Våre verdier?

0
Stein Ørnhøi

Det er et anstrøk av selvgodhet over mye av det jeg hører og leser.

Jeg har følt et visst ubehag ved mange av reaksjonene på mordene i Paris. Ikke over at folk blir redde og tar til gatene i protest. Det er lett å forstå. Men når kommentariatet og den politiske eliten samles i stor samstemthet rundt forsvaret av «våre verdier», da føler jeg uro. Det er et anstrøk av selvgodhet over mye av det jeg hører og leser. For du behøver ikke være kristen eller ateist for å forstå at en ikke skal skyte på folk fordi en ikke liker hva de sier, skriver eller tegner. Også jøder, muslimer og hinduer er enige i det. Sikkert også en og annen kineser. Det som skjedde var en forbrytelse. Fransk politi gjorde en god jobb. Få sørger over at morderne er døde.

Men hva mener vi med våre verdier? Sett fra andre deler av verden vil nok mange ha seg frabedt vestlige verdier hvis det handler om utbytting, tvangskristning, dobbeltmoral, dronekrig og invasjoner av ymse slag. Det er nok ikke alle som har fått med seg at «våre verdier» i utgangspunktet var ideene fra den franske revolusjon. Kanskje heller ikke Erna og Jens da de i forrige uke vandret under Triumfbuen. «Frihet, likhet og brorskap» er en storslagen parole. Mange mener åpenbart at det først og fremst er ytringsfriheten det handler om. Men uten likhet og brorskap finnes ingen frihet. Heller ikke ytringsfrihet.

Da er det makta som rår. Økonomisk og politisk makt. Og militærmakt. Et skrekkeksempel: India har hatt ytringsfrihet siden de jaget ut sine vestlige verter for 65 år siden. India er fortsatt et sosialt despoti. For hundrevis av millioner mennesker i India finnes ingen frihet, likhet eller brorskap. Ytringsfrihet er ikke nok. Det blir også meningsløst å snakke om ytringsfrihet uten å ofre en tanke på hvem som har eiendomsretten til ytringsmidlene.

Fox News i USA er ett eksempel på at ytringsfriheten skjendes. Ikke fordi de sender den gørra de sender, men fordi det er mulig å bruke milliarder på å eie en TV-kanal for så å sende ut sitt eget politiske budskap. Slik også med Berlusconis medieimperium i Italia. Mens Edward Snowden må leve i eksil fordi han avdekket at hans hjemland USA lever i strid med «våre vestlige verdier».

Resten av verden er nok ikke så veldig imponert over våre vestlige verdier. I snart hver avkrok på verdenskartet har vi etterlatt oss blodspor. Men fortsatt driver vi og oppdrar alle andre i den rette lære. Den vestlige verdens føringsoffiser er USA. En gang et eventyrland. Her var alle like for loven.

Her hadde de til og med et skattesystem som var slik at hvis noen ble for rike så inndro fellesskapet det som ble uanstendig mye. USA var landet som ga alle rett til å tro og mene det de ville. USA var landet som støttet kampen mot Europas kolonivelde. USA var landet for frihet, likhet og brorskap. Derfor førte også USA kamp mot nazismen.

Verden er ikke slik vi tror den en gang var. Men troen på USA som den store ufeilbarlighet sitter fortsatt dypt. Mer i ryggmargen enn i hjernen, må vite. Avsløres tortur, får vi vite hvor enestående USA er som har ytringsfrihet og som derfor avslører torturen. Når Bush forbyr finansiering av prevensjon som kamp mot AIDS, så er alle imponert fordi det blir en åpen debatt. Og alle må jo forstå at et så stort og flott land som USA ikke kan være underlagt en internasjonal domstol og internasjonal rett.

Og at USAs høyreside ikke har forstått mer av klimaforandringene enn Fremskrittspartiet her hjemme, er naturligvis litt kjedelig. Men du verden, så de debatterer. De har jo ytringsfrihet, må vite. Litt for mange av oss har samme forhold til USA som vi alle har til Emil i Lønneberget; et «hyss» i ny og ne, men et hjerte av gull.

Verden forandrer seg mens vi tviholder i vårt gamle verdensbilde. Vi fortsetter å pleie politiske strukturer som var ment som svar på utfordringer i tidligere tider. NATO og EU er to tydelige eksempler. Vi tenker politisk fortsatt i øst/vest og venstre/høyre på samme måte som i 1945 mens vi marsjerer i Paris for vestlige verdier.

Franskmannen Thomas Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre» er en tykk og litt krevende bok. Men for oss som i vår ungdom prøvde oss på «Das Kapital», er «Le Capital» rene underholdningsromanen. Boka er et kraftig varsel om at verden ikke ser slik ut som vi gjerne tror. Likhet og brorskap har forsvunnet i den vestlige verden de siste tiårene. Vi har fått enorm arbeidsløshet og uanstendig store personlige formuer. Mens de uanstendige fortsetter å klage på skatten på arv og formue.

Det som ble bygd opp av sosiale ordninger etter de to verdenskrigene, vil forvitre, ja, kanskje ende i et nytt kaos, fordi de økonomiske forskjellene er i ferd med å bli for store. Dette er et rettferdighetsproblem, et likhets- og brorskapsproblem og derfor et demokratisk problem. Store forskjeller oppstår gjennom arv og kapitalakkumulasjon fordi det politiske høyre med stor og liten H har fjernet og forandret viktige deler av skattelovgivningen.

Piketty som er en fredelig fransk sosialdemokrat, advarer. Han er engstelig fordi tilforlatelige folk som Erna Solberg og den slags ikke ser hva som kommer. I all enkelhet skriver han at vi trenger å ta tilbake kontrollen over en finanskapitalisme som har mistet forstanden. Vår verden er inne i dramatiske forandringer, men vi vil ikke se det. «Frontlinjene forflytter seg raskere enn tanken,» skrev forfatteren Lars Saabye Christensen i et dikt allerede i 1979. Christensen var en klok mann allerede i ung alder. Men er frihet, likhet og brorskap fortsatt våre verdier?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.