– Vi ser slutten av oljealderen

8

– Vi ser slutten av oljealderen

– Allerede nå ser vi slutten av oljealderen, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets til E24.

– Vi har begynt på perioden der oljeaktiviteten ikke lenger er en vekstmotor. Dette vil utvikle seg slik at vi til slutt ikke lenger er en oljenasjon. Det blir en voldsom omstilling, sier Mork.

Handelsbanken slipper tirsdag sin halvårige konjunkturrapport, med oppdaterte prognoser for norsk økonomi.

I avslutningen av sin innledning i rapporten, skriver Mork:

«Dette dramaet har knapt nok begynt. Og selvfølgelig er det mulig at Norge igjen kan ha flaks og unngå det hele. Men politiske myndigheter bør forberede beredskapsplaner allerede nå».

I denne bloggen har jeg lenge forsøkt å få folk til å forstå at norsk oljealder er på vei mot slutten. Jeg skrev for eksempel for tre år siden at daværende oljeminister Ola Borten Moe tok fullstendig feil da han sa: «Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011.

Norsk oljeproduksjon nådde toppen i 2001, og er siden da blitt mer enn halvert. I 2011 hadde man pumpet opp 83% av den oljen som fantes på feltene. I stedet for å ta konsekvensene av dette og forberede tida etter oljealderen har Statoil med staten på slep mangedoblet investeringene på sokkelen, slik at de i år ligger på over 230 milliarder. Den blå oljeministeren Tord Lien har vært like ute av kontakt med virkeligheten som sin forgjenger og snakket så seint som 3. juni 2014 om en «økning av oljevirksomheten». Dessverre har samtlige medier i Norge fungert som rene avskrivningsbyråer for Statoil, så de har gjengitt sånt som dette fullstendig ukritisk. Men elefanten under teppet lar seg ikke skjule lenger, slik intervjuet med Mork viser. Som jeg har advart om tidligere, kommer så kapitalens svar på dette. Mork: «Det kan for eksempel være at vi må bygge ned velferdsstaten.»

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. 1. Elefanten i rommet, ikke under teppet.
    2. Bygge ned velferdsstaten og gi de rike skatteletter. Som de blåblå har satt igang med allerede nå… Usj. Og «bærekraftig utvikling er det smått med. Stadig skal det bygges milevis med firefelts motorveier før det bygges så mye som en kilometer ny jernbane (og da gjerne også bare som enkeltspor). Og buss er så kjekt og billig at trikk og trolleybuss, nei dét har vi ikke råd til.

    • 1. 😉 (Jeg elsker blandede metaforer.)
      2. De blå bygger ned velferdsstaten, og Ap kommer ikke til å bygge den opp igjen når de tar over.

      • 1. Ahh. Som kniv gjennom varmt gress! Man skal som kjent ikke skue hunden på hårene før bjørnen er skutt, ei heller skal man kaste sten når man sitter på bjelken i sin brors glassøye! 😉
        2. Hm. Ja, mon det, mon det… Nå må jo de blåblå moderere seg *litt*, dog. Hva Ap angår, så er jo Stoltenberg parkert i Bruxelles, og Støre, er han like ille? Men det er jo de rød-grønne vi må sette vår lit til, selv ikke de verste oljeglætte typene i Ap var så ivrige på skatteletter & stønadskutt som dagens regjering. Ja, jeg vet at Ap farer med mye fusk og fanteri, men av to onder osv…

  2. Det offentlege kan auke skattane eller spare på andre område enn velferd. Truleg er det ikkje fleirtal for å auke skattane. Dette ser ein i Sverige, der dei raudgrøne har store vanskar med å få auke skattane. Kanhende det er det Mork ser også. Diverre er det vanskleg å forstå Steigan og venstresida. I nokre artiklar skriv dei om ein farleg mangel på vekst og overskot i økonomien. I andre artiklar er veksten for stor skriv dei. Og co2 utsleppa for store. På venstresida skriv mange og om det rike Noreg som treng innvandrerar. Trur veldig få veljerar forstår venstresida. Og det ser ein og på meiningsmålingane. Rødt (og Steigan) har eigentleg ikkje nokon økonomisk politikk. Rødt vil styre forbruk og produksjon. I røynda seier ikkje det noko om kor høgt forbruk folk skal ha, eller kva som skal produserast.

    • Du har åpenbart ikke lest mine artikler om økonomi. Det er greit nok, men da kan du heller ikke uttale deg om min økonomiske politikk. Din kritikk rammer ikke meg i det hele tatt.

    • Personlig er jeg ikke så sikker på om Steigan lenger befinner seg på venstresida, da han synes å ha langt sterkere sympatier for allmenningheten enn for staten. Man trenger ikke være kommunist for å ønske kapitalismen ditt peppern gror. For et par år siden kommuniserte jeg en del med kommunisten Ross Wolf, og jeg kan med sikkerhet si at mange av Steigans synspunker ville fått ham til å se rødt. Som f.eks. tradisjonell arkitektur og permakultur, som Wolf syntes å ha et intenst hat mot.

      • «om Steigan lenger befinner seg på venstresida»

        Det kan vel hende at det også har noe med at Steigan fortsatt har forståelse for hva «statens klassekarakter» innebærer, mens en god del av den såkalte «venstresida» knapt nok har hørt begrepet og langt mindre forstår hva det betyr.

        • Jeg vet heller ikke hva «statens klassekarakter» betyr. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at uten inngruppa som styrende prinsipp for demokratiet, vil ALLE som får makt bli korrupte. Makt korrumperer, uansett hvilken karakter man hadde før man fikk makt: http://www.levevei.no/2013/02/episode-66-inngruppa-som-styrende-prinsipp-i-et-baerekraftig-samfunn/

          Steigan kunne sikkert stå imot bedre enn de fleste, men på et eller annet tidspunkt ville selv han korrumperes. For min egen del tror jeg at jeg ville dukke under av selvtilfredshet og nytelse raskere enn de fleste. Så sant jeg ikke sto ansvarlig for inngruppa!

          Personlig ser jeg det slik at IGD ville oppløse staten og markedet i allmenningheten, og samfunnet slik ville vende tilbake til menneskehetens urtilstand.

          Bongard sier det slik:

          «Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt.»

          Hvordan blir det i Norge framover ettersom konsumer-stimuliet avtar? Jeg tror reaksjonen vil kunne sammenlignes med den narkomane som ikke lenger får stoff.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.