To kritiske artikler om Syriza

5
Hellas' finansminister Varoufakis og hans franske kollega Sapin

Valget i Hellas var uten tvil et stort nederlag for den europeiske eliten og et slag i ansiktet på dem som har redusert Hellas til en fattig koloni under den europeisk finanskapitalens kontroll. Men vil Syriza lykkes med å innfri de forhåpningene partiet har skapt? Her er to artikler av Takis Fotopoulos, som argumenterer for at Syriza kommer til å svikte løftene sine, eller allerede er i ferd med å gjøre det.

A major turning point in Greece for better or worse

1. februar 2015

There is no doubt that the Greek people’s vote in the January 2015 elections was a big slap in the face of the Transnational Elite, which was represented in Greece through all these years of the economic and social catastrophe imposed on the vast majority of the population by the infamous Troika (EU, IMF, ECB), as well as by its clients in the local elite. Yet, it was the same TE and its European component (the EU elite), which has destroyed the lives of the vast majority of the population in their effort to “save” Greece from bankruptcy.

Les hele artikkelen her.

Syriza’s climbdown or the end of the Left’s dream

4. februar 2015

In my article a week ago, following the victory of the Left in Greece under Syriza, I concluded that the two main options available to the new Government were: a) the road of submission to the demands of the Transnational Elite (TE) and the EU, with some concessions granted by the elites in exchange, and b) the road of resistance, which involves the immediate unilateral exit from both the EU and the Eurozone that will allow the introduction of strict capital controls and the re-introduction of the national currency, the nationalization of all banks including the Bank of Greece, the socialization of all key industries covering basic needs, as well as those involving the social wealth (oil, lignite, gold, etc.).

Les hele artikkelen her.

 

 

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Kanskje det demrer for noen nå?
    Hva Syriza kan se ut til å kunne håpe på,er et «Nytt EU,»med felles instramning for alle medlemmer.Både i Eurosonen og i resten av Unionen.Altså Europas Forenede Stater.Uønsket av befolkningene i medlemslandene.En «Sosial Union,» helt etter mønster og ønsker fra Civita-høgern i Norge,og den DØ-avkledde Allianse i Sverige,med Moderaterna,Centern,Miljøpartiet og en høytropende «venstreside» i spissen.Instramningene må (bare) fordeles bedre,så berger vi de gjeldstyngede banker,og deres Middelklassekunder-med sine ubetalelige huslån.Den gjeld,som hverken Hellas eller boliglånskundene kan betale,skal betales ved pyramidespill ,dårligere sosiale ytelser og pensjoner,deregulering av alt dom ikke lever etter det fallende markeds lover.

    En Folkefront mot denne politikk-for en Demokratisk Verdensorden,mot NWO-kan godt betraktes som en Borgerlig Demokratisk Revolusjonær Front.Ikke høyre/venstre,men mot EU og NATO.

    Behovet er større,for realisme enn utopisme.

  2. Så lenge de holder fast ved EU, er de fanget i det økonomiske nettet. Hvordan kunne det ellers ha gått?
    De kunne søkt støtte i BRICS, men skulle det monne, hadde det vært et omfang som hadde skapt rabalder i EU.
    Det har de ikke vist ryggrad til foreløpig.

  3. Kanhende Syriza har lova for mykje. Det å gå ut av Euroen vil koste enormt mykje. Tildømes vil det bli vanskleg å få nye lån om det trengs. Og Japan har i mange år klara å betale på ei høgare statsgjeld.

    I Dag og tid har Jon Hustad den 6. Februar ein artikkel om Bretton Woods som eg tykkjer folk bør lesa. Den kjem og inn på vanskane ein har i pengepolitikken no.

  4. «Kanhende Syriza har lova for mykje. Det å gå ut av Euroen vil koste enormt mykje. Tildømes vil det bli vanskleg å få nye lån om det trengs.»
    Hvorfor vil dette koste mye?

    Hvis man ikke tenker penge-økonomi, men et samfunns realverdier og tilgjengelig arbeidskraft.:
    Hellas er vel en nasjon som kan greie seg selv med egne krefter. ( Som alle samfunn bør/kan. )Det er det økonomiske systemet/pengetenkningen som lager vanskeligheter og fattigdom og «arbeidsløse» for Hellas – som for andre nasjoner.
    Det er produksjonen i eget land en nasjon skal leve av. Ikke i isolasjonisme, men i et vennskapelig samarbeid med andre nasjoner som er interessert i bytte av tjenester. Penger er jo kun byttemidler.
    Hellas kan antagelig produsere sin egen mat, og produsere turisme i bytte mot andre nødvendige produkter som ikke kan produseres hjemme. En omstilling, men også med muligheter til frihet, forutsigbarhet og stolthet over egne krefter.
    Dette ville ikke bety fattigdom. Og trenger heller ikke være «østeuropeisk stats-kommunisme» styrt ovenfra.
    Man trenger ikke en kamp mellom kapitalister og sosialister m.m. og politisk konstruerte motsetninger.
    Man trenger arbeidskrefter. Dette har Hellas. I tillegg til grødejord, sol og ønske om å bli så materielt frie som mulig.

    «alle -ismer og alle sekter, religioner og partier er uttrykk for menneskenes drømmeliv. I drømme slåss de om «den rette tro», «de rette styresmenn», «de rette bilder, symboler og teologiske systemer». I våken tilstand vil de oppdage at de alle vil det samme. Ja, Russland, Tyskland, England, Japan og Amerika vil også til sist det samme.
    http://www.samfunnsliv.no/kunst-17.htm

    Det er en underlighet når en nasjon ikke skiller mellom penger og virkelige materielle verdier, «arbeidsplasser» og virkelig velferdsproduserende arbeid.
    Da lager man forestillinger der man like godt kan «tjene» på å bygge ut administrasjonen / utgiftene
    heller enn å produsere brød og hus eller ligge på stranda og nyte livet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.