National Interest er imot aggresjonen. Dette er jo tunge aktører i den amerikanske elten. Jeg skal se hva jeg kan finne ut.

    • Det har 100% sikkert med gassrørledninger til Europa å gjøre, selv om dette ikke er hele sannheten, da bak dette ligger the «the Great Game». EU får sin gass fra Nordsjøen, Nord Afrika eller Russland, så Gadaffi og Russland kunne kvelt Europa. Gadaffi er borte, mens de Arabiske landene, EU, Israel og USA ønsker en gassledning gjennom Syria til EU.

      EU og USA ønsker ikke at EU skal være avhengig av gass fra Russland, så når Russland planla og bygge rørledning gjennom Makedonia til Italia, ser det ut til at Vesten har started regimeendrings prosessen der også. Hvis det ikke går, kan man altids lage litt etnisk rensning av albanere, slik at NATO kan rettferdiggjøre en etnisk rensning av ikke-albanerne i områdene gassrøeledningen skal gå, så at også denne Russiske planen stoppes.

  5. Det går ikke an å stole på USA- ikke her heller. USA er verdensmester i å føre både politikere og medier/oss bak lyset. Dette møtet ser jeg på som smøring. For, hvordan kan verdens mektigste land en dag ha store militære styrkeøvelser i alle nærområdene til Russland, ha egne soldater som trener den ukrainske hæren, true med mer boikott + bombe alle land Russland har et forhold til . Det USA gjør er å berede grunnen for mer faenskap og for å sette Russland i forlegenhet. Russland er og blir fiende nr.1 av USA + Syria, Iran, Kina, ‘alle’ land i Latin Amerika ++. Den eneste lille/bittelille grunnen til at Mr. Smørbukk var i Russland var for å godsnakke litt om sanksjonene som gjør at vennene hans i Europa blir straffet, for han har skjønt at Russland ikke straffes med disse sanksjonene. Russland er lei War on Santions fra USA, Solbergregimet og resten av dikkedukkene. At Kerry la ned krans ved minnesmerket over fallende sovjetiske soldater er like hyklerisk som når han sier USA bekjemper IS

    • Ja, det går an å oppfatte det sånn. Men det er ikke til å komme fra at flere av Kerrys uttalelser direkte spenner bein for mange av krigspartiets utspill og posisjoner. USAs politikk og retorikk henger ikke på greip, derfor er det viktig å løfte fram slike sjølmotsigelser. Jeg tror ikke Putin lot seg lure aldri så lite øyeblikk.

    • Enig med deg Eva Thomassen. USA er ikke til å stole på, de tar folk i handa og inngår «fredsavtaler» som ikke er verdt papiret de er skrevet på, og står klar til å dolke en i ryggen så snart man føler seg trygg. Jeg bare minner om den ikkeangreps-pakten som Hitler inngikk med Stalin kort tid før han gikk til angrep og invaderte Russland gjennom Ukraina. Med den voldsomme militære opptrappinga som USA har bedrevet i det siste så har jeg lite tiltro til at USA plutselig får kalde føtter og snur. De er ikke dummere enn at de for lengst har blitt klar over hva de risikerer med å yppe til kamp mot den russiske bjørnen, så dette er bare spill for galleriet.

    • Ja, slik leser jeg det også. Det er svært mye som kan gå gærnt ennå, men dette er faktisk det viktigste lyspunktet jeg har sett på svært lenge.
      Vestlige medier har enten tiet om møtet eller har sagt at det ikke førte til noe.

  6. Det kan jo være en bløff, men hvem lurer de med dette?
    Putin slutter ikke å følge med USAs militære bevegelser i Ukraina på grunn av dette.
    Dette tror jeg er utrykk for interne motsetninger.
    Men det kan fort snu.

  7. Kerry gjør neppe dette utspillet uten ryggdekning. Tolker dette som nok et tegn på at Obama har utspilt sin rolle. Hillary, som eliten ønsker som kandidat, har problemer med Bengazi, Korrupsjonsanklager og slettete e-poster. Det vi er vitne til, kan vise seg være starten på Obamas «Watergate».

  8. Jeg ser det ikke slik Dagfinn.
    Tror neppe dette er Hillary’s verk.
    Det kan utmerket godt være Obamas.
    Han er kanskje en svak president, men jeg tror ikke han er blandt de dummeste.
    Kanskje han nå har fått nok støtte til å stikke nesa frem etter all galskapen krigspartiet har forårsaket.
    Er det et utrykk for en retrett? Kanskje optimistisk?
    I så fall vil det fremstå som en svakhet.
    Og hva medforventningene til deres fascistiske venner i Ukraina?

  9. Jeg tror det finnes en «Deep State» som har sagt i fra at Vesten ikke kan ha noen ny kald krig med Russland nå, da dette ville kreve mer lojalitet av den Vestlige befolkningen enn hva Vesten kan klare med sine multikulturelle samfunn.

    Du skal ikke lete lenge etter nasjonalistiske svensker som roper på at Russland må redde dem fra utryddelse, og tanken deles av mange nasjonalister i Vestlige land, som ser Russland som det siste tilfluktssted for hvite, hvis vesten fortsetter å planlegge for ikke hvite majoriteter i alle vestlige land.

    Disse nasjonalistene er i tillegg å mye å finne i militæret, så uansett om man mener de har rett eller ikke, så er de der. Ikke blir de borte heller, da man kan renske ut noen, uten å få flere til å føle den samme frykten. Å forvente at disse at alle disse nasjonalistene vil være lojale i en krig, mot hva de ser på som sitt siste tilfluktssted om Vesten skulle forsette masseinnvandringen, kan man ikke regne med, så da er heller ikke vesten i stand til å ha en kald krig med Russland før innvandringen er stoppet opp, og delvis reversert.

    For meg virker det som «Deep State» fikk tilbakemelding fra sine nettdebattanter og andre som følger med på folkemeningen, om den labre stemningen hos mange Vestlige for å dø for retten til å bli en minoritet i eget land, da anti-Russland shillsene satte ned tempoet i Russlands hatet for en ukes tid siden.

    Ikke at jeg tror at den nye kalde krigen derfor er stoppet opp, bare at tempoet er satt ned intill de har klart å få de som skal dø for landet sitt med på laget igjen. For å få til dette, så tipper jeg først de vil prøve med mer propaganda om hvor bra Vesten er og hvor slemme Russland er, for så å enten avblåse den nye kalde krigen helt, eller kaste multikulten fra makten, da de ser at det ikke virker.

  10. Det siste årets amerikanske politikk har ført Kina-Russland-Iran nærmere hverandre. Også India og Kina tetter seg. Man har vel i Washington funnet ut at skal man krige,må man først splitte opp denne alliansen og mange analytikere mener at SørKinahavet koker opp som Pentagons fokuspunkt. USA sammen med Japan,Australia,Indonesia,etc
    Såfremt denne teorien er riktig må man forsøke å splitte Russland fra Kina og det er kanskje det Kerry har startet med?

    • Det er jo mulig at Kerry prøver å reparere det tapte, men det er vel «too little, too late». Maken til strategisk skivebom som ledelsen i USA har fått til ved å presse sine to fremste rivaler inn i en allianse, skal man vel lete lenge etter på dette nivået. Man har lykkes i å sette sine «allierte», les: vasaller, i en svært vanskelig situasjon, og ellers skapt et euraisisk allianse med et momentum som kineserne bare kunne ha drømt om i sine villeste drømmer. Noen i «djupstaten» må jo skjønne dette.

  11. Skivebom er ordet.
    Og hva skjer med et presset Tyskland? EU i krise. Hva gjør de?
    Hva gjør USA med et Ukraina overlatt til fascister og økonomisk ruin?
    Stor takk til Pål som greier å fore oss med all denne viktigere informasjonen.

  12. Det er positivt at Kerry nå snur og starter å diskutere med Russerne.
    Hvem bryr seg egentlig om Ukraina?

    Igjen så syns jeg at det internasjonale spillet til stor del handler om USA’s store statsgjeld og om deres største eksportprodukt: DOLLAR.
    USA måste se til at petrodollarn fungerer slik at de kan holde pengepressene varme. De presser 80 miljarder dollar pr. måned. bare på grunn av at den som har dollar kan kjøpe olje.

    At USA har presset Russland og Kina nærmere har jo vært meget merkelig. I tillegg har jo blokkaden av Iran hjelpt Russland formidle Iransk olje til Kina. Noe som de har tjent fett på.
    Men USA må forsvare petrodollarn (Iran vil jo åpne en oljebørs på øya Kish der de vil selge olje i Euro – noe som USA ikke kan akseptere). I Libya ville jo Gadaffi etablere en afrikansk union med felles valuta – en valuta de skulle bruke for å handle olje for.
    Og stakkers Saddam hadde jo langgående planer om å starte å selge olje i Euro. Det var jo derfor det var slik hast for å gå inn der.
    Nå holder Iran på med en pipeline til Pakistan – noe som USA missliker. De vil ha oljen i pipeline gjennom Afganistan fra landene rundt det kaspiske hav som de er alliert med. Hvrofr tok det ellers så lang tid å finne Bin Laden? Så lenge han levde så var det jo grunn til å stanne i Afganistan med trupper. Nå er det litt vanskleligere å motivere det. MEN USA hadde invasjonsplanene ferdige lenge før 9/11. Det hadde gått inn i Afganistan uansett.

    Les dette her. Sammnhengen er helt innlysende med litt historikk.
    http://ftmdaily.com/preparing-for-the-collapse-of-the-petrodollar-system/
    Det er mye tekst og den sist delen er ikke så lett få fatt i, men det er verdt å se denne vinklingen (ftm står for ‘follow the money’).

    By the way: kanpmen om sentral asia har et navn: ‘The Great Game’ og ‘The New Great Game’. ‘The Great Game’ ble utspilt mellom 1814 og første verdenskrig der UK og Rusland kjempet om herraveldet. ‘The New Great Game’ har andre spillere. USA har tatt over for UK og Sovjet har jo blitt oppbrutet i ‘småland’.
    Men igjen: for USA er det viktige at olje handles i Dollar, eller går landet inn i en tid med hyperinflasjon.

    Kanskje har Kina snakket med USA og sagt hva som kommer å skje dersom de ikke gir seg. Kina har jo et par krigsskip i Svarte havet på besøk til en russisk marinbase. Og det vore ikke så smart hvis USA går til attakk på Russland og Kina i samme operasjon.

    USA skyter fra hofta, da de er desperate i forhold til petrodollarn imens Kina har en laaangsiktlig plan.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.