– Norge tilfreds med at Jarosj er tatt inn i varmen

5
Dmitro Jarosj på Maidan

Norge tilfreds med at høyre­eks­trem milits­le­der er tatt inn i varmen i Ukraina, skriver ABC Nyheter:

Den norske regjeringen er tilfreds med at høyreekstreme Dmitro Jarosj har blitt del av overkommandoen og militshæren hans del av det offisielle forsvaret i Ukraina.

– Men vi vil følge opptredenen hans nøye, skriver statssekretær Bård Glad Pedersen (H) i Utenriksdepartementet på spørsmål fra ABC Nyheter.

Det kan være fordeler med Jarosj sin inntreden i Ukrainas forsvar, går det frem av uttalelser statssekretæren  kommer med:

– Dmitro Jarosj har hatt kommando over et betydelig antall frivillige styrker. Det er viktig at ukrainske myndigheter nå har kommet et skritt nærmere å ta kontroll over disse styrkene og overføre myndighet fra selvoppnevnte kommandanter til offisielle myndigheter, skriver han i en epost til ABC Nyheter.

Så nazi-ledere og drapskommandoer blir Norges nye partnere i Ukraina. Man lurer jo på hva slags planet Høyre og Bård Glad Pedersen er på når han sier:

– Vi forventer at regjeringen i Kiev holder fast ved sin politiske visjon om et inkluderende Ukraina og at Jarosj som ansatt i generalstaben vil måtte følge de samme prinsippene og verdiene. Presidenten og regjeringen vet de blir målt på dette, skriver statssekretæren til ABC Nyheter.

Det «inkluderende Ukraina» blir for eksempel demonstrert slik.

Les også: Folkemord, fascisme og førerkult i Ukraina.

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. «Vi forventer at regjeringen i Kiev holder fast ved sin politiske visjon om et inkluderende Ukraina »
    – Dette er – om noe – det mest diskvalifiserende og hårreisende naive jeg har hørt fra norsk politisk hold siden APs Ane Sofie Tømmerås uttalte seg i Stortinget om salg av HV-mauserne på nittitallet.
    Hvis dette virkelig er regjeringens reelle oppfatning og ikke bare løgn for offentligheten slik jeg antar, så er det helt på linje med den «forutseende utenriksledelsen» i 1940 og det brukne geværs politikk på tredvetallet.
    Hvis man kunne stille folk for Riksrett for dumhet og inkompetanse, så burde det gjøres nå.

    «Man lurer jo på hva slags planet Høyre og Bård Glad Pedersen er….»
    – Jeg vil bare følge opp med at dette er Regjeringen samlet og ikke Høyre… Dessuten ligger som alltid «utenrikspolitikken fast» som politikerne sier ved hvert valg. Det betyr at dette er alle de etablerte partienes linje, muligens med unntak av Rødt, men Klassekampens skriverier om Syria, Ukraina og de fleste NATO-kriger tyder dessverre ikke på det.

    «Fredsrørsla» er noen få mennesker her i landet på tvers av politiske skillelinjer. Kartellpartiet og nytelsessjuken er å takke for det nesten totale fravær av realisme og fornuft i vårt land.
    Du fortjener en stor takk for at du virkelig har forsøkt å få fornuftens stemme til å bli hørt, Steigan.

    • ««Fredsrørsla» er noen få mennesker her i landet på tvers av politiske skillelinjer. Kartellpartiet og nytelsessjuken er å takke for det nesten totale fravær av realisme og fornuft i vårt land.
      Du fortjener en stor takk for at du virkelig har forsøkt å få fornuftens stemme til å bli hørt, Steigan.»

      Tiltredes. Bloggen er i så måte et forfriskende pustehull, sitt ofte dystre budskap til tross.

      I tillegg til kartellpartiet og nytelsessjuken må vi til det kjedsommelige gjenta at midstrømsmediene svikter sin oppgave, og derfor også står på tiltalebenken. Men delvis kan grunnen til det manglende folkelige engasjementet også være det som er noe av en elefant i rommet, både her og overalt ellers hvor lignende diskusjoner kan finne sted; at folk sitter på hver sin tue og bekymrer seg, men ikke aner hva de skal gjøre.

      Steigan og hans gamle politiske kumpaner hadde forsåvidt et svar på dette spørsmålet tilbake på 70-tallet, og det innebar at man måtte bruke vold for å fjerne det gamle til fordel for det nye.
      En lokal kommunistisk revolusjon/ et statskupp er vel i dag ikke hverken særlig sannsynlig, mulig, eller ønsket av spesielt mange. Og de filosofiske og etiske spørsmålene og paradoksene som ligger i muligheten for å bruke vold for begrense vold er gamle og fremdeles ikke entydig løst. Uansett, det virker på ingen måte som om det er denne bloggens hensikt å mobilisere til noe slikt, og om noen skulle ha slike ønsker, hva enten ideologien var kommunisme eller noe annet, ville det neppe bli diskutert åpent her. Alt sammen selvfølgeligheter vil jeg tro, og mest nevnt i retorisk hensikt fra min side. Men så lenge det hverken er aktuelt med vold, eller på noen måte er klart hva som så skulle komme etterpå dersom vold kunne brukes for en maktovertakelse – eller hvordan dette ville kunnet ha noen positiv innvirkning på den spente geopolitiske situasjonen, er det ikke lett å se hva man kan gjøre som monner litt.

      Alle forslag mottas med takk.

  2. Dette begynner å bli bisart, befinner verden seg i et parallellunivers for øyeblikket eller har alle fornuftige intellekt forlatt oss? Jeg skjemmes og tenker med gru hvordan historien vil dømme oss hvis dette får fortsette.

  3. At folk sitter på hver sin tue og ikke helt vet hva de skal gjøre, er nok en ganske treffende karakteristikk. Markedsliberalismens poeng er jo nettopp å rive ned alt som fins av fellesskapsfølelse; hver mann for seg sjøl. Det farlige med det er naturligvis at når klassefellesskap blir undergravd på denne måten og folk blir fremmedgjort fra hverandre, er det åpnet for det falske «fellesskapet» fascismen representerer. Fascismen er ingenting annet enn markedsliberalismens ytterste konsekvens.

    • Ja, den undergravingen har de lykkes bra med, og fascismen ligger i enden av linja og gløder om kapp med barbariet.
      Å vekke de store masser av velstandsbedøvede nordmenn, andre vest-europeere og kanskje tilogmed amerikanerne i antall nok til å danne en folkebevegelse med noen som helst politisk kraft, synes som en veldig treg prosess, for å si det mildt. Og i verste fall har vi svært dårlig tid. Det typiske er nok at hverdagen må bli ganske mye verre og krisepreget for mange fler før det skjer, og da er det strengt talt mye vanskeligere å gjøre noe. En felles forståelse av situasjonen og ny klassebevissthet må springe ut av denne felles nøden, og det tar også tid, og det er absolutt ikke sikkert at en slik bevissthet faktisk vil være konsekvensen. Nevnte barbari og hensynsløs kamp om knappe ressurser er like sannsynlig så lenge søvnen har vært såvidt dyp, og fascismen lurer i så fall igjen rundt hjørnet.

      Det er ikke meningen å oppgi alminnelig idealistisk og politisk arbeid etter demokratiske spilleregler her, men det har ikke akkurat manglet på dette i fortiden heller, og spillet er dessuten rigget og brakt til en tilstand der all opposisjon kvernes ned og absorberes av systemet. Fagforeninger og freds- og miljøbevegelser finnes, men de har liten eller ingen potens i dag, og absorberes også ofte effektivt. Den internasjonale solidariteten er snart et glemt begrep, erstattet av en diskusjon om antall flyktninger vi kan ta inn etter koloniseringen, imperialismen, intrigeringen og bombingen. Det er, i hvert fall for denne enkle sjel, vanskelig å se hvordan de tradisjonelle snegleprosessene skal bli det som snur noen skute nå eller i en overskuelig fremtid.

      Etterlyser fremdeles handlingsrettede forslag. Redaktørens utrettelige arbeid med kilder og oversettelser, pluss fortreffelige analyser i artikler såvel som i mange kommentarer er en framifrå begynnelse og et viktig bidrag til bevisstgjøring, men så hva? Jeg har vanligvis ikke dårlig fantasi, men her trenger jeg hjelp. Politikerne våre er de de er og står for det de står for, selv om de ofte vrir seg som en ål for å slippe. Og de er visstnok lovlig valgt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.