Høyt spill ved Züricher See

0

Den sveitsiske nasjonalbanken sjokkerte valutamarkedene 15. januar 2015 med å koble sveitserfranc løs fra euroen. Resultatet var at alpevalutaen gikk rett til værs og at det ble enda mer synlig at euroen er overvurdert. Men først og fremst viser dette trekket hvor ustabil verdensøkonomien er akkurat nå. Ikke bare er oljeprisene halvert på et halvt år. Noe liknende skjer også med andre råvarer. I Hellas er et bank run i gang i forkant av valget og i Berlin klarer man ikke å hindre Den europeiske sentralbanken i å trykke euro i et desperat forsøk på å sparke økonomien i Sør-Europa i gang. Og året er bare så vidt i gang.

sveitserfranc

Valutakrigen

Den sveitsiske nasjonalbanksjefen Thomas Jordan gikk på talerstolen i bankens hovedkvarter i Zürich 15.01.2015 og annonserte at banken hadde besluttet å oppheve koplinga mellom sveitserfrac og euro. Til da hadde kursen ligget fast på 1,20 CHF for en euro. Talen var ikke før avsluttet før valutamarkedene svarte med å sende francen opp i én franc per euro. Jordan begrunnet tiltaket med at franc har vært ekstremt overvurdert, noe som har vært skadelig for sveitsisk eksport. Han sa også at banken ville forsterke sin politikk med negativ rente og sende den ned i -0,75% per 22. januar, eller altså at innskyterne må betale for å ha penger i banken. Kommentatorene sier at en grunn til at CHF har blitt så sterk er at den oppfattes som en trygg havn. Russiske og ukrainske oligarker har flyttet formuer til alpene, og det samme har antakelig også greske kapitalister gjort.

Amerikanske dollar har styrket seg gjennom 2014 og euroen har falt fra 1,40 mot dollar i mai og helt ned til 1,15 i midten av januar, altså 18%. Den sveitsiske francen har ligget midt mellom og sveitsiske eksportører har fått svi. Thomas Jordan og hans kolleger frykter tydeligvis at euroen skal klappe sammen og at Sveits vil bli sittende med tonnevis med verdiløst papir, så derfor denne frikoplinga. Den negative renta er ikke ment for å ramme småsparerne, sier Jordan, men for å gjøre Sveits mindre lukrativt som nødhavn for oligarkene.

Mario Draghi og den digitale trykkpressa

Den italienske sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi, sa for lenge siden at han ville «gjøre det som er nødvendig» for å redde euroen. Hjemlandet hans er økonomisk helt på knærne, og det samme er Frankrike. Matteo Renzi og François Hollande har krevd at de stramme budsjettkravene til ESB må slakkes og at banken må gi mer kreditt. I EU forventer nå alle at Draghi skal kopiere den amerikanske politikken med kvantitative lettelser, en politikk som The Federal Reserve nylig avsluttet. Det vil si at banken vil «trykke penger», eller øke ESBs gjeld gjennom å kjøpe opp dårlige papirer fra medlemslanda. I vår tid er det ikke lenger noen fysisk seddelpresse som er i virksomhet, man bare gjør en endring i sentralbankens database, og så vips er det liksom flere penger i omløp. Dette er en politikk som Angela Merkel og Bundesbank er sterkt imot. Fra tysk side hevdes det at dette betyr å gjøre den tyske riksdagen verdiløs, fordi den ikke lenger vil ha makta over Tysklands statsbudsjett. De ser det som et langt skritt i retning av en bankunion og som en vingeklipping av Bundesbank.

Bank run i Hellas

Tyskland har forsøkt å få grekerne til ikke å stemme Syriza gjennom å true med å straffe Hellas, samtidig som man har forsøkt å lokke med at man kan tenke seg å godta lettelser hvis grekerne er så vennlige å stemme slik Tyskland ønsker. Ingen av delene ser ut til å ha hatt den virkninga man hadde tenkt. Det gjør at man i EU har begynt å forberede seg på at Syriza vinner og at en ny gresk regjering vil forkaste nedskjæringspolitikken og kreve en drastisk nedskriving av den greske gjelda. Partileder Alexis Tsipras har sagt at når Europa kunne godta å avskrive store deler av Tysklands gjeld i 1953, så må jo Europa kunne gjøre det samme for Hellas nå. «Hellas var et av de landa som godtok en nedskriving av Tysklands gjeld den gangen,» sa Tsirpas med dårlig skjult ironi, og foreslo en «ny Marshall-plan for Europa».

Frykten for hva som vil skje etter det greske valget har begynt å gripe dem som fortsatt har penger på bok i Hellas, og to banker har allerede opplevd køer av kunder som vil ha ut pengene sine straks.

Blodrøde børser og råvarepriser i fritt fall

Til tross for alt snakk om bedring i økonomien har London-børsen falt 3,6% siste halvår, den spanske børsen 6,4% og Milanobørsen hele 8,5% (Wall Street Journal). «Det er sto uro under himmelen,» som en gammel kineser en gang sa. Wall Street fortsetter oppgangen, men uten at det er uttrykk for høyere aktivitet i USAs industri. Som kjent har oljeprisen siden i juli 2014 falt fra 110$ per fat til 46$ per fat. Men også andre råvarepriser faller. Metallindeksen på Metal Exchange i London har falt med 18% på et halvår. Ikke et så voldsomt fall som olje, men dramatisk nok. Kopperprisen har for eksempel falt og tatt med seg australske dollar, som i likhet med den norske krona er svært råvarebasert. Fra før av vet vi jo at både russiske rubler og ukrainske hryvnia har falt omkring 40 mot euro.

Prishoppet på sveisterfranc brukte bare 20 minutter på å slå ut i drastisk høyere gjeld for over 1200 folk i Stavanger-området. De hadde blitt fristet til å ta valutalån i sveitserfranc og måtte plutselig se at gjelda økte med 28%. Og året 2015 er bare så vidt begynt. Det har åpenbart langt mer å by på.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.