Agent Orange, kjemisk krig mot et folk – angivelig for «demokrati»

10
Effektene av USAs kjemiske krigføring

Det er i dag, 30. april 2015, 40 år siden Vietnamkrigens slutt. Jeg møtte den tidligere nestlederen i Unge Høyre, Per Danielsen, i Dagsrevyen for å diskutere Vietnamkrigen. Han presterte i full alvor å hevde at USA kjempet for demokrati i Vietnam, og det etter at NRKs reportasje hadde fortalt at krigen drepte flere millioner vietnamesere. Danielsen var blant dem som gjennom Komiteen for Syd-Øst Asia stor på fortauene og ropte «Bomb Hanoi» mot oss som demonstrerte mot Vietnamkrigen. De fikk det da også som de ønsket da USA i jula 1972 gjennomførte den store bombekampanjen mot Nord-Vietnam. President Richard Nixon ville helst ha brukt atombomben, men Henry Kissinger fikk ham i stedet til å satse på en massiv bombing fra lufta med sikte på å drepe «et par hundretusen». (Så fikk han da også fredsprisen.)

Effektene av USAs kjemiske krigføring
Effektene av USAs kjemiske krigføring

Ved dennee førtiårsmarkeringa er det på sin plass å minne om USAs kjemiske krigføring i Vietnam. Mellom 1961 og 1971 sprøytet amerikanske fly ut 75 millioner liter med plantegift over jungel og jordbruksland i Vietnam, Kambodsja og Laos. Målet var å fjerne løvverket i jungelen og å ødelegge jordbruksavlingene for å ta fra geriljabevegelsen beskyttelse og mat. Faktisk var ødeleggelse av avlinger en viktigere sak for USA enn det å ødelegge jungelen.

Å føre krig mot et folks matforsyning er en opplagt krigsforbrytelse i tillegg til de andre krigsforbrytelsene USA begikk under Vietnamkrigen. Danielsen sa i Dagsrevyen at da han besøkte Vietnam i 1972 var han «fullt klar over» denne bruken av plantegifter.

Mest kjent av disse plantegiftene var Agent Orange, som ble produsert av Monsanto og Dow Chemicals. I følge regjeringa i Vietnam ble 4 millioner mennesker utsatt for den kjemiske krigføringa og av dem fikk 3 millioner helseskader, og svært mange har dødd av skadene. Dette omfatter også barn av dem som ble direkte rammet. Den dag i dag fødes det barn med alvorlige deformasjoner på grunn av de genetiske skadene som giftstoffene har ført til. (Se denne bildereportasjen fra Associated Press, men vær klar over at den inneholder sterke bilder.) Fortsatt er jorda i de verst utsatte områdene så forgiftet av dioxin at det følger næringskjeden fram til dem som spiser landbruksproduktene og fører til nye skader.

Dette ble altså gjennomført i demokratiets navn, og det er fortsatt folk i Norge, og naturligvis i USA, som forvarer dette.

Agent Orange har ført til mange alvorlige tilfeller av misdannelser (Foto: Associated Press)
Agent Orange har ført til mange alvorlige tilfeller av misdannelser (Foto: Associated Press)

 

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Siden jeg er gift og bor i Nha Trang kommer dette tett innpå meg. Min kone opplevde bombingen av Hanoi i 1972, Flere døgn, dag og natt med tett bombing fra kjempeflyene B72. De knuste alt. Boliger, sykehus, skoler, vann og-strømnett ødelagt. Jernbanen ødelagt. Broer over over Den røde elv knust. Tusenvis av mennesker drept, barn, ungdom, voksne og eldre. Syke som friske.

    Fram til 1975 støttet Norge denne umenneskeligheten, disse krigsforbrytelsene. Senere støttet Norge Pol Pot regimet mens de satt i FN med dertil følgende boikott av Vietnam. Norsk utenrikspolitikk har dårlige linjer og fortsetter i dag – noe den aktive bombingen av Libya beviser.

  2. 1. Dette er våre allierte!
    2. Hvorfor hentes stadig frem «Holocoast» som historiens krigsforbrytelsei media? Her er det noen som vil styre vårt fokus.

    • «Det foregår også en akademisk debatt om begrepet folkemord, et begrep som først ble tatt i bruk av Raphael Lemkin i 1944, og som er nedfelt i FNs konvensjon om folkemord fra 1948. Her heter det blant annet at folkemord er «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». Den norske akademikeren Ragnar Næss er blant dem som mener utryddelsen av armenerne Tyrkia sprang ut av krigstilstanden og ikke oppfyller kriteriene for folkemord. Hans posisjon er ikke et forsvar for det som skjedde, men basert på en «trang definisjon» av folkemord, som i praksis innebærer at bare nazistenes jødeutryddelse og massakrene på tutsi-befolkningen i Rwanda faller inn under definisjonen.

      Debatten skyldes blant annet at begrepet «folkemord» enkelte ganger brukes ukritisk om ethvert angrep på en folkegruppe basert på deres identitet. Begrepet er dermed i ferd med å bli utvasket og svekket.»

      https://vindheim.wordpress.com/2015/04/22/folkemordet-pa-armenerne/

      • Nasjonalsosialistene hadde da ikke til hensikt å utrydde jødene? Hvorfor da sykehus og underholdning i konsentrasjons leirene?Hvorfor var det da fritt for jøder til å emigrere til Palestina fra 1930 – 39? ( men stoppet av England som forlangte stadig høyere inngangsbillett.)
        Jøder ble sett på som femtekolonister, og måtte interneres. På samme måte som japanere i USA fra 1942, da USA og Japan var i krig.
        Men som en del av demoniseringen av nasjoner som truet verdens økonomiske rentebaserte slave-system, er det nok viktig å holde denne myten levende.

  3. Norske MTB’er – «Nasty», som USAs militære kalte disse Colin Archer-konstruerte båtene – deltok i Vietnamkrigen.
    Jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Tjeld-class_patrol_boat

    Norske soldater deltok også, som i Korea.
    Jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Nordmenn_i_Vietnamkrigen

    Takk til Steigan som holder fast ved fakta om Vietnam-krigen, og holder rede på (noen av) ettervirkningene.

    Skremmende hvordan Vietnam-revisjonismen får grep: I USA hylles nå Vietnam-soldatene systematisk ut fra deres «patriotisme». Slik vris fokus vekk fra folkemord på minst 3 – 5 millioner mennesker – til å handle om ca. 58.000 døde USA-«patrioter».
    Jf. http://www.counterpunch.org/2013/03/07/the-battle-still-rages-over-what-vietnam-means/

    For en sykt brutal kultur å måtte leve og delta i. Tidvis fysisk vondt å tenke på – all den smerte som unødig påføres andre av særlig oss NATO-USAntere, med ca. 2/3 av verdens totale militærbudsjett årlig.
    Jf. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_military_expenditures

    «Opp alle jordens bundne treller!»

    Ha en sterk 1. mai!

  4. Vi feirer arbeidets dag i dag.
    Det er arbeidet, hoder og hender, som gir et samfunn velstand og frihet.
    På tross av at de som styrer verdens slave-økonomiske system, vil kaste verden jevnlig ut i stadige «kriser» for å stoppe velstandsbyggingen og nasjonenes egen-kontroll. -Med rentene og verdensvaluta som det viktigste våpenet.

    Et system som gjør at vi kaller det «dårlige tider» når stabburene begynner å bli fulle, priser og lønninger synker og vi burde få mer mer fri tid for den enkelte. Fri fra statlige og private godseiere.
    Og «gode tider» der vi mangler det meste og må arbeide 24/7, priser og lønninger stiger. Med konstruerte motsetninger, klassekamp og streiker der vi løper omkapp med Faan for å tjene en tier. ( Mens bakmennene slår seg på lårene og ler.)

    • Begrepet velstand slik vi i dag tolker dette blir meningsløst i en framtidig verden: http://www.peakprosperity.com/crashcourse

      Det beste vi kan håpe på er å bevare vår frihet. Dette kan kun skje gjennom det ultimate demokrati, hvor vi demokratisk fordeler den lille velstanden som blir tilbake for evt. etterkommere.

      «Det finnes ikke noe bærekraftig alternativ nå: ikke noe som heter miljøvennlig energi i dag, fordi ENERGIEN VIL BLI BRUKT TIL Å TJENE PENGER GJENNOM ØKT PRODUKSJON OG FORBRUK, den erstatter ikke olje/gass: AVSKAFFELSEN AV FATTIGDOMMEN I VERDEN VIL TA LIVET AV OSS ALLE. “VERDISKAPING”. Mennesket ALLTID netto forbruker, VI KAN ALDRI SKAPE FLERE ØKOSYSTEMTJENESTER, VI KAN BARE BRUKE DEM OPP!!! VI MÅ BRUKE SÅ LITE SOM MULIG!!!!! DETTE MÅ ORGANISERES SÅ STORE SAMFUNN KAN BLI BÆREKRAFTIGE!!!!» – Terje Bongard

      «Lærdom nummer 1: Kampen om Sannheten er viktigere enn alt annet. Kampen om å vinne diskusjonene er en jungel av hersketeknikker. Debatt handler om posisjonering og status, evolvert fram av makevalg. Per Degn vinner over Erasmus Montanus når tilhørerne er kunnskapsløse, og det er sjelden mulig med opplæring eller å slå opp hva en vet. For å unngå konflikter snakkes det ofte om at “spørsmålene er viktigere enn svarene, jo mer vi finner ut, jo flere spørsmål oppstår osv”. Å være “åpen” er en strategi som viser status. Vi tar dette opp i kapittel 7.

      Dessverre er grunnlaget for å foreslå bærekraftige samfunn basert på å forstå de medfødte følelsenes bruk og formål, og deres plassering i hjernen. Når dette fornektes blir det bare synsinger igjen. I søknaden fokuserte vi på den viktigste: Pengefølelsen. Troen på at vi kan leve av pengedataene når ressursene svinner.

      Samarbeid: Jeg forsøkte å få Edvard og May Britt Moser med på laget som fagpersoner innen kartlegging av hjernemekanismer, men de har fullt fokus på forskningen sin. Det finnes spesialister på nevroøkonomi, eksempelvis Gemma Calvert, og andre.

      Lærdom nummer 2: Om en skal foreslå noe som er utenfor det bestående, må en ha beredt grunnen først i form av gjennomslag i “opinionen”, det vil si det må bli en snakkis som gjør at det bestående ikke kan late som ingenting.

      Når en ser lærdom 1 og 2 sammen er det lett å bli motløs. Her kommer imidlertid situasjonen menneskeheten er i inn i bildet: Fremdeles er det bare å fly på ferie over hele verden og handle mat om man trenger, hvor som helst. Man føler seg trygg mot fattigdom og vold stort sett, og det virker fornuftig å spare penger fremdeles. Når det tetner seg til, drivstoffprisene begynner å hindre transport (Aftenposten antydet at bilæraen vil gå mot slutten allerede om et tiår), kan det åpne seg muligheter for å få fram forslaget i søknaden vår.» – Terje Bongard

      Jeg tenkte på å gå i 1.-mai-tog i år, men det virket som om kampen for lokalsykehuset blir den viktigste. Jeg støtter selvsagt dette, men er skuffet fordi det ikke ble noen faner mot NATOs krigshissing i Ukraina og ingen faner for avskaffelsen av kapitalismen, for å erstatte denne med IGD (Inn-Gruppe Demokratiet).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.