UKIP, Renzi og partipolitikkens sammenbrudd i Europa

20

Europeiske velgere har mistet tilliten til politikerne sine. Hva gjør de så? De gidder ikke stemme, slik 87% av velgerne i Slovakia gjorde ved EU-valget. De forlater til tradisjonelle partiene og går til populistiske bevegelser som Movimento 5 Stelle, slik 21% av italienske velgere gjorde. I Spania og Hellas går de til venstrebevegelsene Podemos og Syriza. Og de går til Front National i Frankrike og UKIP i Storbritannia.

protest spania

EU-valget: Bred mistillit til systempartiene

Etter seks år med nedskjæringspolitikk og massearbeidsløshet ble valget til EU-parlamentet en omfattende mistillitserklæring til systempartiene, ikke minst sosialdemokratene.

I Frankrike ble det høyrepopulistiske Front National valgvinner med 25,1% og seier i alle regioner unntatt Îlde-de-France og Ouest.

I Storbritannia skapte det høyreorienterte anti-EU-partiet UKIP jordskjelv ved å bli største parti med 28%.

I Danmark ble det innvandringsfiendtlige Dansk folkeparti største parti med 26,7%. Folkebevægelsen mot EU fikk 8,1%.

Høyreekstreme partier kom på tredjeplass i Østerrike, Hellas og Ungarn. I Tyskland fikk det EU-kritiske Alternative für Deutschland 7% av stemmene.

I Italia gikk komikeren Beppe Grillos Movimento 5 Stelle til valg på et anti-EU-program og fikk 21,1% av stemmene som neststørste parti.

I Spania fikk det nye venstresosialistiske partiet Podemos 8% av stemmene. På meningsmålingene i november 2014 er de oppe på 28,3%.

I Hellas fikk det venstresosialistiske partiet Syriza 26,5% og ble klart største parti. Sosialdemokratiske Pasok fikk bare 8% – bare såvidt foran kommunistene i KKE med 6%.

Er det en høyrebølge?

I EU-hovedkvarteret i Brussel oppfattes dette i hovedsak som en høyrebølge. EU-eliten oppfatter sin egen politikk som menneskevennlig, progressiv og riktig, uansett hvor forhatt den måtte være blant folket. Folkets motstand blir tolket som et uttrykk for dets tilbakeliggenhet, deres primitive populisme, deres snevre nasjonalisme eller deres høyrepopulistiske fremmedhat.

De systemlojale sosialistpartiene, som PASOK i Hellas, Parti Socialiste i Frankrike og PSOE i Spania blir med rette oppfattet som garantister for nedskjæringspolitikken, korrupsjonen og den nyliberale økonomien, og velgerne forlater dem i store flokker. I Frankrike taper PS arbeidervelgere i tradisjonelle røde byer til Front National, og dette blir tolket som at arbeiderklassen går til høyre.

Men er de gamle høyre- og venstremerkelappene tilstrekkelige til å forstå det som skjer? Er de ikke heller blitt skylapper som hindrer oss i å forstå det jordskjelvet som pågår?

Et blikk over dammen til USA understreker dette ytterligere. Der er det to partier som begge er kjøpt og betalt av the 0,01 percent community, og som nå har så liten legitimitet at på tross av den dyreste mellomvalgkampen noensinne gikk bare 1 av 3 amerikanske velgere til urnene. Meningsmålinger viser at Kongressen er mindre populær enn trafikkork, kakerlakker og rotfylling.

Eksemplet UKIP

United Kingdom Independent Party (UKIP) ledes av den tidligere børsmekleren Nigel Farage og hadde en ledelse som var dominert av det David Cameron (i en uttalelse han sikkert angrer bittert på) kalte fruitcakes. Partiet har sugd opp i seg deler av den høyreekstreme bevegelsen i Storbritannia og oppfattes av establishment som ytterste høyre.

Men velgerne ser det tydeligvis annerledes, for hvis vi skal tro meningsmålinger er UKIPs velgere i mange viktige saker mye mer enige med tradisjonelle venstrestandpunkter enn de er med sine egne ledere.

  • 8 av 10 UKIP-velgere ønsker at energiselskapene skal tilbake under offentlig kontroll. Når man ser på hvordan fattige og gamle folk sliter med å betale energiregningene sine til de private monopolene, er ikke det noe rart.
  • Nesten tre av fire UKIP-velgere ønsker re-nasjonalisering av jernbanen.
  • 84% av UKIPs velgere ønsker nasjonalisering av National Health Service, også et område der både Tory og New Labour har sørget for at private monopoler, som bare har til hensikt å tjene penger, kan flå sjuke og pleietrengende til skinnet.
  • To tredeler av UKIPs velgere ønsker betydelig økning av mistelønningene og reduksjon av toppsjefenes bonuser.
  • Et flertall av UKIPs velgere ønsker høy og progressiv beskatning av de rikeste.

Alt dette skrev Owen Jones i et åpent brev til UKIPs velgere i The Independent i januar 2014. Denne tendensen ble bekreftet i suppleringsvalgene i Rochester og Strood nylig, i følge The Guardian. I følge forskeren Matthew Goodwin mener 81% av UKIPs velgere at «storkapitalen beriker seg på vanlige folks bekostning» og et overveldende antall av dem mener at «det er en lov for de rike og en lov for de fattige».

For EU-eliten over hele Europa er standpunktet nei til EU ensbetydende med at man er høyreekstrem og sneversynt nasjonalist. UKIP er markant mot EU og oppfyller på den måten kriteriene. Men i Norge vet vi godt at et nei til EU i vel så stor grad er et venstrestandpunkt.

Eksemplet Renzi

Italias statsminister Matteo Renzi ser utvilsomt seg sjøl som en progressiv, sosialdemokratisk europeer. Men som den tredje italienske statsministeren som ikke er valgt er han utvilsomt elitens mann vel så godt som noen andre. At han frivillig og med entusiasme erklærer seg som tilhenger av folkemorderen Tony Blair sier forsåvidt nok, men la meg føye til hans behandling av fagbevegelsen høsten 2014.

Renzi har gått i spissen for en lov som han typisk nok kaller Jobs Act. I dette begrepet ligger det en nyliberal tankegang om at hvis man reduserer arbeidernes rettigheter, så skaper man jobber. Argumentet er så tynt at Renzis spindoktorer har funnet det best å gi loven et engelsk navn, et språk de fleste italienere fortsatt har et nokså fjernt forhold til. Italiensk fagbevegelse var i sin tid sterk og klarte å streike seg til en del beskyttelser i arbeidslivet. Dem er det nå milliardærene vil ha vekk, og dette har fagorganiserte over hele Italia streiket mot. De reformistiske fagforeningslederne er frustrerte over at Renzis «sosialdemokratiske» parti gjør noe sånt uten så mye å ha snakket med dem.

Men Renzi svarer dem arrogant og nedlatende: «Dere streiker – jeg skaper jobber!»

(I Italia kaller man ledelsen i PD for Nazareni, fordi de har hovedkvarter i via del Nazareno, «Jesusgata», så en venn av meg kommenterte denne replikken med bibelske henvisninger: – Nå er han ikke bare Nazareeren, nå er han også blitt Skaperen.)

25. november 2014 var JobsAct oppe til avstemning i deputertkammeret i det italienske parlamentet. Da forlot store deler av delegatene møtesalen, og bare 316 av de 630 parlamentsmedlemmene stemte for loven. Alle delegatene fra Sel (økologiske sosialister), Movimento 5 Stelle, Forza Italia, Lega og Fratelli d’Italia og 29 delegater fra Renzis PD forlot salen – altså nesten hele det politiske spekteret. Med ulike begrunnelser ville de ikke sitte med ansvaret for en høyst upopulær lov.

Sammenbrudd i tilliten

På ulike måter viser alt dette et sammenbrudd i folkets tillit til eliten i svært mange land. Folk ser at eliten har trukket opp stigen etter seg. Eliten har sikret seg enorme rikdommer utenfor enhver kontroll og den samme eliten har sørget for at folket ikke har noen reell innflytelse på store og avgjørende spørsmål. 28 millioner mennesker i EU er arbeidsløse. Hver fjerde ungdom, og i noen land annenhver ungdom, er uten jobb. Skatteinntektene skuffes over til banker som har drevet hasardspill på børsen. Militariseringa øker og velferdssystemene legges ned. Det er ikke det minste rart at folk er sinte og frustrerte, og at de enten gir blaffen eller stemmer slik de tror de kan ramme eliten hardest.

KampanjeStøtt oss

20 KOMMENTARER

  1. I dagens situasjon hvor velgerne ikke har noen reell innflytelse og derfor enten gir blaffen eller kun stemmer på partier i opposisjon til eliten, bør vi etablere et nytt demokratisk system hvor ALLE velgere har like mye innflytelse. Dette alternativet, kalt InnGruppe-Demokratiet (IGD) var Terje Bongard rede til å utrede: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

    Dette demokratiet, som ville blitt det ultimate demokrati, ikke et skuebrødsdemokrati, kalte forskningsrådet en utopi. Vel, vi ser nå hvorhen det bærer med dagens demokratiske system rundt omkring i verden. Det finnes kun et eneste argument for ikke å innføre IGD, og det er at produksjonen slik ville blitt underlagt demokratisk kontroll:

    «MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.»

    Terje Bongard sin kommentar til det alexandrinske mønster 37: http://www.patternlanguage.com/apl/aplsample/apl37/apl37.htm

    Elitene vil ikke slippe til IGD fordi DE da MISTER kontrollen over produksjonsapparatet. Ironien her er at får vi ikke kontroll over produksjonsapparatet vil også elitene til syvende og sist gå ned sammen med skuta.

    Her følger et lite innlegg som Bongard publiserte hos Kulturverk før siste stortingsvalg: http://www.kulturverk.com/2012/11/10/pa-parti-med-den-naere-framtida/

    På parti med den nære framtida?

    «Menneskets forbruk av den totale fotosyntesen på jorda er beregnet til mellom 30 og 50 % [1]. Det fører til at de fleste arter utenom mais, hvete, ris og en håndfull andre lever på lånt tid. Det ser ut til at forbruket av global planteproduksjon vil nå 100 % på 40 år. Det er imidlertid umulig. Da er det ikke noe mat igjen til andre arter enn oss, og vi vil dø ut fordi omsetningen i naturen vil bryte sammen. I løpet av denne tiden vil vi være flere milliarder mennesker mer, og olje og gassforbruket ha økt. Klimaendringene vil ha uante, men negative effekter på for eksempel plankton i havet. På denne bakgrunn publiserer Aftenposten 6.11.2012 en «innsikt»-artikkel som forteller at ved å gange lakseoppdrett og sjømatfangst med seks kan «verdiene» økes fra 90 til 550 milliarder. En industri som er avhengig av olje, og bruker mer mat til fór enn det kommer ut, anbefales å vokse til den skaller hodet i ressursveggen. Hvordan kan det være mulig å publisere denne oppdrettsreklamen som «innsikt»?

    Svaret er fordi det produseres penger. Politikere, forskningsråd og gründertiltak er enige om at verdiskaping er basert på lønnsomhet, det vil si produksjon av penger. Vi har skrevet flere kronikker om økonomi og ressurser, provosert fram av finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens utsagn i TV for noen år siden: «Nå har vi så mye penger at vi kan leve av dem til evig tid» (Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi). Dagens økonomi og kapitaleiere jobber i et vakuum, frikoblet fra virkelighetens matproduksjon, ressursmengder, arters resirkuleringer og livsviktig abiotisk gjendannelse av luft og vann. Framtidens mat, fiber, vann, fisk og kjøtt kan imidlertid verken måles i eller byttes i dagens penger. Det vi skal leve av må rett og slett finnes til stede i framtida. Nå tømmes disse ressursene i en ufattelig hastighet, og omdannes til harddisker med pengedata som vi pensjonister og våre barnebarn skal ete om noen tiår. Dette er et pyramidespill hvor alle vil tape. Det hjelper ikke å salte ned familieformuer i kunst eller eiendom: Når det blir tomt for det grunnleggende er det ingen som bytter Munch mot mat.

    Å forholde seg til slike perspektiver er et daglig ubehag for stadig flere, ikke bare biologer. Svært få journalister har våknet, merkelig nok. Vi har i boken «Det biologiske mennesket» (Akademika 2010) beskrevet denne galskapens bakgrunn i menneskeatferd og hvorfor den kan gå sin gang, og samtidig pekt på en demokratisk organisasjonsmodell som kan være en mulig udramatisk vei ut av hva som venter oss de neste tiårene. Neste høst skal det stemmes, men ingen partier har forstått alvoret. Venstresida er nesten borte, og de verdikonservative som er antikapitalister har heller ingen å stemme på. Det er på tide å danne et nytt parti nå.

    1. Vitousek, P.M., et al., Human domination of Earth’s ecosystems. Science, 1997. 277(5325): p. 494-499.»

    I artikkelen er lenket til essayet «Pengefølelsen – Hvis mat blir en knapphetsvare, har 2500 milliarder symbolkroner ingen verdi»: http://www.kulturverk.com/2012/01/07/pengefolelsen-hvis-mat-blir-en-knapphetsvare-har-2500-milliarder-symbolkroner-ingen-verdi/

    Det haster nå med å få utredet og implementert IGD i Norge, slik at vår nasjon kan bli et lys for verden. Folk er fortvilte, rådville og hjelpeløse, og slår seg derfor sammen med de mest ytterliggående høyreekstreme i rein desperasjon.

    • Eg trur Bongard og steigan tek feil på mange område. Tvilar på om eit inngruppe eller eit kommunist samfunn kan bli bra samfunn. I dei fleste grupper har ein veike og sterke personar. Dei mest taleføre og sterke tek då gjerne makta i gruppa. Ein kan sjå på norske partilag i kommunane. Det er gjerne menn i over 40 som styrer. I kommunistlanda såg ein også dette. Kor mange kommunistland hadde kvinner som øversete leiar? I hippietida var det ein god del kollektiv i vestlege land. Og i mange av desse såg ein dette: Dei sterke personane tok makta.

      • Dette er en reell innvending, og jeg har ikke noe forslag til oppbygging av et idealsamfunn. Jeg tar utgangspunkt i en del uløste problemer som kapitalismen har gjort verre. Videre vekst v betydning er en umulighet. Det gjør også at kapitalakkumulasjon stopper av seg sjøl. Så kapitalismen går i full stopp. Det kan føre til mange ting, for eksempel hungersnød i milliardformat og/eller barbari, alles krig mot alle. Den løsninga jeg tror er den eneste siviliserte/humane er en form for fellesskapssamfunn der produksjonen kontrolleres av produsentene, og der energibruken reduseres drastisk og der varighet og holdbarhet blir avgjørende. Hvordan dette skal se ut i praksis overlater jeg til framtidas mennesker. Det blir uansett ikke lett. Bongard har pekt på at vi er evolvert til å takle små samfunn. Den typen mennesker som kan forholde seg til globale problemer har det ikke vært behov for, så de er ikke blitt utvikla. Hvordan løse dette enorme problemet? spør Bongard, og han peker på inngruppa som et korrektiv og en referanseramme for å kunne utvikle økologisk holdbar handling. Jeg peker på muligheten for å kombinere dette i et nettverk av samhandlende kollektiver der premien for de aktive ligger i å styrke nettverket. Jo mer du bruker nettverket, jo bedre står du deg, og jo mer styrker du kollektivet. I boka Sammenbruddet peker jeg på eksempler på den typen sjølstyrkende kollektivisme, som fx bevegelsen for åpen kildekode. Men jeg er ingen utopist. Jeg sitter ikke med en mal for et framtidssamfunn. Det jeg peker på er at kapitalismen er kjørt, den driver menneskeheten mot avgrunnen. Skal dette problemet løses, må den erstattes med en samfunnsmodell som ikke har denne karakteren. Vil det la seg gjøre? Jeg håper det, siden jeg både er far og bestefar, men jeg vet det jo ikke.

      • Ja, jeg har også kommet inn på dette aspektet i min artikkel «Monsterprinsesser og andre psykopatar»: http://www.kulturverk.com/2013/05/15/monsterprinsesser-og-andre-psykopatar/

        «Sjølv er eg ein varm tilhengjar av inngruppe-demokratiet, slik dette er foreslått av humanøkologen Terje Bongard. Men viss det er slik eg trur at overflodssamfunnet og moderne samfunnsstrukturar fungerer som ein inkubator for utklekking av psykopatar, undrar eg kva for konsekvensar dette kan få for inngruppa? Er ein uheldig kan ein risikere å hamne i ei inngruppe med både to og tre psykopatar, neppe ei lukkeleg skjebne. Eg veit ikkje kva svar Bongard har på dette spørsmålet, men eg er viss om at det må diskuterast nøye før vi vonleg tek steget inn i inngruppe-demokratiet.»

        Allikevel gjør du samme tabben som dommerpanelet til forskningsrådet, du avviser noe du ikke har forstått eller gjort et forsøk på å sette deg inn i. Først og fremst ser du ikke de to sidene av handikapprinsippet, og hvordan omsorgen for de svake gir status i inngruppa. Er man en despot blir man neppe valgt oppover i inngruppe-hierarkiet.

        Så poenget med IGD er nettopp å hindre utskuddene i å ta makta. Pluss at alle føler de har reell innflytelse.

        Se gjerne foredraget fra Tankeranglingsfestivalen: http://www.kulturverk.com/2014/04/21/kapitalismen-fra-eit-gode-til-eit-vonde-og-vegen-vidare/

        Ellers er de tankene Steigan gjør seg svært interessante. Har du skrevet noe om dette interaktivt? Alle ressurser for å forstå mulighetene i nettverket mottas med takk.

        Bongard skriver i MEDOSS at det ikke er sikkert IGD lar seg implementere i praksis. Men la oss i det minste få utredet denne stammesamfunns-modellen!

        Ps! Når det gjelder handikapprinsippet og inngruppa tar selvsagt ikke Bongard feil. Dette er allment anerkjent evolusjonsvitenskap hvor man allerede har π-svaret med mange desimaler etter.

        Hvordan går det med den engelske utgaven av «Sammenbruddet»? Håper de kapitlene du har skrevet om nettverkssamfunnet kan publiseres hos p2p-foundation? Tror Bauwens vil finne dette svært interessant.

      • Av en eller annen grunn finner jeg ingen «press this» knapp eller «reblog»knapp på siden din. Er ikke dette en wordpress-side? Kan du se om du får ordnet det? Lettere å få spredd artiklene dersom det ligger en hurtigtast for dette. Jeg bruker wordpress selv og da pleier det vanligvis å komme et alternativ som lar meg reblogge eller press this.

        Glimrende Pål! Endringer skjer mens vi snakker.

    • Må absolutt si meg enig i dette. Har fulgt bloggen til Pål et par år og jeg ser nå på saker og ting med nytt og kritisk blikk.
      Men en kommentar til at folk ikke gidder å stemme (av ulike årsaker, én er vel at politikere og partier framstår som ei lik smørje, korrupte og betalte); jeg blir stadig overraska over at folk her hjemme på bjerget er sjokkert over at den blåblå regjeringa fører en blåblå poltikk. Ikke for at det såkalte «alternativet» er så til de grader annerledes, men allikevel.

  2. Begrepet «høyre»- (eventuelt «venstre»-) «ekstrem» benyttes ofte i politiske samtaler.
    Har noen her noen god definisjon på disse uttrykkene?

    Jeg tenker meg utrykket » – ekstrem» for politiske handlinger ( ikke så mye meninger) der (militær) makt utøves uten at et angrep er utført, og alle andre mottiltak er prøvd ut.
    ( Eventuell økonomisk krig/sanksjoner, med formål å ødelegge et samfunn)

  3. Kapitalismen modell idag funker dårlig ja.. Og tillit til eliten er nok helt vekk etter denne fiat fest og nå kommer en annen fest av et annet slag litt overalt, Konkurs fest og konflikter de lux.

    Fundering. Uansett parti tilhørighet og religion. Hva om at begynne med at partier har egen media uten gate keepers (støtte). Mer støtte til vanlig media så at media ikke påvirkes av markedets kjøpe makt så mye. Nye lover mot korrupsjon a la USA fast bedre *100000. Byte ut folket i ulike rettsystem om nødvendig i mange land og se over lovverk så at lovverk er anpasset en virkelighet med globale storforetak og overvåking bla. Staten er den som skaper penger ikke banker. Innse at tilvekst ikke kan vare religion. Dele universitets- og høyskolesystemet. Et som samarbeider med bedrifter og tar penger med mer. Et som forsker relatert til korrupsjon vedrørende samfunnsstruktur og får kun penger og jobb av samfunnet. Politiker får høyre lønn og tilbys jobb etter lang karriere av staten kanskje.. Se nede. Noe mer?

    https://www.youtube.com/watch?v=xe1d32I_wUY&list=PLrrSttp6Aha4qLeNWLsFjEFc9IbG07Ggu

  4. Steigan: «Men er de gamle høyre- og venstremerkelappene tilstrekkelige til å forstå det som skjer? Er de ikke heller blitt skylapper som hindrer oss i å forstå det jordskjelvet som pågår?»

    Her er du ved et sentralt punkt i nok en glitrende analyse. Du antyder en kode som må knekkes om man skal treffe med anlysen etter min formening. Det krever en viss kreativitet og tankens frihet aner det meg. Vi sitter fast i et eller annet gammelt slagg.

    Jeg har det kanske som deg: «det aner meg at det ligger noe her.»

  5. […] Ikke noe av dette blir noe bedre av en ødeleggende sanksjonspolitikk mot Russland. Over hele EU ulmer det nå et opprør mot EU-kommisjonen. Det tar seg form av at folk ikke gidder å stemme, slik som i Slovakia der bare 13% av velgerne deltok i valget til EU-parlamentet. Eller det tar form av høyrepopulistiske protestbevegelser. En grunn til at protesten går til høyre i EU er at nesten hele venstresida er og oppfattes som garantister for EU. (Jeg har opplevd flere ganger at italienske intellektuelle ser vantro på meg når jeg sier at protest mot EU er ei venstreside-sak i Norge. De oppfatter kritikk av EU som høyreekstremisme.) Velgerne strømmer til Front National, UKIP og Sannfinnene, men det viser seg ofte at mange gjør de… […]

  6. «Det vestlige demokrati»: Vår tids Messias, rir den vestlige verden som en mare. Det «skygger for sola».
    Lenin skrev kloke ord om forholdet mellom diktatur og demokrati. At det ene ikke kunne eksistere uten det andre og at begrepene bare hadde mening i et klassesamfunn.
    Er det ikke slik?
    Når ml-bevegelsen agiterte for proletariatets diktatur, ble det oppfattet som vold og terror, mens det Marks egentlig mente er etter mitt syn det som Pål er inne på: Produsentenes kontroll over produksjonen. Han snakket om et overgangssamfunn der den ene klassen skulle diktere. Ikke dermed sagt at andre klasser ikke skal ha demokratiske rettigheter på samme måten som kapitalistene i dag innrømmer oss demokratiske rettigheter av praktiske grunner.
    Oppskriften på å komme dit har ikke jeg.

Legg igjen en kommentar til Knut Strømfors Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.