2014: Varmeste september noen gang

42
  • Den kombinerte gjennomsnittlige overflatetemperaturen for hav og land i september 2014 er den høyeste som er målt noen gang for denne måneden.
  • Landtemperaturen for måneden var den sjette høyeste for september.
  • Overflatetemperaturen i havet i september 2014 var den høyeste noen gang for september – og den høyeste som noen gang er målt uansett måned.
  • Den kombinerte gjennomsnittlige temperaturen for hav og land for perioden januar–september var 0,68°C over snittet for det tjuende århundret og likt med 1998 som hadde den høyeste temperaturen som er målt for samme periode.

Kilde: NOAA

  • rekordvarm september
KampanjeStøtt oss

42 KOMMENTARER

  1. Mye disinfo og propaganda tilstede i disse debattene. Er derfor skeptisk til alt som har med «Global Warming» eller senere «Global Climate Change» å gjøre.
    Mener du vi kan feste tillit til disse tallene?
    I så fall, er dette som følge av oppvarming som allerede har funnet sted før 1998, eller står vi overfor en ny periode med oppvarming?
    Hvilke konklusjoner er det mulig å treffe?

    • Klimavitenskapen er ny og det er utrolig mye vi ikke vet. Å kjøre store klimamodeller krever ikke bare store datamaskiner og komplekse programmer, det krever også noe å kjøre dem mot. Vitenskapen har gjort enorme framskritt på 30 år, men fortsatt er det mange svakheter i modellene og teoriene. Slik er vitenskapelig arbeid. Det jeg kan si er at da jeg begynte å lese meg opp på dette omkring 1985 ble jeg kjent med sekretæren for Brundtland-kommisjonen, Lloyd Timberlake. Lloyd fortalte meg om kommisjonens funn når det gjaldt global oppvarming og jeg inviterte ham til Norge for å holde foredrag. Der sa han at mlimaet kom til å bli våtere, varmere og villere. Og han har fått rett. Vi opplever ting i Italia nå for tida som aldri skjedde før. For et par uker siden opplevde en landsby rett nord for oss en vannbombe på 400 mm nedbør på noen få timer, altså 20% av Bergens årsnedbør. Dette er ekstremt. Folk blir drept av dette. Avlinger blir ødelagt. Infrastruktur klarer ikke å holde unna. Dette er ikke hver for seg beviser på global oppvarming, men det er konsistent med teorien om global oppvarming. Hvis Brundtland ikke hadde bidratt til å spolere konklusjonene i den rapporten som bærer hennes navn, kunne verden kanskje ha begynt å gjøre noe vettugt den gangen i stedet for å fortsette som før.

  2. Klimaendringene kan være fremprovosert av tekonologiske aktiviteter, men kanskje ikke bare som følge av CO2 og andre klimagasser. Spraying i atmosfæren fra fly med nanopartikler av barium og andre metallforbindelser kan også være en årsak. Såkalte «chemtrails» er imidlertid ikke politisk korrekt å skrive om. Heller ikke den ellers så modige Pål Steigan vil gå inn i den debatten. Teknologien er imidlertid patentert i USA og har sannsynligvis vært i bruk å mange år. Men så var det dette med å samle bevis da. US 3813875: http://www.freepatentsonline.com/3813875.html US 3899144: http://www.freepatentsonline.com/3899144.html
    US 5003186: http://www.freepatentsonline.com/5003186.html

    • Det er drøssevis av debatter jeg ikke går inn i, faktisk de fleste. Jeg skriver ikke om ting jeg ikke vet noe om, eller der jeg ikke har noe å bidra med. Jeg gjør så godt jeg kan for å basere mine analyser på dokumenterbare fakta. Dette har ikke noe med mot eller feighet å gjøre. Det har å gjøre med en analytisk arbeidsmetode.

  3. Når det gjelder utviklingen av gjennomsnittstemperaturen på jorden så må man se det over flere år, mange tusen år. Det som skjedde i september er det mange eksempler av når man ser på helheten. Vi er inne i en periode med lav «sunspots» aktivitet fra solen, På vei inn i et nytt såkalt «maunder minimum». Det er kjent at jorden avkjøles i slike perioder. Det er også kjent at IPCC påstår at det har liten eller ingen betydning. Dette er det flere forskere som bestrider. Bl.a. forklarer dette at gjsn.temp. ikke har økt de siste 15 – 20 årene, men flatet ut. IPCCs halmstrå er at pga. klimagassene i atmosfærenb så går ikke gj.sn. temp ned som man kunne ha forventet av nedgangen i sunspot aktivitet. Nå går denne aktiviteten ytterligere ned i kommende år og vi får da se hvilken effekt det kan få. Videre er det kjent at det skjer en fangst av metan på havbunnens dyp og at det er mikrober som bidrar til at det skjer.. Det gjør at det frigis ikke metan til atmosfæren slik IPCCs modeller forutsetter, følgelig blir deres konklusjoner basert på dette feil. .Det er også kjent at av atmosfærens totale veksthusgasser er CO2 en liten del og samtidig er det et faktum at det vi mennesker slipper ut, utgjør på nivået promiller. Dette gjør at det er vanskelig for meg å tro på påstanden om klimaforverringen er menneskeskapt. Samtidig er det klart at CO2 i normale mengder i luften er ikke en giftig gass men nødvendig for plantelivet på jorda. Vi kan for lite om dynamikken i atmosfæren og interaksjonen med jorda og havet. Vi vet at vanndamp utgjørden viktigste delen av de såkalte veksthusgassene og at denne gassen bidrar til at det oppstår totrnadoer og sykloner som noen kommer inn over land og forvolder store ødeleggelser. Dette vil naturligvis fortsette å komme sammen med langvarige og voldsomme nedbørsperioder helt uavhengig om vi tilfører CO2 i atmosfæren eller ikke. Ekstremvær er ikke en konsekvens av menneskeskapt CO2.

          • Det er ikke som IPCC vil ha det til at det er enighet blant forskerne om årsaken til klimaendringer. Det jeg skriver i innlegget kommer fra forskere som er uenige med IPCC. De påviser bl.a. feil i IPCC forskernes modeller mm. Utfra det velger jeg som realist å tro at IPCC har feil om at klima endringer er menneskeskapt, noe de heller ikke har ført bevis for kun postulert som en antagelse.. CO2 fra mennskers aktivitet har ikke den minste betydning i sammenhengen. (redegjort for i innlegget). I flg. de som har greie på det utgjør CO2 i atmosfæren 7% av den totale veksthuseffekten. Som sagt utgjør CO2 fra mennskers aktivitet under 1 prosent av den totale mengden veksthusgasser. Dette finner du på nettet om du søker på CO2 og/eller greenhousegasses.

  4. Til Arthur Ellingsen:
    At det er vanskelig for deg å tro på at klimaforverringa er menneskeskapt, får vi bare ta til etterretning. Siden du mener at klimaforskerne tar feil, får du heller vende deg til dem med innvendingene dine. Det er ikke diskusjoner mellom lekfolk i kommentarspaltene til dagsaviser og blogger som avgjør dette spørsmålet. Det som teller, er ikke hva du og jeg tror, men hva klimaforskninga kommer fram til. Klimaforskning er naturvitenskap. Naturvitenskapelige resultater er det vanlig å akseptere. Det gjør vi om det dreier seg om fysikk, elektronikk, biologi, meteorologi, moderne genomikk eller astronomi. Vi gjør nok klokt i å akseptere resultatene fra klimaforskninga også, særlig når det er et overveldende flertall av klimaforskere som konkluderer med at klimaendringene skyldes menneskelig påvirkning. Denne konklusjonen er basert på mange års forskning fra tusenvis av forskere, tusenvis av vitenskapelige artikler, et omfattende datamateriale og et stort antall kompliserte, matematiske klimamodeller basert på kjente sammenhenger fra fysikk, kjemi, meteorologi, oseanografi, atmosfærefysikk og annen naturvitenskap. Naturforskere er likevel aldri skråsikre. Men vi har ingen bedre metode for å komme fram til så sikker kunnskap som mulig om naturen.

  5. «Natural sciences are the empirical sciences endeavoring to explain or predict nature’s phenomena», kan vi lese i Wikipedia. Klimaforskninga dreier seg ikke om hvorfor vi slipper ut klimagasser, men hvordan det fysiske klimaet reagerer på utslippene. Det er naturvitenskap.

    Det er ikke IPCC som trekker konklusjoner av klimamodellene. Det er det forskerne som gjør. IPCC oppsummerer og trekker konklusjoner fra deres resultater. At modellene er ufullstendige er ikke noe motargument. Enhver modell er ufullstendig i den forstand at det er uråd å ta hensyn til absolutt alt. Likevel er (matematisk) modellering en anerkjent metode som brukes i alle naturvitenskaper, og konklusjonene fra modellering er alt annet enn påstander og postulater. Forskerne tester modellene mot reelle data og bruker eventuelle uoverenstemmelser til å forbedre modellene.

    Hva med de modellene du baserer deg på? Er de feilfrie? Er det ikke noen som har påvist at de også er ufullstendige? Fantastisk — du vil ha oss til å tro at du baserer deg på fakta, mens tusenvis av klimaforskere kaster bort tida på ufullstendige og feilaktige modeller. «Det er feil at et overveldende flertall forskere som støtter IPCCs påstander», skreiv du. Du snur tingene på hue. Det er IPCC som baserer seg på forskernes resultater, ikke omvendt som du skriver. Sjekk opp http://www.desmogblog.com/print/7732, så får du se hvor feil du tar. Istedenfor å lytte til naturvitenskapen, baserer du deg på et bittelite mindretall, tildels sponsa av de store oljeselskapene og reaksjonære storkapitalister i USA som vil hindre klimatiltak for å verne sine egne økonomiske interesser. Les «Merchants of Doubt» av Oreskes og Conway om du ikke tror meg. Synes du ærlig talt disse folkene er mer troverdige?

    Ser du ikke at du slår deg sjøl på kjeften? «Gjentatte ganger påpeker kjente forskere feil i modellene…» Ja, ja, «mange sier at ….» er et utsagn som benyttes når man har sluppet opp for fakta argumenter.

  6. Det snakkes stadig vekk om «bevis» her. Vitenskapelige bevis skal fremskaffes etter det som kalles «Den vitenskapelige arbeidsmetode» som litt forenklet er beskrevet her: http://ndla.no/nb/node/75945. Er det noen som kan fortelle meg hvem som har fremskaffet slike bevis?

    Som regel nøyer man seg ikke med bare 1 undersøkelse. Helst bør det gjøres flere, uavhengige undersøkelser, gjerne av forskjellige forskere. Hvor mange flere enn IPCC hevder å ha utført en undersøkelse som viser sammenheng mellom menneskeskapte utslipp og økt global temperatur?

    Forskerens arbeid er for øvrig ikke ferdig selv om han eller hun har gjennomført en undersøkelse. Arbeidet må doumenteres. Dette er viktig, så jeg gjengir direkte fra boka «Vitenskapelig forfatterskap» av Ove Arbo Høeg:
    «Metoder og eksperimenter må beskrives slik at de kan gjentas av andre. Gi opplysning om antall eksperimenter, kontroller og annet som kan være av verdi for vurderingen av resultatene.»
    Kan noen fortelle meg hvor jeg kan finne beskrivelsen av PCCs metoder, ikke minst hvilke metoder de bruker for å fastslå noe med 95% sikkerhet?

    • Jeg skal prøve å svare på spørsmålene dine. Det går nok ikke an å bevise noe i naturvitenskapen. Det hefter alltid en usikkerhet ved resultatene. Modeller og teorier er jo noe vi har konstruert, de er ikke virkeligheten. Vi kan aldri være helt sikre på at virkeligheten oppfører seg i samsvar med dem.

      IPCC driver ikke egen forskning. De oppnevner grupper av forskere som gjennomgår alle relevante artikler i de vitenskapelige tidsskriftene, og oppsummerer og trekker konklusjoner fra dem. Relevante artikler er fagfellevurdert. Det vil si at når tidsskriftredaksjonen får inn et manuskript fra noen forskere, blir det først sendt til andre forskere som vurderer om det er vitenskapelig holdbart, om det er velskrevet og forståelig, osv. På grunn av rapportene fra disse forskerne vil redaksjonen enten aksepere artikkelen og trykke den, avvise den, eller akseptere den etter at forfatterne har skrevet den om. I 2013 ble det publisert over 2000 slike vitenskapelige klimaartikler med over 9000 forfattere.

      For å forstå et så komplisert system som klimaet, er det helt nødvendig å lage en matematisk modell for sammenhengene mellom viktige størrelser som lufttemperatur, CO2-innhold, havtemperatur, havstrømmer, solstråling, luftfuktighet og skydekke, vegetasjon og andre variabler som forskerne mener kan være viktige. Modeller består av en stort antall likninger som beskriver sammenhengene mellom variablene basert på kjente lover fra fysikk, kjemi og andre naturvitenskaper. Når en kjører modellen i en datamaskin, får en ut kurver som beskriver hvordan variablene utvikler seg med tida. Disse kurvene blir sammenlikna med de virkelige, observerte tidsforløpene. Om modellen ikke stemmer helt, må forskerne jenke på den, kanskje ta med flere effekter, og så kjøre modellen på nytt. Slik holder de på inntil de synes modellen stemmer bra nok. Som du skjønner, vil en modell alltid inneholde «feil». Forskerne kan ikke ta hensyn til alt, sammenhengene de tar med, er bare tilnærma riktige, så en modell kan alltid forbedres. Men trass i dette fins det ingen bedre metode enn modellering for å skaffe oss pålitelig kunnskap om komplekse systemer. Selv om en modell ikke er perfekt, er den bedre enn ingen modell. Den er det beste vi har. Modellering brukes i alle naturvitenskaper.

      Artiklene som IPCC bygger på, vil være av flere slag. Noen presenterer ny kunnskap om f.eks. effekten av skydekke, noen presenterer nye og bedre modeller, andre bruker eksisterende modeller til å beregne hvor mye temperaturen kan øke som følge av framtidige utslipp eller hva dette vil bety for havnivå, værforhold, landbruk, m.m. Spesielt viktig er det å analysere tilbakekoplinger: Mer CO2 i atmosfæren fører til at jorda blir varmere, polisen smelter, havet absorberer mer varme enn isen, så da blir det enda varmere, og enda mer is smelter.

      Det er ikke lett å lese vitenskapelige klima-artikler om du ikke er skolert i naturvitenskap. Dessuten tar de fleste tidsskriftene betalt om du vil laste ned en artikkel. Men noen er åpent tilgjengelige, f.eks. denne: http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/370/1974/4365.short. Du kan laste den ned ved å klikke på Full Text (PDF). Basert på en etablert modell analyserer forfatterne følgene av ulike utslippscenarioer.

      IPCC har forklart hvordan de jobber, se http://www.ipcc.ch/organization/organization_procedures.shtml. De kan nok ikke alltid konkludere med 95% sannsynlighet, men vurderer usikkerheten i prognosene slik det er beskrevet der.

  7. Mr Coleman said he based many of his views on the findings of the NIPCC, a non-governmental international body of scientists aimed at offering an ‘independent second opinion of the evidence reviewed by the IPCC.’Mr Coleman said he based many of his views on the findings of the NIPCC, a non-governmental international body of scientists aimed at offering an ‘independent second opinion of the evidence reviewed by the IPCC.’

    • Det tenkte jeg nok. NIPCC har overhodet ingen vitenskapelig troverdighet. De sentrale lerderne i NIPCC og forgjengeren SEPP er S. Fred Singer og Frederick Seitz. De har en lang og stygg forhistorie. Med penger fra tobakksindustrien prøvde de å diskreditere forskninga som påviste sammenhengen mellom røyking og lungekreft. En liknende innsats gjorde de for å avvise at sur nedbør skyldtes industrielle utslipp. Nå er det å diskreditere klimaforskninga som gjelder. Heartland Institute som produserte NIPCC-rapporten, er en reaksjonær tenketank i USA, oppretta for å fremme markedsliberalistiske ideer og politikk. Den er finansiert av amerikanske oljeselskap og annen storindustri og styrtrike megakapitalister som Koch-brødrene. Dette er en propagandasentral for amerikansk storindustri og storfinans, ikke en vitenskapelig institusjon. Se mere på f.eks. http://www.climatesciencewatch.org/2013/09/09/heartland-institute-nipcc-fail-the-credibility-test/.

  8. Jeg skal prøve å svare på spørsmålene dine. Det går nok ikke an å bevise noe i naturvitenskapen. Det hefter alltid en usikkerhet ved resultatene. Modeller og teorier er jo noe vi har konstruert, de er ikke virkeligheten. Vi kan aldri være helt sikre på at virkeligheten oppfører seg i samsvar med dem.

    IPCC driver ikke egen forskning. De oppnevner grupper av forskere som gjennomgår alle relevante artikler i de vitenskapelige tidsskriftene, og oppsummerer og trekker konklusjoner fra dem. Relevante artikler er fagfellevurdert. Det vil si at når tidsskriftredaksjonen får inn et manuskript fra noen forskere, blir det først sendt til andre forskere som vurderer om det er vitenskapelig holdbart, om det er velskrevet og forståelig, osv. På grunn av rapportene fra disse forskerne vil redaksjonen enten aksepere artikkelen og trykke den, avvise den, eller akseptere den etter at forfatterne har skrevet den om. I 2013 ble det publisert over 2000 slike vitenskapelige klimaartikler med over 9000 forfattere.

    For å forstå et så komplisert system som klimaet, er det helt nødvendig å lage en matematisk modell for sammenhengene mellom viktige størrelser som lufttemperatur, CO2-innhold, havtemperatur, havstrømmer, solstråling, luftfuktighet og skydekke, vegetasjon og andre variabler som forskerne mener kan være viktige. Modeller består av en stort antall likninger som beskriver sammenhengene mellom variablene basert på kjente lover fra fysikk, kjemi og andre naturvitenskaper. Når en kjører modellen i en datamaskin, får en ut kurver som beskriver hvordan variablene utvikler seg med tida. Disse kurvene blir sammenlikna med de virkelige, observerte tidsforløpene. Om modellen ikke stemmer helt, må forskerne jenke på den, kanskje ta med flere effekter, og så kjøre modellen på nytt. Slik holder de på inntil de synes modellen stemmer bra nok. Som du skjønner, vil en modell alltid inneholde «feil». Forskerne kan ikke ta hensyn til alt, sammenhengene de tar med, er bare tilnærma riktige, så en modell kan alltid forbedres. Men trass i dette fins det ingen bedre metode enn modellering for å skaffe oss pålitelig kunnskap om komplekse systemer. Selv om en modell ikke er perfekt, er den bedre enn ingen modell. Den er det beste vi har. Modellering brukes i alle naturvitenskaper.

    Artiklene som IPCC bygger på, vil være av flere slag. Noen presenterer ny kunnskap om f.eks. effekten av skydekke, noen presenterer nye og bedre modeller, andre bruker eksisterende modeller til å beregne hvor mye temperaturen kan øke som følge av framtidige utslipp eller hva dette vil bety for havnivå, værforhold, landbruk, m.m. Spesielt viktig er det å analysere tilbakekoplinger: Mer CO2 i atmosfæren fører til at lufta blir varmere, da blir havet varmere og absorberer ikke så mye CO2, og det virker tilbake på CO2-nivået i atmosfæren.

    Det er ikke lett å lese vitenskapelige klima-artikler om du ikke er skolert i naturvitenskap. Dessuten tar de fleste tidsskriftene betalt om du vil laste ned en artikkel. Men noen er åpent tilgjengelige, f.eks. denne: http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/370/1974/4365.short. Du kan laste den ned ved å klikke på Full Text (PDF). Basert på en etablert modell analyserer forfatterne følgene av ulike utslippscenarioer.

    IPCC har forklart hvordan de jobber, se http://www.ipcc.ch/organization/organization_procedures.shtml. De kan nok ikke alltid konkludere med 95% sannsynlighet, men vurderer usikkerheten i prognosene slik det er beskrevet der.

  9. Professor (!) Plage, tygg på denne du: The IPCC’s Fifth Assessment Report concedes for the first time that global temperatures have not risen since 1998, despite a 7 percent rise in carbon dioxide (CO2) emissions.

  10. Plage … unnskyld Plahte …. å være professor på Ås gir deg ingen autoritet til å vite bedre enn andre. Du er ikke mer vitenskapsmann når det gjelder klima enn meg og andre. Du burde være for god til å konspirere om NIPCC og Heartland Institute. Du burde heller føre marken fakta som motstrider det som kommer fra vitenskapsmenn som ikke er bundet av forhold til Governments / Regjeringer. Kan du bestride at det ikke har vært en global oppvarming siden 1998? Det vises til målinger fra sattelitt. Vil du bestride disse? De er ikke manipulert med slik IPCC tilknyttede forskere samt Al Gore har gjort og som de senere har måttet gå tilbake på.
    PS. Foreslår at du legger om og kommer med mere fakta og mindre konspirasjon. DS

    • Rasende festlig ordspill! Ufin debattstil synes jeg.

      Konspirasjon? Jeg har utelukkende referert åpent tilgjengelige kilder.

      Ang. global oppvarming, som er temaet for dette blogginnlegget: Det som teller, er om Jorda mottar en netto innstråling fra sola. Der er IPCC helt klare i sin siste rapport: «It is unequivocal [heva over tvil] that anthropogenic increases in the well-mixed greenhouse gases (WMGHGs) have substantially enhanced the greenhouse effect, and the resulting forcing continues to increase.» Det er altså ikke bare en netto innstråling, men den blir sterkere. Det fører til at luft og hav blir varmere, snø og is smelter. «It is virtually certain [99-100% sannsynlig] that the upper ocean (above 700 m) has warmed from 1971 to 2010». Is og snø på breer smelter i økende tempo, og isdekket i Arktis minker, alt ifølge den siste rapporten fra IPCC. Det er dette de siste åras klimaforskning har klarlagt. At temperaturen i atmosfæren ikke har økt i en periode, er ikke mer merkelig enn at om du legger en isklump i en kjele og skrur på varmen, så stiger ikke temperaturen før all isen har smelta. At snø og is smelter og at havet blir varmere, er minst like bekymringsfullt som at atmosfæren blir varmere.

      • Det var for fristende spesiellt for du er en stor bessevisser i det du skriver o det er ikke alltid referensene er der eller akkurat er så overbevisende at det gjør noe. Når IPCC skriver «… that anthropogenic increases in the well-mixed greenhouse gases have substantially enhanced the greenhouse effect….» så er det en påstand som mangler bevis og som det derfor er vanskelig å tro på når man VET at menneskene tilfører CO2 på promillenivå og at CO2 i atmosfæren representerer en liten del (7%) av veksthuseffekten.Så VET vi også at vi er i ferd med å nå et laveste nivå av solflekker og der med et minimum av innstråling fra sola med den effekt at det blir kaldere på jorda. Så VET vi også at det skjer til dels store variasjoner over år og at årets temperaturer og ekstremvær ikke er bevis for noe som helst. Så VET vi også at isen i Antarktis er økende. Det er i seg selv heller ikke bevis for noe som helst hva gjelder utviklingen av middeltemperaturen på jorda. Poenget er at ekstremvær skjer og det varierer fra år til år, men i seg selv intet bevis for at det er menneskeskapt.Så har jeg merket meg at det fra tid til annen påvises tildels grove feil i IPÅCCs modelleringer. Samtidig er det mange forskere, deg inklusiv, som ikke er klimaforskere men som gir seg ut for å ha greie på dette store og omfattende forskningsfeltet. La meg samtidig si at uansett om man er forsker med midler fra det offentlige eller forsker med midler fra legater, fond, mm. så har man sin agenda og er like mye å stole på i sin forskning. Det er alt for mange forskere som hopper bukk over bevisførselen for sine påstander. Slik som Pål Steigan og du har deres agenda bl.a. påvirket av politisk innretning.
        PS. Jeg visste ikke at det var noe mer enn landbrukshøyskole på Ås. DS

  11. Unnskyld meg Plathe, men jeg synes ikke du besvarer spørsmålene mine. Jeg skal ta for meg det du skriver:

    I føste avsnitt skriver du: «Det går nok ikke an å bevise noe i naturvitenskapen.» OK da. Det man gjører at man med en viss statistisk sannsynlighet prøver å forkaster den motsatte hypotesen. Hvis man skal følge den vitenskapelige arbeidsmetode
    formulerer man den motsatte hypotesen, også kalt nei-hypotesen. Som grunnlag for å vurdere om nei-hypotesen er sann, velges et såkalt signifikansnivå. Det signifikansnivået som velges, forteller hvor stor sannsynlighet man godtar for at man kan gjøre feil. Så går man av alle krefter inn for å bevise nei-hypotesen, man prøver altså å bevise det motsatte av det den opprinnelige hypotesen sa. Hvis man så, etter grundig testing, finner at sannsynligheten for at nei-hypotesen må avvises og forkastes er større enn signifikantnivået, så tyder det på at den opprinnelige hypotesen er valid og kan godtas. Men som sagt så nøyer man seg vanligvis ikke med bare 1 undersøkelse, man ønsker flere uavhengige undersøkelser av flere uavhengige forskere. Du kan finne mer om dette hvis du leser litt vitenskapsteori.

    Så kommer et avsnitt som begynner med: «IPCC driver ikke egen forskning.» Greit, så har vi fastlått det! Men verken dette eller de 2 påfølgende avsnittene gir noe svar på noen av disse 2 spørsmålene mine:
    * Er det noen som kan fortelle meg hvem som har fremskaffet slike bevis [altså bevis etter den vitenskapelige arbeidsmetode]?
    * Hvor mange flere enn IPCC hevder å ha utført en undersøkelse som viser sammenheng mellom menneskeskapte utslipp og økt global temperatur?

    I siste avsnitt skriver du: «IPCC har forklart hvordan de jobber, se http://www.ipcc.ch/organization/organization_procedures.shtml. De kan nok ikke alltid konkludere med 95% sannsynlighet, men vurderer usikkerheten i prognosene slik det er beskrevet der.» Du må ha meg unnskyldt, men jeg klarte ikke å finne svaret på mitt spørsmål om hvilke metoder IPCC bruker for å fastslå noe med 95% sikkerhet? Kan du si mer presist hvor det står? At de «vurderer usikkerheten» er ikke noe svar på spørsmålet.

  12. Den metoden du beskriver, er statistisk modellering. Det brukes når du har data, men ingen kvantitativ teori. Klimamodellene bygger på kjente fysiske lover som er uttrykt i matematiske sammenhenger (likninger). Wikipedia har en lang artikkel om slik matematisk modellering, også kalt mekanistisk modellering. Slik modellering foregår ikke slik du beskriver. Ved å løse disse likningene for klimasystemet (i store datamaskiner), kan en anslå hvordan utviklinga vil bli i framtida ved ulike utslippscenarioer. En grov og ufullstendig modell gir usikre prediksjoner. Mer detaljerte modeller stemmer bedre. Det fins forskjellige metoder for å prøve å anslå usikkerheten i resultatene. Vil du lese mer om dette, så se på Wikipedia-artikkelen eller kapitlet Evaluation of Climate Models i den siste rapporten fra IPCC.

    Et stort antall klimaforskere har på ulike vis gitt bidrag til å forstå hvordan temperaturen i atmosfæren og i havet, havnivået, isforhold, m.m påvirkes av CO2-utslipp.

    Klimaforskere konkluderer på grunnlag av modellene sine at f.eks. med at ved sånne og slike utslipp i framtida, er det så og så mange prosent sannsynlig at temperaturen vil stige mer enn 2 grader. Jo mindre utslipp i framtida, desto mer sannsynlig er det at temperaturen vil stige mindre enn 2 grader. Jo bedre modeller, desto mer sikre anslag. IPCC prøver å oppsummere og konkludere ut fra alt som fins av modellkjøringer og resultater. Jeg kan ikke forklare metoden deres noe bedre enn de gjør sjøl.

    • TIL ERIK PLATHE

      Jeg viser til innlegget ditt ovenfor, svar til mitt tidligere innlegg.

      Først må jeg få lov å slå fast at så vidt jeg kan forstå er vi enige om at IPCCs hypoteser ikke er bevist etter Den Vitenskapelige Arbeidsmetode.

      Så om modeller og modellbygging. Du beksriver hvordan klimamodeller bygges opp. Det er forsåvidt veldig interessant, men jeg er ærlig talt mer interessert i hvordan klimamodeller verifiseres. En måte er selvfølgelig å sammenligne modellenes predikasjoner med observerte fakta. Kan du gi noen eksempler på at slike sammenligninger har blitt gjort for IPCCs modeller? Og hva ble i så fall resultatet?

      En annen måte å teste/verifisere klimamodeller er en tilnærming av Den Vitenskapelige Arbeidsmetode. Den hypotesen man ønsker å få verifisert er at klimamodellene, der menneskeskapt påvirkning er bakt inn, gir en riktig predikasjon av fremtidig klima. Så formulerer man en (tilnærmet) nei-hypotese og det kan man gjøre ved å fjerne den menneskeskapte påvirkning fra modellen, men ellers holde modellen konstant. Og så må man prøve å bevise at «nei-modellen» gir en riktig predikasjon av fremtidig klima. Hvis man så finner at sannsynligheten for at «nei-modellen» må avvises og forkastes er større enn signifikansnivået, så tyder det på at den opprinnelige modellen er valid og kan godtas. Men som sagt så bør det gjøres flere, uavhengige undersøkelser, gjerne av flere, uavhengige forskere og arbeidet bør dokumenteres.

      Så skriver du: «Et stort antall klimaforskere har på ulike vis gitt bidrag til å forstå hvordan temperaturen i atmosfæren og i havet, havnivået, isforhold, m.m påvirkes av CO2-utslipp.» Det kan godt være. Men det er IPCC alene som har konkludert med 95% sikkerhet, forskerne som skaffet bakgrunnsmaterialet var ikke med på å trekke den endelige konklusjonen.

      Til slutt skriver du: «IPCC prøver å oppsummere og konkludere ut fra alt som fins av modellkjøringer og resultater. Jeg kan ikke forklare metoden deres noe bedre enn de gjør sjøl.» Nei, og det er nettopp problemet. Det er ingen som har kunnet fortelle meg hvordan IPCC har oppsummert og konkludert, hvilke metoder de har brukt eller hvilke statistiske analyser de har kjørt. Det vil jeg (og mange andre) gjerne vite.

  13. Det er ikke noe magisk med 95%, bare sedvane. IPCC bruker knytter utlike sannsynlighteter til resultatene, avhengig av hvor godt dokumentert de er: «The following terms have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: Virtually certain 99–100% probability, Very likely 90–100%, Likely 66–100%, About as likely as not 33–66%, Unlikely 0–33%, Very unlikely 0–10%, Exceptionally unlikely 0–1%. Additional terms (Extremely likely: 95–100%, More likely than not >50–100%, and Extremely unlikely 0–5%) may also be used when appropriate.»

    Jo, det er noen som kan fortelle deg «hvordan IPCC har oppsummert og konkludert». Les bare rapportene deres, der står det. Jeg kan være enig med deg at det trengs å popularisere dette stoffet, dersom det er det du etterlyser.

    • Takk for denne oversikten over hva IPCC legger i de forskjellige gradene av sannsynlighet. Men det er egentlig ikke svar på spørsmålet mitt. Det jeg ønsker å vite er hvordan IPCC kommer frem til de forskjellige tallene for sannsynlighet. Altså selve tallfestingen, ikke hva tallene betyr.

      Så skriver du at det står i IPCCs rapport hvordan de har oppsummert og konkludert. Dette er noe jeg har hørt mange ganger. Men jeg pleier å svare at jeg helst vil slippe å bli henvist til en rapport på flere tusen sider med beskjed om at «svaret finnes inne i der et sted». Kan du ikke gi en mer konkret henvisning?

        • Jeg er ikke det minste kravstor. Når du henviser til en rapport som svar på mitt spørsmål, så må jeg kunne forvente at du vet hvor i rapporten svaret står.

          Men som sagt så har jeg fått henvisning til IPCCs rapport flere ganger tidligere og beskjed om at jeg må lese den. Jeg har prøvd å lese litt i den, men jeg har aldri funnet noen beskrivelse av hvordan IPCC har oppsummert og konkludert, hvilke metoder de har brukt eller hvilke statistiske analyser de har kjørt. Kan ikke du hjelpe meg?

          • Dessverre. IPCC burde ha beskrevet dette sjøl på en måte som er forståelig for en opplyst allmennhet. Det kunne kanskje rydde tvil og usikkerhet av veien for mange. De beskrivelsene de har gitt, er fryktelig formalistiske og tekniske. Du kan jo kontakte noen av de norske medlemmene.

  14. Til Erik Plathe

    Takk for ditt siste innlegg. Da er det vel kanskje på tide å oppsummere litt:
    * Vi er altså enig om at IPCCs hypoteser om menneskeskapt global oppvarming ikke er testet (forsøkt verifisert/falsifisert) vha. Den Vitenskapelige Arbeidsmetode (http://ndla.no/nb/node/75945).
    * Vi er også enige om at IPCCs modeller er basert på teori. De har ikke blitt testet (forsøkt verifisert/falsifisert) verken vha. eksperimenter eller i forhold til empiriske data.
    * Verken du eller noen du kan spørre vet hvilke metoder IPCC bruker for å fastslå noe med 95% sikkerhet.

    Dette er altså det jeg mener vi har kommet frem til. Hvis du mener noe annet så si for all del i fra hvor det er jeg konkluderer feil. Men hvis det er riktig at det er dette vi har kommet frem til, kan du da, helt ærlig, si meg hva det er igjen som kan støtte IPCCs hypoteser?

  15. Dette er vi slett ikke enige om. Mye av de du skriver, er heller ikke faktisk riktig. Det er ingen enerådende «Den Vitenskapelige Arbeidsmetode». Forskere jobber etter mange ulike metoder. Jeg har nevnt mekanistisk modellering som er en annen metode. Det fins mange andre også.

    Det er ikke noe som heter IPCCs modeller. Det er klimaforskerne som har utvikla klimamodellene. De er basert på veletablert naturvitenskapelig teori, og forskerne har sjølsagt testa disse modellene grundig mot data fra meteorologi, oseanografi og mye annet. Slik validering er en helt nødvendig del av modelleringsprosessen. IPCC baserer sine konklusjoner på totaliteten av alle forskningsresultat innen klimaforskninga, men det er altså ikke IPCC som er de utøvende forskerne.

    Som jeg forklarte i et tidligere innlegg (27.okt), redegjør IPCC for hvor sikre de mener de forskjellige konklusjonene deres er. Noen mener de er praktisk talt helt sikre (99-100%), andre mindre sikre. I rapportene der vurderingene blir presentert, forklarer de hvorfor.

    IPCC baserer sine konklusjoner på det som er utført av seriøs klimaforskning. Og det er sjølsagt denne forskninga som gir hold til konklusjonene.

    • Plathe, du skriver: «Det er ingen enerådende «Den Vitenskapelige Arbeidsmetode».» Det kan du kanskje si, men det er snakk
      om små nyanseforskjeller. Hovedprinsippene er som beskrevet her: http://ndla.no/nb/node/75945. Du skriver videre: «Forskere jobber etter mange ulike metoder.» Ja, det gjør de, men testing av modeller og hypoteser (modeller og hypoteser som er resultat av arbeidet) skal gjøres etter «Den Vitenskapelige Arbeidsmetode.». Dette vil jeg påstå er grunnleggende vitenskapsteori.

      Så skriver du: «Det er ikke noe som heter IPCCs modeller. Det er klimaforskerne som har utvikla klimamodellene.» Ok da. Blir det bedre hvis jeg skriver: «De modellene tilhengerne av IPCC hypotese om menneskeskapt global oppvarming henviser til»?

      Og så skriver du: «… forskerne har sjølsagt testa disse modellene grundig mot data fra meteorologi, oseanografi og mye annet.» Det er bra. Kan du fortelle meg hvor jeg får tak i beskrivelsene og resultatet av disse testene? Videre skriver du: «Slik validering er en helt nødvendig del av modelleringsprosessen.» Helt enig, det er nettopp derfor det er så viktig at beskrivelse av metoder og resultater legges frem og er lett tilgjengelig.

      I det siste avsnittet skriver du: «IPCC baserer sine konklusjoner på det som er utført av seriøs klimaforskning. Og det er sjølsagt denne forskninga som gir hold til konklusjonene.» Her vil jeg tillate meg å gjenta noe jeg har skrevet ovenfor: «… det er IPCC alene som har konkludert med 95% sikkerhet, forskerne som skaffet bakgrunnsmaterialet var ikke med på å trekke den endelige konklusjonen.» Og fordi det er IPCC som har trukket konklusjonen, så er det IPCC som bør beskrive hvilke metoder de bruker for å fastslå noe med 95% sikkerhet?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.