oss 100 kroner!
Våre norske medier vil nok ikke skjønne det på lang tid. Og det tar nok også en god stund før internasjonale main stream media innrømmer det. Men eliten i USA har allerede skjønt det: USAs tid som dominerende makt i verden synger på siste verset.
Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver:
I den amerikanske eliten virker det som om en erkjennelse er i ferd med å melde seg: USAs tidligere finansminister Lawrence Summers er den første høytstående politikeren og finansmannen som sier det i klare ord: Det amerikanske overherredømmet i verden er slutt. Bakgrunnen er USAs mislykte forsøk på å hindre sine allierte i å slutte seg til den Kina-ledede asiatiske utviklingabanken AIIB.
Jeg skrev om dette i artikkelen Pinlig strategisk nederlag.
USA hadde advart sine allierte mot å delta i Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), som Kina har tatt initiativet til. Først deserterte Storbritannia, noe som må ha vært en kjempeskuffelse for Washington, med det «spesielle forholdet» de to landa har. Og så fulgte Frankrike, Italia og Tyskland britene. Australia vaklet en stund og så ut til å gi etter for USAs press. Men så deserterte også Tony Abbott og valgte AIIB.
Per 12. april 2015 er 60 land enten tatt inn som medlemsland i AIIB eller står som søkere. Disse landa representerer ikke bare over 60% av menneskeheten, men også langt over 50% av verdensøkonomien.
This past month may be remembered as the moment the United States lost its role as the underwriter of the global economic system. True, there have been any number of periods of frustration for the US before, and times when American behaviour was hardly multilateralist, such as the 1971 Nixon shock, ending the convertibility of the dollar into gold. But I can think of no event since Bretton Woods comparable to the combination of China’s effort to establish a major new institution and the failure of the US to persuade dozens of its traditional allies, starting with Britain, to stay out of it.
This failure of strategy and tactics was a long time coming, and it should lead to a comprehensive review of the US approach to global economics. With China’s economic size rivalling America’s and emerging markets accounting for at least half of world output, the global economic architecture needs substantial adjustment. Political pressures from all sides in the US have rendered it increasingly dysfunctional.
Det er opplagt at tidligere finansminister Summers ikke er den eneste i USAs elite som skjønner dette. Man kan si hva man vil om amerikanske finansfolk, men de kan lese tall. I 2014 gikk Kina forbi USA i amlet BNP regnet etter kjøpekraftparitet (hva man får for pengene). Samme år etablerte Kina flere internasjonale institusjoner som er klare til å erstatte det USA-dominerte systemet som ble etablert i Bretton Woods i 1944. Summers skriver bare det som har vært åpenbart for enhver orientert observatør ganske lenge. Kina tar over.
For første gang er tre kinesiske selskaper på de tre første plassene på Forbes liste over verdens 2000 største selskaper. Kina er nå verdens største handelsnasjon og skal investere mer enn et amerikansk BNP i Det nye silkeveibeltet. De vestlige sanksjonene mot Russland gjør også at de strategiske avtalene mellom disse viktige statene skyter fart for alvor. Det er offisielt: Kina er på vei til å ta over.
Tidligere utenriksminister Madeleine Albright har også sett at USA har problemer med å holde på rollen som verdenshersker. Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua skriver:
The United State has «screwed up» on its way to deal with the China-proposed Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), former US secretary of state Madeleine Albright said on Tuesday.
Kina har demonstrert at landet er i stand til å opptre som «lender of last resort», altså som de facto verdensbank når USA forsøker å knekke land økonomisk, slik som Russland og Venezuela. Og det betyr at en bærebjelke i USAs verdenshegemoni allerede er knekt.
Mandag 22. desember 2014 gikk Kinas utenriksminister ut og sa at «Hvis Russland ønsker det vil vi stille den nødvendige støtten til rådighet ut fra vår kapasitet.
Kina stilte altså sin enorme økonomiske kapasitet som garanti for Russland. Og dermed hadde spekulantene og USA tapt spillet. Ikke bare i denne runden, men også i tida som kommer.
Problemet er at sjøl om USA taper på nesten alle områder overfor Kina, så er det ett område der USA fortsatt er overlegen, og det er som militærmakt. Med baser i 74 land og avanserte våpen over hele kloden kan USA ennå sette verden i brann i et forsøk på å bevare tapt storhet.
