Asbjørn Sunde og Osvaldgruppa

7

osvaldgruppa

Fra NRK skole:

Osvaldgruppen var en sabotasjeorganisasjon som sto for de fleste sabotasjeaksjonene mot tyskerne i Norge under den andre verdenskrig. Til tross for dette fikk medlemmene lite heder og ære etter at krigen var slutt. Asbjørn Sunde, Osvaldgruppens leder, var aktiv kommunist, og i 1954 ble han dømt til åtte års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Her får du historien om Osvaldgruppens krigsinnsats og hva som skjedde med Asbjørn Sunde etter krigen. Medlemmer av gruppen ble overvåket under den kalde krigen, og forteller om hvordan de opplevde dette.

Klippet ligger her.

 

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. «Asbjørn Sunde og Osvaldgruppa»

    Bra og ærlig kort-biografi (10 min. NRK-video) over Osvaldgruppa med leder Sunde.

    Godt funnet fram og lagt ut av Steigan – takk for det.

    *

    Etter at min klasseforstander (lærer) på Årvoll skole – Arnulv Aarebrot (1925-1995) – var gått bort, fant jeg tilfeldigvis ut på nettet at han hadde vært medlem av Osvald-gruppa.

    Google-søkte for å se om han fortsatt var i live, f.eks. oppført i tlf-katalogen, men fant istedet at krigskorrespondansen hans var plassert i Riksarkivet etter hans død, med bakgrunn i at han hadde vært med i Osvald-gruppa. Det var helt nytt for meg. Gjett om jeg ble overrasket! Det hadde han aldri nevnt. Hverken under skolegangen, eller i de opptil 20 år senere, da vi møttes i politiske sammenhenger. Jeg kan heller ikke huske at han nevnte at han hadde sittet på Grini (jo, jeg erindrer svakt å ha hørt referanser til det, men bagatellisert).

    Jeg var en opprørsk elev, som han stadig måtte snakke til – relativt vennlig i bestemtheten, som sjelden etterlot tvil om hva han krevde. Men så viser det seg at han «utraddiset» opprøreren jeg var så mye at jeg bare må bøye meg i respekt, og skjønne at jeg var heldig som opplevde ham. «When I think back on all the crap I learned in school, it’s a wonder I can think at all!», synger Paul Simon treffende – men det gjaldt ikke for Aarebrot: Han kunne lære bort fakta saklig så det satt, og det har vært nyttig resten av livet hittil.

    Synd at vi «frikerne» og de like ekte radikale i generasjonen før oss aldri fikk utarbeidet bedre koordinering og fellesskap i analysene våre. De skjønte ikke oss, og vi skjønte ikke dem – ærlig sagt. For kontaktpunktene blir klarere og klarere, særlig nå som USA-NATO er i ferd med å overta Nazi-Tysklands aggressive rolle overfor Russlands selvstendig alternative modell til vestlig kapitalismes utbytting av alt og alle – unntatt de aller rikeste (men empatisk ødelagte) – med grov vold som alltid aktuelt middel.

    Antinazistene stod ikke overfor den menneskestamme-utslettende systemiske truselen – med økonomisk Kultur mot Natur – som vi nå må konfrontere for å reintegrere menneskearten i Biosfæren vi vokser ut av. Men de så godt at det samfunnet vestlig kapitalisme via Nazi-Tyskland som ekstremt eksempel representerte, ikke var et godt og opprettholdbart samfunn.

    De radikale fra før, under og etter 2. VK lette i motvind etter måter å leve på i samsvar med de gode verdiene Frihet, Likhet, Solidaritet og den kjærlighetsfremmende tilnærmingen bak.

    Den letingen etter god implementering av grunnverdiene pågår fortsatt, i motvind, og med alltid varierende hell, i møte med de stadig nye omstendigheter som oppstår enkelt og naturlig av at planeten spinner seg bane gjennom universerset. Det er likevel alltid oss levende menneskers oppgave å forbinde gode indre verdier med våre ytre omstendigheter.

    Det lærte jeg på, og av, skolen. For skolen var til tider en hard skole, som også kunne demonstrere dårlige verdier som gjorde viktigheten av å skjønne gode verdier tydelig.

    Aarebrot var en bestemt og tidvis høylydt lærer, han kunne bli rasende over ordinært dårlig oppførsel, men med god empati og rettferdighetssans. Og vi som elever lærte faktisk godt og grundig av ham, bl.a. fordi han holdt respekten for læringen i hevd. Det kunne lærere av i dag godt kopiert mer av, og jeg sier det som lærer tidligere. Klarhet i samfunnstenking lærte Osvald-gruppas medlem Aarebrot ihvertfall videre, ved simpelthen å vektlegge det viktige i pensum.

    Dette er min – selvfølgelig altfor sene – hyllest til ham.

    • Takk for den fortellinga. De holdt kjeft, de gamle kjemperne. Jeg fikk først vite ganske seint om fatterns forbindelse med Asbjørn. Og først lenge etter at muttern var død fikk jeg vite at hun gikk som kurér for etterretningsorganisasjonen XU og gjorde andre jobber for dem. Fattern og Asbjørn var så gode venner at Asbjørn fikk fattern til å melde overgang til Horten arbeideridrettsforening slik at de skulle få en god tikjemper. Og da Asbjørn dro til Spania for å slåss i Den internasjonale brigaden, var det fattern som fulgte ham på toget på Østbanen. Fattern ble tatt av Gestapo bare uka etter at Osvaldgruppa hadde sprengt Østbanen, og de trodde han hadde vært med på dette, noe jeg ikke tror han var. Typisk nok fikk jeg ikke vite denne detaljen før femten år etter at han var død.

      • Wow! – Enda en sterk fortelling! – Takk tilbake. 🙂

        «De holdt kjeft, de gamle kjemperne.» – Og nå blir det derfor desto mer opp til oss levende videre å heve røsten om det fortiede, glemte og unevnte, og å «snakke sannhet til makten.» For verbal motstand velforankret i fakta, er ofte undervurdert som maktmiddel. Det har historien – når den ikke er tiet ihjel – drøssevis av eksempler på.

        Tydelighet omkring hvilke verdier som fremmes i motstanden, er også en nøkkel.

        Som Margaret Mead berømt sa: «Never doubt that a small group of thoughtful, committed, citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.» – «Og noengang vil», kan vi føye til.

        Endring til det bedre starter alltid fra enkeltmenneskers peking på behovet. Uansett hvor åpenbart behovet så viser seg å være.

        «Så samles vi på nettet – seiern vet vi at nå trengs!» 😉

        Klimaseier – dvs. stopp i rovdrift på verdens fellesressurser, inkludert atmosfæren – krever et mye mer rettferdig økonomisk system globalt, der ingen kan de facto trues med sult til desperate handlinger, og dermed manipuleres til å delta i motarbeiding av helhetlig rettferdig fordeling av materielle goder.

        Det er den forbedringen av menneskeverdenen vi fornuftige nå kjemper for.

        *

        805 millioner mennesker lever i sult, etter FNs World Food Programs seneste telling – en av ni (!).
        Jf. http://www.wfp.org/hunger/stats .

        Det er skammen vi mette lever med.

        «In 2010, an estimated 7.6 million children — more than 20,000 a day — died from hunger.» https://www.dosomething.org/facts/11-facts-about-world-hunger

        Nær 1000 døde av sult i timen (868). Time etter time. Dag etter dag. År etter år.

        Da blir det relativt sett skremmende latterlig å slå opp i mediene – som i dag – at 40 sultende, desperate båtflyktninger dør i Middelhavet.
        Jf. http://www.dagbladet.no/2015/05/05/nyheter/nyhet/batflyktninger/middelhavet/39024861/

        Det blir da et enkelt eksempel på hvor dårlige hovedstrømsmediene våre er til å gi representative nyheter.

        Slik er den skammen vi mette lever med, og hvordan den skammen fortrykkes, forties og til sist fornektes helt.

  2. Vistnok var mange i av medarbeiderane til Sunde, ikkje kommunistar. Kvifor skriv ikkje Borgersrud noko om det i media? Tildømes var far til Steigan med i Mot dag. Og Mot dag braut med Nkp før 1940. Dei fleste medlemmar gjekk inn i Ap. Ein god del medlemmar fekk seinare høge stillingar i det norske samfunn. Vistnok tok også far til Steigan avstand frå kommunismen. Kanhende så tidleg som, på 30 talet. Og mor til Steigan jobba for Xu. Og Xu var vel ikkje kommunistisk i det heile?

  3. Jeg synes de to monumentene på Sentralbanestasjonen burde bytte plass. I dag er Osvald monumentet gjemt bak ølservering menws den populære tigeren står ved trappa opp til nybygget og skuler mot Karl Johan. Det er her Osvald monumentet skulle stått slik at aller som kom ut den nye hovedinngangen kunne se det ovenfra og lettere få med seg hakekorset. Tigeren kan heller få stå og snerre nærmere operaen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.