Ukraina: Monsantos krig (ny utgave)

18

Ukraina har noe av den mest fruktbare matjorda på kloden. Det berømte svartjordsbeltet er har djup og næringsrik jord. Det er denne rikdommen Monsanto vil erobre for sine genmanipulerte frø. Og den juntaen USA har fått på plass i Kiev skal sikre at amerikansk biotech-giganter som Monsanto, John Deere og Dow Chemicals får det som de vil.

monsanto ukraina 2

Avtalene Pengefondet og Verdensbanken åpner opp

Ukraina er et land som strengt tatt er konkurs. Ukraina har knapt valutareserver igjen og bruker utallige millioner dollar på å ødelegge den østre delen av landet. Verdensbanken og Pengefondet har lovt å stille en kreditt på 17 milliarder dollar, som riktignok er langt unna de mer enn 40 milliardene landet trenger på kort sikt, men som gir kreditorene mulighet til å diktere betingelsene.

Kampen om ressursene

Konflikten i Ukraina dreier seg blant annet om landets naturressurser. Det omfatter uran og andre mineraler, og ikke minst om Ukrainas fruktbare jord. Landet har vært verdens tredje største eksportør av mais og femte største eksportør av hvete. Det ukrainske svartjordsbeltet har djup og næringsrik matjord. Bedre dyrkingsjord skal man lete lenge etter. Denne jorda er internasjonal storkapital på jakt etter å få kontrollen over. Denne kampen er ikke ny. Mer enn 1,6 millioner hektar (omtrent som Hordalands areal) er allerede solgt til utenlandsk agro-business. De største kontraktene har gått til selskaper i Luxemburg, Kypros (kanskje cover for russiske eller ukrainske oligarker) og Frankrike. Kina undertegnet en avtale i 2013 om å kjøpe 3 millioner hektar jord (omtrent på størrelse med Belgia, eller 5% av all matjord i Ukraina), men det er ennå uklart om denne avtalen blir iverksatt. (Les Land Grabs in the Black Earth: Ukrainian Oligarchs and International Investors.

Oligarkene ser landbruket som enda en kilde til profitt, og det er de som til nå i størst grad har tatt kontrollen over jorda. Ukrainas rikeste mann Rinat Achmetov eier store landområder, og det samme gjør oligarken Oleg Bachmatjuk, som er en av verdens største eggprodusenter. Hans selskap er registrert i skatteparadiset Kypros. Blant de største utenlandske eierne er US NCH Capital (400,000 ha) og Russian Ukrainian Agrarian Investments (260,000 ha). (Les: Land concentration, land grabbing and people’s struggles in Europe. (pdf))

Drastiske reformer for å legge til rette for utenlandsk agro-business

Med USAs foretrukne mannskap ved roret i Kiev er veien lagt åpen for internasjonal agro-business. Til nå har lovverket vært et hinder for et selskap som Monsanto, med det kommer høyreekstremistene i Kiev snart til å gjøre noe med, sterkt presset av Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og sine amerikanske «rådgivere». Ukrainsk lov tillater for eksempel ikke genmanipulerte produkter (GMO), men i integrasjonsavtalen med EU er det en passus som sier at begge parter skal «samarbeide for å utvide bruken av bioteknologi». Denne vil bli brukt for å få inn GMO. Eller som Michael Cox, forskningssjef i investeringsbanken Piper Jaffray: «Ukraina, og i et videre perspektiv, Øst-Europa er blant de mest lovende vekstmarkedene for produsenter av landbruksmaskiner som John Deere og frøproduenter som Monsanto og DuPont

Verdensbanken har allerede i flere år krevd i Ukraina må legge til rette for internasjonale investeringer i landbruket. I 2013 ble Ukraina valgt ut av banken som ett av ti land som skulle følges opp spesielt i det som kalles Benchmarking the Business of Agriculture. Sentral her er deregulering av frø- og kunstgjødselmarkedet. Nye lån fra Verdensbanken og IMF blir knyttet opp mot at Ukraina gjennomfører reformer som gjør det lettere for utlendinger å kjøpe jord, reduserer skattene fo slike investeringer og reduserer inspeksjonene (!). I mai 2014 ga Verdensbanken et lån på 1,5 milliarder dollar der en del av beløpet er rettet mot å skape omfattende reformer i landbruket. Banken sier sjøl om disse reformene:

… en del av de sosiale virkningene vil være vanskelige å kvantifisere. På kort sikt kan justeringene … komme til å ha negative virkninger på inntekter og sysselsetting og skape sjokk som kan ramme de fattige.

I Kiev har internasjonal agro-business og finanskapital en regjering som ikke viker tilbake for negative sosiale virkninger. I mai 2014 lovpriste Verdensbankens Jim Yong Kim Yatsenyuks regjering for å være «dedikert til å gjennomføre omfattende reformprogrammer i samarbeid med Verdensbanken.»

27. mai 2014 avslørte New York Times sannheten om den «generøse» kreditten fra IMF. «Vestlige interesser presser på for forandringer, store multinasjonale selskaper har uttrykt interesse for landbrukssektoren i Ukraina.» Og avisa avslørte at reformer i landbrukssektoren er en av forutsetningene for kreditten på 17 milliarder dollar, og at IMF tok sikte på «å øke investorenes tillit til Ukraina gjennom å fjerne byråkrati og ineffektivitet.»
J.P. Sottile skrev i artikkelen Corporate Interests Behind Ukraine Putsch om hvordan spesielt amerikanske multinasjonale selskaper har vært med på å støtte og drive fram statskuppet i Kiev i februar 2014. I artikkelen nevnes også U.S.-Ukraine Business Council. Eksekutivkomiteen i dette rådet er som en hvem er hvem i amerikansk agro-business og olje-, og våpenindustri: John Deere, Monsanto, Chevron, Westinghouse, Chevron, DuPont og Cargill.
Monsanto i Ukraina
Monsanto har hatt eget kontor i Ukraina siden 1992, og i følge presserapporter doblet de staben sin i 2012, og i mars 2014, bare uker etter at president Janukovitsj ble avsatt i det CIA-støttede kuppet, investerte selskapet 140 millioner dollar i en ny frøfabrikk. Du Pont har også økt investeringene sine nylig med sikte på å produsere sine Pioneer hybrider av mais til det ukrainske markedet, sier Jeff Rowe, Europa-direktør i selskapet. Det er Oakland Institute som legger fram dette i en rapport med tittelen: The Corporate Takeover of Ukrainian Agriculture.

PÅ sine ukrainske nettsider reklamerer Monsanto for sine DeKalb maisfrø, som de tilbyr med 10% rabatt til ukrainske bønder for å «støtte dem i dagens vanskelige situasjon». DeKalb er merkenavnet på selskapets genmanipulerte mais.

Monsanto Ukraine har lansert en kampanje under tittelen «Framtidas brødkurv», angivelig for å hjelpe bønder med å «forbedre sin livskvalitet» – med selskapets genmanipulerte frø, uten tvil.

I august 2011 avslørte WikiLeaks diplomatiske telegrammer fra USA som viser at US State Department har drevet lobbying over hele verden for Monsanto og andre korporasjoner innen agrobusiness som DuPont, Syngenta, Bayer and Dow. Food & Water Watch, som er en non-profit-organisasjon brukte telegrammene til å vise at US State Department fremmer GMO-industriens interesser og presser regjeringer til å endre lovgivning for å tilpassen lovene til industriens behov.

Gjennom kuppet i Ukraina, som State Department sjøl sto i ledelsen for, har de lagt til rette for at agro-business kan rive til seg en av de aller største premiene av dem alle, de rike svartjordsbeltet i Ukraina. Og IMF og Pengefondet sørger for å knytte lånebetingelsene til liberaliseringa. Og for å være helt sikre sender man millitære rådgivere, økonomiske rådgivere og får en tidligere ansatt i State Department innsatt som finansminister. Demokrati, heter det visst.

KampanjeStøtt oss

18 KOMMENTARER

  1. Det er så man kan gråte.
    Mest over verdens manglende reaksjon.

    «Verdensbanken har allerede i flere år krevd i Ukraina må legge til rette for internasjonale investeringer i landbruket. »

    Altså krevd!
    Så lurer man på hvem som er fienden.

    *De som styrer det økonomiske systemet styrer politikken, lokalt og globalt*

  2. «sosio-politisk amerikanske eliten søker å etablere sin kontroll over selve grunnlaget for menneskelig overlevelse»

    Denne eliten, hvem er det? Hvem gir disse menneskene/gruppene makt?
    Mennesker burde kunne bli så rike de vil for meg, – men hvorfor gi denne penge-rikdommen makt?
    Og hvordan får de beholde denne makten, på tross av politisk kamp, gode intensjoner om et bedre politisk system og demokrati («»).

    Jeg tror: fordi vi er fanget i den ut-delte forståelsen/innbilningen/fantasien om penger ( og renter!) sin rett til politisk makt.
    Hvordan kan det foregå, vi ( andre) vil jo det beste.?
    Vi er opplært i pengesystemets mystiske rett til styring. Også oss imellom og i eget samfunn.
    Og bakmennene får vi ikke lov til å diskutere,det er «hat-kriminalitet», og forstyrrer den «politiske kampen».

    • Henriksen,
      Som et apropos til kommentaren om penger og makt… Platons tanker om idealsamfunnet bestod jo blant annet av tanker om akkurat det. Hans løsning var at politiske ledere ikke kunne være rike og at ledere skulle leve i en slags askese. Salig Platon hadde et svært godt poeng der.

      • Det kan Platon bare drømme om uten inngruppas begrensninger gjennom handikapprinsippet. Derfor kan Platons ideer kun realiseres gjennom InnGruppe-Demokratiet!

        Takk for disse tankene! Jeg skal ta dem med meg i mitt videre arbeid for implementeringen av IGD, et vektig argument.

        • Nå har jeg antagelig ikke en god nok forståelse av hva ligger i InnGruppe-Demokratiet og handikappprinsippet.
          ( Forklar meg gjerne med egne ord.)

          Men:
          Hva hjelper dette hvis vår forestilling om penger/byttemidler er feil?
          Der vi gir penger makt, og evne til å skape verdier i seg selv?

          «– Det er frustrerende å se at nivået på sparekontoen står bom stille. Dette går ikke, sier Falkenberg. «
          http://www.aftenposten.no/okonomi/Rentene-i-Norge-er-de-laveste-pa-200-ar-7902996.html

          Vi tror at sparepenger skal «vokse» av å stå i banken. Akkurat som potetknoller og korn på akset?
          Nå for tiden er jo rentene omtrent riktige med inflasjon/indeks. Vi får tilbake samme verdi som vi låner bort.
          Og det er (kun) den underligheten at staten tar formueskatt av vår tilsidesatte innsats (sparing) som gjør at våre oppsparte midler reduseres, i dette tilfelle.
          ( Jeg antar at en slik frustrasjon er nødvendig en stund for at vi i neste sving blir godtar at rentene blir satt opp.)
          Vi får nok snart en periode der rentene «stiger» ( les: blir satt opp).
          Da blir vi «rike». «Pengene arbeider for oss». Hurra!
          Hvem betaler? Hvem er «kapitalister»? Hvem bedrar hvem?

          Hva hjelper det med nye samfunn-systemer når våre forestillinger er bygd på fantasi?

      • Hvor kan jeg lese mer om disse ideene av Platon? Det er jo fantastisk at vi i dag har verktøyet, IGD, for å kunne implementere Platons ideer. Det bør skrives artikler om dette. F.eks.: «InnGruppe-Demokratiet som forutsetning for Platons ideer om idealsamfunnet».

      • Jeg mener vel (allikevel) at ledere godt kan være rike, som vi alle kan/bør få lov til å være rike.
        Hvis vi er rike, i materiell forstand, og uten at hverken godseiere, statlige myndigheter eller andre kan ta fra oss denne tryggheten vi trenger, får vi større grad av forutsigbarhet og trenger ikke et oppskrudd forbruk, eller å «vise oss».
        Uforutsigbarheten i dagens system , med skatt/renter som plutselig kan øke og man blir hjelpeløs utlevert til alle som tror på denne makt/penge-læren ( og det gjør så og si alle), gjør at de fleste bruker for mye av livets timer for å «bli rike». Altså trygge. Helt naturlig.
        Men vi er også lært opp til en tenkning der penger gir makt, og at makt er rett.
        Om vi regner oss som kommunister eller sosialister, har vi en slik forestilling.
        I en slik forestilling blir vi hjelpeløse, og løper selv om kapp med Faaan for å tjene en seddel, mens vi angriper kapitalister(«»).
        Før vi våkner å ser denne forstillingen om penge-rikdom, ender det kun med at vi slåss med hverandre, – uten å henge bjella på katten . ( De som styrer dette systemet, og har «bygget reir i hodene våre».)
        Det morsomme er at den dagen vi ser denne vår overtro , mister bakmennene sin makt. Også bakmennene i vårt eget hode.

        Enn så lenge vil vi kaste folk ut av husene sine. Fordi de ikke har penger til å betale ( økte) renter (tall av tall) .
        Enn så lenge kan samfunn og kontinenter sulte midt i grøtfatet, fordi de «ikke har penger, kun arbeidskraft».
        Enn så lenge kan en regjering kjøpe innbyggere til å krige/drepe.
        Enda vi alle vil vel. ( «Det gode vi vil gjør vi ikke, det onde vi ikke vil, gjør vi».)
        Det er ikke ondskap som regjerer verden. Heller ikke mangel på politiske retninger/systemer som har det rette svar.
        Det er vår forveksling av fantasi og virkelighet.

        • «Det er ikke ondskap som regjerer verden. Heller ikke mangel på politiske retninger/systemer som har det rette svar.
          Det er vår forveksling av fantasi og virkelighet.»

          Åh, LITT ondskap er det vel også. Det skal ikke så meget til av den, vet du, når dumheten og latskapen bare lar den holde på. Bare det å – med sterk vilje og evne – kontinuerlig bidra til dumhetens utbredelse, altså f.eks. denne ulykksalige forveksling av fantasi og virkelighet, gjennom å spille på frykt og behovet for trygghet, troen på autoritetenes ufeilbarlighet, og på forfengelighet og misunnelse, samt gjennom utbredelsen av styrt, selektert, mangelfull og/ eller feilaktig informasjon (propaganda) – det er jo i seg selv rimelig ondt og manipulerende.
          Det er definitivt mitt inntrykk at både empatien og fornuften i verden har pådratt seg et snev av svartedauen.

          Dersom den i visse kretser utbredte oppfatning at mange av 0.01%’erne også faktisk er aktive i okkulte samfunn med en svært manipulativ og lite aktverdig agenda allikevel skulle vise seg feilaktig, har nevnte elite i det minste et seriøst imageproblem. For det kan se akkurat slik ut for et utrent øye.

          De som måtte mene at også de aller, aller ondeste blant oss også egentlig bare er offer for en misforståelse, og at de også ville hatt det best og sovet best om natta dersom de bare hadde konvertert til peace & love/ live & let live, tror jeg undervurderer ondskapens og kynismens mulige potensiale som drivkraft i menneskene.

          Legg så til en del ting man vet om oss:

          – Makt korrumperer. Absolutt makt korrumperer absolutt.
          – Dominerende, viljesterke og hensynsløse individer vil alltid overkjøre sine omgivelser. Alle systembaserte forsøk på å unngå dette vil bare kunne være delvis vellykket. Folk er fortsatt folk.
          – Mange får et sterkt personlig kick av kontroll.
          – Vold avler vold, ondskap avler ondskap.
          – Mye vil ha mer.
          – Faen vil ha fler.

          … og vi ser at kimen til ondskap finnes i oss alle. For noen er veien dit kortere og mer naturlig enn for andre, men for alle som vil være ærlig mot seg selv og omgivelsene uten å gi etter for «the dark side» er dette en daglig kamp med demoner.

          Heldigvis er det å gjøre godt og å fokusere mest mulig på det gode og positive også noe som gjerne baller på seg. Man skal ikke være naiv eller slutte å ta inn informasjon som med all grunn kan gjøre en redd eller trist (lese her på bloggen, f.eks.), men et godt tak i det som gir kraft og glede er viktig, også for den kamp vi aktivt må føre mot ond- og dumskapens regime.

          • «– Dominerende, viljesterke og hensynsløse individer vil alltid overkjøre sine omgivelser. Alle systembaserte forsøk på å unngå dette vil bare kunne være delvis vellykket. Folk er fortsatt folk.»

            Vi burde allikevel ha gitt MEDOSS en sjanse, kanskje ville man med denne modellen kunne overkommet, i alle fall så langt råd er, denne tendensen.

            http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

            Selv om dagens samfunn inkuberer psykopater i fleng, og det neppe er hyggelig å havne i inngruppe med 2-3 psykopater: http://www.levevei.no/2013/04/monsterprinsesser-og-andre-psykopatar/

            Dessverre har du rett i at makt korrumperer. Selv Steigan, som avkler alle disse drittsekkene som regjerer verden, ville blitt en like stor drittsekk med tilsvarende makt. Slik er det bare, dette er menneskets natur. Derfor trenger vi InnGruppe-Demokratiet.

          • Ondskap finnes nok, som en sykdom, hos noen få, enkelte.
            Frykt, og mistro til andre – og til seg selv, finnes hos mange flere. Også fantasi og forveksling.
            Det er ikke ondskap som gjør at fluene surrer rundt en lyspære i stedet for å orientere seg i forhold til sol og stjerner, og brenner seg til slutt til døde.
            Det er en forveksling.
            At mennesker vil bli rike, og trygge, er naturlig og ikke ondskap. Når vi bygger systemer som gjør at vi forveksler sollyset ( virkeligheten) og en lampe , heller ikke.
            Men alles kamp & systemer for å komme først til lampen er tragisk når det er solen vi bør sette vinkelen etter.

            *Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet — som en hard virkelighet at disse «bilder» styrer verden. Nekt nå ikke det at «pengene styrer verden». Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var «for mye flesk». Vi opplever at man slår mysen i kloakken «fordi det er for mye ost». Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge realverdiene (= de virkelige verdiene) for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså «bilder» som virkelighet Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og «våken» man er. Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger?*
            http://www.samfunnsliv.no/kunst-17.htm

  3. Artig at du lenker til en tekst av Bertram Dybwad Brochmann (- det er kun en hårfin grense mellom genial og gal, og knapt nok det). Jeg har nemlig i bokhyllen rett her bak meg et temmelig strøkent originaleksemplar av B. Dybwad Brochmanns «Fandens efterlatte papirer», Det frie samfunds forlag, Bergen – 1934, annet oplag, anskaffet på Steinerskolens julemarked en gang for rundt ti år siden.

    Hvor mye byr du? Kjøpesummen går i sin helhet til steigan.no. Bloggens redaktør har min epostadresse og får lov å gi deg den, men bud må først åpent legges inn her.

    • Ja, B.D.B. var nok en «reformator» tidlig 1900-tallet verdig. 😉
      Det var mange sterke krefter & meninger i overgangen 18-1900 tallet. En spesiell (spennende) tid både teknisk/teknologisk og filosofisk. Ser man opptak av både Thranmæl , Hitler og andre reformatorer/politikere fra den tiden, er det mye «høye stemmer & kraftig tale».

      Jeg kom borti B.D.B. og hans tanker i Oslo, på 1970-tallet, som 20-åring ( og «radikal») , og har fundert over disse tankene i mange år. Og blir mer og mer fascinert av hans tanker om «samfunnsøkonomi og to slags virkelighet». Siden jeg har en religiøs oppvekst (litt) har jeg også hatt stor glede av hans «Kunsten å lese bibelen». Og spesielt hans tanker om at kristendommen er ufarliggjort ved å gjøres om til himmelvendt religion, istedet for å se den som filosofiske tekster om samfunnsdannelse og psykologi.
      Og jeg lurer stadig på om det er ødeleggende eller oppklarende at hans tanker er så knyttet til «Kristus» og vår bibel. Det er lett å gå surr. Spesielt når disse tankene så voldsomt bryter med vår måte å se på både penge-økonomi og religion. Og som han selv skriver, så må kristendommen ( og ellers alle religiøse skrifter) leses utfra tidligere tiders forståelse av både «gud» og moral. Men når man leser hans skriverier må man nok ha i bakhodet den tiden disse også ble skrevet i.
      Men jeg synes han er vår tids mest nytenkende og spennende filosof, og kommer til å prøve på å re-skrive hans tanker en gang, «hvis jeg lever og har helsa».

      Jeg har de fleste av bøkene hans. Og synes vel ikke at boken du nevner er av de viktigste. Men ellers takk.
      Jeg synes ellers denne Steigans blogg er verdt å støtte, og gjør gjerne det, hvis det står på penge-støtte.
      – Men jeg går i stadig redsel («») for å bli kastet ut av kommentarspaltene og lagt i bann, her.
      Jeg har kommentar-forbud i de fleste nettaviser nå. Trist. Og det er kun fordi jeg stiller spørsmål og vil ha samtaler/avklaring. Gjerne også om 2 verdenskrig og «Holocaust». Jeg troller aldri eller skjeller ut noen. Men jeg synes det er viktig å få komme med egne fordommer, frykt, frustrasjon og naiv nysgjerrighet. En samtale som kun er en «riktig» akademisk øvelse er som regel uinteressant. Jeg mener at det er nyttig å diskutere absolutt alt, at vi burde være ferdig med bokbrenning ( og lenke-forbud), og at de aller fleste som har fascinasjon for en politisk/filosofisk retning som regel er interessert i å kjempe for et bedre samfunn- ut fra sin forståelse. Også om man har «rasistiske» eller «fascistiske» føringer. Det er gjennom samtale man vokser i erkjennelse. Alternativet er at det blir tanke-innavl og parti-politikk.

      Ola

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.