Forsuring av verdenshavene er et problem, men noen veit visst bedre

19
Erik Plahte
Erik Plahte

Verdenshavene blir surere. Mest sannsynlig skjer det fordi konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Ca 25% av karbondioksyden vi slipper ut, absorberes i verdenshavene. Det er på en måte hyggelig, ellers hadde konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt enda raskere. Men i de siste tiårene har forskerne blitt klar over at dette antakelig skaper større problemer enn det løser.

Noen kommentarer til et tidligere innlegg på steigan.no prøvde å bagatellisere dette. En av dem omtalte innlegget som en del av  «skremselspropagandaen fra IPPC og deres medløpere». For det første var det ganske usaklig. Dette har ikke noe med IPCC og global  oppvarming å gjøre. Kunnskapen om at verdenshavene blir surere, kommer fra en lang rekke forskere og forskningsinstitutter, og antall publikasjoner pr år har økt eksplosivt, til totalt omkring tusen siden 1990.

ArtiklerOmOA1990-2011small
Figur 1

For det andre er det ikke særlig smart å prøve å avfeie vitenskapelige resultater på en så lettvint måte, uansett om en liker dem eller ikke. For
konsekvensene av mer CO2 i havet er mer alvorlig enn det er hyggelig å tenke på. Havet yrer av liv, fra de minste plankton til hval på langt over hundre tonn. Alle organismene danner en lang næringskjede. Mange av smådyra som større fisker og sjøpattedyr lever av, har et skall av kalsitt eller aragonitt, også kjent som kalsiumkarbonat CaCO3. Dersom mer CO2 absorberes i havvannet, dannes det kullsyre som løser opp dette skallet slik at dyra dør og korallrev ødelegges. Da svikter næringsgrunnlaget og levevilkårene for større fisker lengre opp i næringskjeden, og problemet forplanter seg oppover. (Vil du ha en litt grundigere forklaring, så se her og her, to publikasjoner fra EU-prosjektet EPOCA — European Project on OCean Acidification.) Og hvem sitter på toppen av næringskjeden? Det gjør vi, homo sapiens — det kloke mennesket — som ikke alltid fortjener artsnavnet. Vi spiser andre organismer, men ingen spiser oss. Mat fra havet danner livsgrunnlaget for mange hundre millioner mennesker.

Siden begynnelsen på den industrielle revolusjonen har surheten av verdenshavene (målt ved konsentrasjonen av H+-joner) økt med omlag 30%. Konsentrasjonen øker nå fortere enn noen gang tidligere i løpet av de siste 250 millioner årene. Denne figuren, henta fra samme nettsted, viser hvor mye metningsnivået for aragonitt kommer til avta fra 1865 til 2095 dersom dagens utvikling («business as usual») kommer til å fortsette så lenge.

AragoniteSaturation1865-2095 small

AragoniteSaturationColourCode

Figur 2

Endringene blir størst i nord og sør, for der er vannet kaldest og absorberer mest CO2.

Ca 1/3 av bioproduksjonen i havet foregår i de grunne kystfarvannene. Der finner vi også korallrevene, som er spesielt utsatte dersom forsuringa fortsetter og dersom temperaturen i havet fortsetter å stige.  Korallrevene i tropene har eksistert i over 200 millioner år. Om «business as usual» fortsetter, kan vi klare mer eller mindre å utslette dem på bare 2-300 år.

Men blir virkelig verdenshavene surere, synker pH-verdien? De siste tiårene har det iallfall skjedd:

HavetBlirSurere small
          Figur 3. Kilde: http://steigan.no/2011/09/17/hva-skjer-i-havet/

Noen påstår at dette er en falsk framstilling, siden det som skjedde før 1990 er utelatt. I en kommentar til innlegget Sist gang havet ble surt så fort… viser kommentatoren og klimaskeptikeren roaldjlarsen til en nettside som presenterer denne figuren:

Ocean pH after Wallace small

Figur 4

De blå x-ene viser pH-verdien. Den tjukke blå streken viser den rettlinja tendensen siden 1910, og den er som alle kan se, svakt stigende. Altså,  ingen forsuring! «Dette er nok en av skremselspropagandaen fra IPPC og deres medløpere,» som en annen av de klimaskeptiske kommentatorene til dette innlegget skriver, og mener tydeligvis at det er et argument. Men alle kan også se at siden ca 1985 har pH-verdien sunket. Om alt annet hadde vært konstant i hele perioden fra 1910, kunne den blå linja hatt noe for seg. Men slik har det jo slett ikke vært. Økende surhetsgrad i havet skyldes med all sannsynlighet at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt (og øker). Og den har økt kraftig de siste tiårene:

CO2-konsentrasjon small
   Figur 5. Kilde: PhysicalGeography.net

Da øker også opptaket av CO2 i havet (som Figur 3 viser), og havet blir surere siden det dannes kullsyre, H2CO3. Det er denne kullsyra som bryter ned koraller og skallet til skalldyr av alle slag.

Jeg synes det er underlig. Hundrevis eller tusenvis av høyt utdanna, skolerte og erfarne forskere har jobba årevis med dette. De er ansatt i en lang rekke vitenskapelige institusjoner som har brukt hundrevis av millioner på å undersøke hva som skjer i havet når det blir mer CO2 i atmosfæren. De gjør målinger, observasjoner og eksperimenter, analyserer data, utarbeider hypoteser og teorier. Men her nytter det ikke bare å synse og spekulere. En kommer ingen vei uten å lage store og komplekse matematiske modeller, som må analyseres, kalibreres, analyseres og testes. Når forskerne får modellene til å stemme, har de et verktøy til å skjønne hva som foregår og hvordan utviklinga kan bli ved ulike scenarioer. Hvorfor vil noen bruke penger på dette? Fordi utviklinga er foruroligende, og ingen skjønner fullt ut hva som skjer, hvorfor det skjer og hvor det vil ende. Men så er det noen som veit bedre, ja så mye veit de om dette at all denne akkumulerte kunnskapen og erfaringen bare kan avfeies med argumenter som:

«Ingen ting i dagens ufattelig stabile klimaet er unormalt, vel unntatt de «grønne» aktivisters tanketomme og stadige tåpelige skremmerier.»

«Siden han ikke refererer til tall (som vanlig for uærlige aktivister), eller studier som er fagfellevurdert, la oss se hva virkeligheten viser.»

«De fleste av slike skremselsrapporter fremkommer på grunnlag av synsing og bruk av mangelfulle datamodeller.»

«Tilbakekoblingsmekanismer forekommer overalt på planeten. Du kan være helt sikker på at havet ikke blir surt med det første.»

(Alle sitatene er fra kommentarene til Sist gang havet ble surt så fort…)

Men disse prosessene i havet er kompliserte saker. Opptaket av CO2 skjer i overflata. Skalldyr og koraller lever djupere ned. Temperaturen og saltkonstrasjonen varierer. Overflatevann blandes med det som ligger djupere, og de store havstrømmene fører store vannmengder verden rundt. Men disse svære strømmene går laaangsomt. Det tar hundrevis eller tusenvis av år før alt stabiliserer seg etter at det er brakt ut av likevekt. Så lenge CO2-nivået i atmosfæren var nokså konstant, fram til ca 1750, var kanskje surheten i havet i likevekt med atmosfæren. Men den raske veksten i CO2-nivået etter andre verdenskrigen har brakt systemet ut av likevekt. Som jeg har skrevet utførlig om i et annet innlegg, har den stabile geologiske epoken Holocen blitt avløst av Antropocen der foreløpig ingenting er stabilt, alt er i forandring og ingen veit hvor det vil ende.

Havet tar opp mer CO2, det dannes mer kullsyre, havet blir surere. Men dette motvirkes av at kullsyra brukes opp når kalsiumkarbonet hos skalldyra brytes ned. Det er ikke noe menneske gitt å synse riktig om dette. Det viktige er at havet tar opp mer CO2, som danner kullsyre og bryter ned kalsitt og andre mineraler. Nedbrytinga reduserer kullsyreinnholdet. Farten som disse to motstridende prosessene går med, varierer. Når de til slutt går like fort, er likevekta gjenoppretta. Men så lenge CO2-nivået i atmosfæren øker, og det vil det gjøre helt til utslippene er redusert til nær null, vil ikke dette skje. Om det lykkes å stabilisere CO2-nivået i atmosfæren, vil etter lang tid også surheten i havet stabiliseres, men neppe på det tidligere, stabile nivået. Hva vil da i mellomtida ha skjedd med livet i havet? Ingen veit, det er bl.a. det forskerne jobber med å finne ut. Men det kan de altså spare seg, ifølge disse utrolig kunnskapsrike folkene som veit alt dette så mye bedre.

.

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Ja bra artikkel. Og så lenge man har en media (Gatekeeper) som lever på markedets kjøpemakt og er eid av aktører som kun søker profitt i en situasjon der det er vanskelige økonomiske tider så er det kun mer tilvekst og konsum som er «religionen». Som en svensk miljøforsker hinta om så må det nok til noen større synlige miljøkatastrofer føre mange nok i dagens økonomiske elite litt rundt om tar tak i problemet kanskje.

    • Jeg veit ikke hva du tenker på. Men videoen viser slett ikke at CO2 forsvinner fra atmosfæren hver sommer, slik du og en annen kommentator til videoen hevder. Den viser bare at konsentrasjonen varierer mellom ca 380 og 390 ppm. Forøvrig kommenterer NASA figuren bl.a. slik:

      In the spring of 2014, for the first time in modern history, atmospheric carbon dioxide – the key driver of global warming – exceeded 400 parts per million across most of the northern hemisphere. Prior to the Industrial Revolution, carbon dioxide concentrations were about 270 parts per million. Concentrations of the greenhouse gas in the atmosphere continue to increase, driven primarily by the burning of fossil fuels.

      (http://www.nasa.gov/press/goddard/2014/november/nasa-computer-model-provides-a-new-portrait-of-carbon-dioxide/)

      • Filmen viser at CO» forsvinner fra atmosfæren og han forklarer at det er en tilbakekobling mellom denne og jorda. Det gjør han ved å si at fotosyntesen tar mye av CO» en i sommerhalvåret. Likevel akkumuleres det opp mer hvert år, sier ha.
        At fargestoffet skulle endre seg mellom 380 og 390 ppm er tvilsomt at de ville benytte seg av og er vel bare noe du har funnet på. Vi har sett flere slike fargekart som man har glemt saker og ting med. Kan du forklare mer om tilbakekoblingen?
        Her er en av de andre merkelige fargetegningene.
        http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/01/24/nasa-video-viser-verden-har-blitt-varmere

        Jeg betviler ikke at CO» nivået har økt men tror det kommer av ting vi kan observere på bakkenivå, nemlig økt plantevekst. Årsaken til dette kan man vel strides om. I tidligere tider var Oksygenivået i lufta mye høyere enn i dag og dermed også CO».

        • CO2-nivået varierer gjennom året, det er velkjent. Se http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/. Det synker 4-5 ppm om våren, og øker 8-9 ppm om høsten i et regelmessig mønster. I løpet av de siste 400 000 årene har det vært noen topper på ca 280 ppm, som var nivået før den industrielle revolusjonen (ca 1750). Men i stedet for å avta fra da av slik det har skjedd etter tidligere topper, har nivået fortsatt å øke, hittil opp til ca 400 ppm
          (https://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_dioxide_in_Earth%27s_atmosphere), uten tegn til utflating. Økt plantevekst vil binde mer CO2 og svekke veksten i CO2-konsentrasjonen. Det fins ingen annen rimelig forklaring på at nivået øker, enn vårt stadig økende forbruk av kull, olje og gass.

  2. Siden denne artikkelen tydeligvis ble skrevet som et supplement til forrige artikkel om temaet, og initiert av det faktum at det kom usedvanlig mange kritiske motinnlegg i kommentarfeltet under den første, kan det være på sin plass å minne om et par ting.

    Det ene er at dette er et typisk eksempel på ting som krever stor faglig innsikt av alle som føler seg meningsberettiget. Selv er jeg av den grunn overhodet ikke det. Og de som faktisk er meningsberettiget er ikke enige om fakta. Det er meget mulig at det for et allvitende vesen (eller for oss selv om noen år) vil være opplagt hvem som har rett og hvorfor, men den som påberoper seg et 100% ubestridelig standpunkt i denne saken har neppe full dekning for akkurat det foreløpig. Det finnes tilsynelatende både dønn seriøse og mer tvilsomme kilder ute og går på begge sider av diskusjonen.

    Det andre er det triste forhold at som en følge av massiv propaganda, løgn og bedrag i maktens regi, bekreftelsen av en del historiske begivenheter som faktiske konspirasjoner som ble forsøkt holdt skjult for det store flertall – og den smule paranoia som følger av alt dette, er det mange av oss som ikke tror på et kløyva ord som kommer fra noe som ligner «offisielt hold» lenger. Jeg kjenner folk som nå helt ukritisk og automatisk regner absolutt all informasjon som ren løgn dersom den står å lese i en «vanlig» avis, nevnes på NRK eller TV2. Det samme gjelder dessverre respekten for akademia, forskning og vitenskap. Helt uten egen faglig kunnskap avvises alt som løgn og en del av den store, overordnede konspirasjonen som ofte kaster sin mørke slagskygge over enhver forsøksvis konstruktiv debatt. Det er forsåvidt en deilig verden, siden frender og motstandere, sannhet og sprøyt er så krystallklart definert og det ikke lenger er rom for tvil. Men så enkelt er dessverre ikke.

    Steigan har vært rebell og systemkritiker i alle år, og han er stadig i gang, nå i et tidstypisk og relevant format i form av en god og seriøs blogg. Og siden hans grunnleggende mistillit til den etablerte makten er noe som deles av veldig mange hardcore konspirasjonsteoretikere og ikke minst deres lesere, er det nok mange av disse, kanskje litt overraskende for dem selv, siden flesteparten aldri var marxister i utgangspunktet, som i de siste har begynt å regne Steigan som en forbundsfelle i kampen mot alt fra reelle problemer til vindmøller. Men når det viser seg at han også kan finne på å formidle forskning som de fleste fagmiljøene stiller seg bak, da er det ikke et poeng i å forsøke å lære noe eller justere sine oppfatninger. Neida, da blir det viktigste med en gang med stor skråsikkerhet og lite argumenter å fortelle Steigan at her, her tok han feil. Jeg kan ikke se inn i hodene til andre mennesker, men jeg har en sterk følelse av at dette har mest å gjøre med at forskningen og redaktøren her ikke er helt unisone med de mest ytterliggående konspirasjonssidene.

    Det har kommet kritiske kommentarer på artiklene også fra folk som åpenbart har mer enn et minimum av naturvitenskapelig kunnskap selv, og dere får ha meg unnskyldt dersom dere føler dere forsøkt stigmatisert som konspirasjonsteoretikere med negativt fortegn i dette innlegget. Sånn teknisk sett er det forøvrig selvfølgelig ikke umulig å tilhøre begge kategoriene.

    Kanskje dere har rett. Kanskje havets bufferevne overgår alt man vet om dette i dag, kanskje er det uansett ikke et problem for hverken artsmangfoldet eller menneskene alene hvis havet forsures. Men siden det med all respekt ikke er mulig å være helt, helt sikker på at dette er problemfritt, hvorfor ikke heller bruke kreftene på å prøve å hjelpe verden å få bremset disse prosessene, sånn i tilfelle dere skulle ta feil? Det virker som en bedre strategi enn å gå inn for at ingenting trenger å endres på i dag – noe som i verste fall kan gi store problemer i morgen. Det er ingen forskning jeg har sett, hverken på konspirasjonssidene eller andre steder, som tyder på at det vil være direkte skadelig å handle som om forsuringen av verdenshavene eller skadelige mengder CO2 i atmosfæren var fakta, selv om dettte evt. skulle vise seg å være feil iflg. kunnskap vi i dag enda ikke besitter.

    At det finnes krefter som spekulerer i denne frykten (for å loppe oss for cash og selge oss god samvittighet) har faktisk ikke (nødvendigvis) noe med saken å gjøre.

  3. Jeg takker Pål Steigan og Erik Plahte for to artikler som gjør meg klokere.
    Selv har jeg langt fra vitenskapelig bakgrunn slik at jeg er avhengig av kunnskapsrike personer på dette feltet.

    Ellers så kan jeg ikke dy meg. Når jeg leser enkelte av kommentarene, spesielt til Pål Steigans artikkel, så får jeg samme opplevelse som når jeg følger med i debatter mellom personer med kunnskap om evolusjon og kreasjonister. Mange skråsikre personer uten verken kunnskap eller vitenskapsforståelse gjør at jeg mange ganger tilegner meg kunnskap på dette området på et underholdende vis (men alt med måte)

  4. Her er noko Havforskningsinstituttet skriv:

    Kjemi i ubalanse

    For ikke så mange år siden ble det spekulert på om opptaket av CO2 i havet kunne være en av løsningene på problemene med global oppvarming. Ved å øke opptaket av CO2 til havet på kunstig måte, kunne man kanskje redusere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Men opptaket av CO2 til havet viser seg å ha andre virkninger. Karbon i havet foreligger nemlig i flere former enn gassen CO2, og de ulike formene av karbon er knyttet sammen gjennom kjemisk likevekt. Økt tilførsel av CO2 endrer mengdene av de øvrige formene av oppløst karbon. Én av virkningene er at det fører til ”havforsuring”. Begrepet ”havforsuring” er imidlertid lite dekkende, og faktisk ganske misvisende, for det egentlige problemet med virkningene på organismene i havet, først og fremst fordi havet aldri vil bli surt. Overskudd av syre skjer først når surhetsskalaen pH kommer under 7, og havet vil i framtiden aldri få en lavere pH-verdi enn 7,5 – selv under de mest dramatiske scenariene for utslipp av CO2. Det egentlige problemet er at ett av de to byggestoffene for kalk i havet, karbonat-ionene, reduseres. Man kan si at økt CO2 ”spiser opp” de verdifulle karbonat-ionene. Dette fører til kalktæring for de organismene i havet som danner kalkskall. Det gjelder både noen av organismene fra planteplankton og fra dyreplankton, og det gjelder i sin helhet alle organismer av skjell og koraller.

    http://www.imr.no/temasider/klima/fns_klimarapport/karbonkjemien_i_havet/nb-no

  5. Vi nordmenn med så lite dyrkningsjord burde vært særlig forskrekket over disse scenarioene, så avhengige vi er, og ikke minst kommer til å bli, av fisk. Sammen med atomavfallet som hoper seg opp, er forsuringen av den alvorligste arven vi etterlater oss.

    Nå kan mye tyde på at vi går inn i en endelig resesjon: http://ourfiniteworld.com/2015/04/15/putting-the-real-story-of-energy-and-the-economy-together/

    Det er bra for livet i havet, men forstemmende med tanke på at vi kanskje ikke får råd til å ordne opp i atomavfallet. Derfor må dette gjøres nå!

  6. Det er håpløst og vi gir oss ikke?
    Det er mange som blir bekymret når det kommer troverdige rapporter om en nær forestående kraftig rask nedgang i artsmangfoldet på jorden, store raske klimaendringer og store endringer i havets økosystem. Alle de tre nevnte katastrofene er angivelig menneskeskapte og udelt negative. Vi blir fortalt at vi er forpliktet til å gjøre noe med de tre katastrofene og det er nødvendige med enorme endringer raskt for å kunne reversere effekten av dem. Mange av forslagene går ut på kraftig endring i forbruksmønster og at de som ikke nyter godt av våre levestandard i dag må gi avkall på å oppnå den i fremtiden. Jeg er gammel nok til å ha blitt innprentet på 1970 tallet at menneskeheten kom til å både oppleve en katastrofal oljemangel i løpet av noen få tiår og en global uløselig matforsyningskrise før år 2000. Begge krisene har ennå ikke inntruffet i den scala som ble spådd og innenfor den tidshorisonten som ble spådd. Verden opplever i dag en rekke problemer som kan nyttes til at det produseres for mye olje og gass. De neste store væpnede konfliktene i verden blir trolig om å få åpnet nye markeder for nord amerikansk olje og gass. Mange av de som var mest høyrøstede om at vi var nødt til å gjøre noe drastisk med de kommende krisene hevdet at kun redusert vekst og redusert forbruk kunne hindre katastrofene. Få av forbruksendringstiltakene som ble foreslått på 1970 tallet ble gjennomført i stor scala. I tidsrommet 1990 til 2012 har antallet underærnærte i verden gått ned fra 19% til 12%. Fra 1995 til 2012 har fornybar energi ikke økt sin andel av det totale energiforbruket og det er ikke nedgang i kjøttkonsumet som har reddet verden fra hungersnød, men smartere bruk industrialisert landbruk. Disse erfaringene har gjort meg litt skeptisk til skrekkscenarier og de som mener redusert vekst er løsningen.
    Det skader ikke å være føre var, men det må være et rimelig forhold mellom føre var tiltakenes kostnad og det de forsøker å forhindre. Det er også liten grunn til å tro at hverken privatperson eller regjeringer er villig til å redusere levestandarden kraftig for å unngå en mulig katastrofe i fremtiden. De mange som tror verden blir et bedre sted fordi skatteplanleggeren og mangemillionæren Bono blir sponset med en gratis Tesla sportsbil er nok dømt til å bli skuffet. Ti år med grundige avisartikler, demonstrasjonstog, underskriftsaksjoner, earth hour og klimakonferanser ser ikke ut til å ha noen stor effekt på det samlede CO2 utslippet i verden. Mye tyder på at eneste føre var tiltakene som har en realistisk sjanse til å bli gjennomført er de tiltakene som erstatter noe dyrt og skadelig med noe billigere og mindre skadelig. Selv de mest ihuga kommunistene skjønner at arbeiderklassen neppe lar seg hverken lokke eller kures til å delta i en revoulsjon som har redusert levestandard som hovedformål. Jeg har større tro på at skadelige klimaendringer kan forhindres med karbonfangst i stor skala enn at Kinesiske byboere frivillig gir avkall på drømen om en SUV. Kanskje er det kun forbedret teknologi og kapitalismens profittjag som kan finne de nye renere energikildene og lønnsomme metodene for å fjerne de skadelige utslippene fra eksisternde energiproduksjon. London var i ferd med å drukne i hestemøkk, før det skjedde ble de reddet av undergrunnsbaner og kjøretøy med forbrenningsmotorer. Jeg tipper og håper vi vil se en lignende utvikling i vår levetid.

    • På 1970-tallet var ikke klimaskadene og forsuringen på dagsordenen, tvert imot mente mange, også forskere, at vi beveget oss inn i en ny istid. Skrekkscenarioene har alltid vært mange, men den viktigste, «The Limits to Growth», har hittil vist seg å holde stikk: http://3.bp.blogspot.com/-BWB2lNv5k_s/VR-EDdUpZeI/AAAAAAAAcEY/GNXdxGDexyA/s1600/limits-to-growth.jpg

      Egentlig har vi ikke nådd «peak oil», men «peak finance», det er derfor verden nå tilsynelatende flyter over av olje og andre råvarer. Det er dette som er poenget til Tverberg, som jeg har lenket til ovenfor. Eivind Berge sier det slik:

      «Hvis leonardokuppelteorien stemmer, vil det se ut for folk flest som om alt er mulig helt til nesten ingenting er mulig. Slik kan singularitarianerne tro på sin vidunderlige fremtid helt til siste slutt. Og den mest realistiske skildringen jeg har sett av hva overlevende kan vente seg i etterkant av kollapsen, er vel filmen «The Road».»

      Berge la igjen følgende kommentar til Tverbergs artikkel:

      «If Gail is right, we only have a few months or years to invest in anything, so it is too late for nuclear power even if it could have worked. The financial limits we are running into will put an end to more investments in nuclear and renewables and fossil fuels at the same time, because everything depends on the same financial system. Apparently the middle of 2014 was the turning point:

      That’s when we reached global debt limits and oil prices started to decline. And I have to say things feel really different now. Gail’s ideas are not just theories anymore, but reality. The system is already irreversibly broken; people just don’t realize it yet because they are suffering from collective amurilexia.

      «We are now in the period when many people still believe everything is going well. Oil prices and other commodity prices are low—what is “not to like”? The answer is that the system is not at all sustainable—profits of oil companies and other commodity businesses are down, just as wages of common workers in developed countries are down in inflation-adjusted terms. Companies are cutting back in investment in oil production. Soon oil production will drop. With lower oil supply, the economy will face huge challenges.»

      Forresten er det ikke sant at ikke mange av skrekkscenarioene har blitt virkelighet (egentlig eksternalitetene av vår livsstil, som vi er så flinke til å skjule i vårt daglige liv): http://www.kulturverk.com/2015/04/13/globalt-fotoprosjekt-om-overbefolkning-og-overforbruk/

  7. Mer om de bieffektene som venter oss fra kjernefysisk avfall, som et resultat av det pågående kollapset:

    «The problem is if the spent fuel gets too close, they will produce a fission reaction and explode with a force much larger than any fission bomb given the total amount of fuel on the site. All the fuel in all the reactors and all the storage pools at this site (1760 tons of Uranium per slide #4) would be consumed in such a mega-explosion.

    In comparison, Fat Man and Little Boy weapons dropped on Hiroshima and Nagasaki contained less than a hundred pounds each of fissile material – See more at: http://www.dcbureau.org/20110314781/natural-resources-news-service/fission-criticality-in-cooling-ponds-threaten-explosion-at-fukushima.html

    A typical 1 GWe PWR core contains about 80 t fuels. Each year about one third of the core fuel is discharged into the pool. A pool with 15 year storage capacity will hold about 400 t spent fuel.

    To estimate the Cs-137 inventory in the pool, for example, we assume the Cs137 inventory at shutdown is about 0.1 MCi/tU with a burn-up of 50,000 MWt-day/tU, thus the pool with 400 t of ten year old SNF would hold about 33 MCi Cs-137. [7]

    Assuming a 50-100% Cs137 release during a spent fuel fire, [8] the consequence of the Cs-137 exceed those of the Chernobyl accident 8-17 times (2MCi release from Chernobyl). Based on the wedge model, the contaminated land areas can be estimated. [9] For example, for a scenario of a 50% Cs-137 release from a 400 t SNF pool, about 95,000 km² (as far as 1,350 km) would be contaminated above 15 Ci/km² (as compared to 10,000 km² contaminated area above 15 Ci/km² at Chernobyl).

    http://belfercenter.hks.harvard.edu/publication/364/radiological_terrorism.html

    We have thousands of these ponds around the world. It really does not matter if we had 1 or 100,000 more spent fuel rods to the ponds.

    Because when the existing storage systems fail when we collapse back to a primitive state, we are all dead.

    Now you have you answers at to a) why the PTB are doing everything possible to kick the can and b) the PTB are doing absolutely nothing to prepare for economic collapse.»

    http://ourfiniteworld.com/2015/04/03/gail-in-china-report-3/#comment-55815

  8. Veldig og bra artikkel.
    Viktig at fagfolk er aktive i denne diskusjonen.
    Hvor ble det foresten av terjejlarsen, – han var jo så kjekk i barten.

  9. Er korallreva faktisk på veg til å bli vekke? Tildømes dei norske korallreva. Og har skaldyr no vanskar med å lage skal. Kvar går Ph grensa for dette, og når vil havet gå over denne ph grensa? Havet vil truleg ta opp Co2 i mange år, Jamvel om Co2 utsleppa går ned. Kva vil ph i havet i framtida bli, dersom Co2 utsleppa ikkje aukar meir? Ein kunne tru det var forskerar som hadde reikna på dette.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.