Gale entreprenører vil ødelegge indre Oslofjord og Nesodden

18

Tirsdag 22. oktober 2014 lanserte Sweco sin idé for by- og transportutvikling i Oslo mot 2070. Planen er noe av det mest sinnssvake som er presentert siden planene på sekstitallet om å rive hele Grünerløkka og bygge motorvei på Karl Johan. Planen er åpenbart inspirert av den futuristiske galskapen i oljediktaturet Qatar. Enda så sprøtt det hele er, er det nok nødvendig å ta det på alvor og gjøre alt mulig for å hindre det.

fjordby
Nesodden i 2035 i følge Sweco

Forslaget kommer fra Sweco

Konsulentselskapet Sweco eies av svenske Sweco AB, som er et multinasjonalt selskap der familien Nordström eier 34,5% av aksjene. Selskapet ønsker å anlegge fire kunstige øyer, hvorav tre øyer i Bunnefjorden og én utenfor Nesoddtangen.

– Idéen vår er å bygge ut områdene Bygdøy, Nesodden og Holmlia, og la Nesodden gi rom til et nytt sentrum. Området vil da utgjøre den sørlige delen av en omfattende fjordring, som igjen vil trekke det urbane sentrum litt lenger sørover, ut i fjorden, sier Malin Andersson, prosjektleder for Oslo 2070 i en pressemelding.

Resirkulert versjon av «Stilluf-byen»

I 2012 foreslo Bernt Stilluf Karlsen, styreleder i Oslo Havn KF, at det skulle bygges ei øy av overskuddsmasse i Bunnefjorden. Forslaget vakte voldsom motstand, og på tross av at utbyggingskamerater i Høyre og Arbeiderpartiet i utgangspunktet var positive, endte det med at befolkninga på Nesodden og kommunestyret senket hele planen på dypt vann. Nesodden Rødt oppsummerte det slik i april 2013:

Stillulføya ble lansert med voldsomt reklameopplegg og vakre drømmer om en ny naturperle. Mange syntes ideen var forlokkende. Aksjonsgruppa for bevaring av Storeflua ble raskt etablert og klarte på få uker å skaffe fram kunnskap om miljøkonsekvensene som skrapte vekk glansbildene. Grundig dokumentasjon og godt opinionsarbeid gjorde at de politiske støttespillerne i kommunestyret kastet kortene etter bare 4 måneder. Stillulf Karlsen, Oslo Havn, Ruter og Oslo kommune gikk på et viktig nederlag. Det biologiske mangfoldet i Bunnefjorden er litt mindre presset.

Men når er altså Sweco på banen med et forslag av samme type, som er minst like ille. Så da er det på’n igjen!

KampanjeStøtt oss

18 KOMMENTARER

  1. Man skulle ju kunna kalla detta projekt för «den svenska hämnden», men Sweco är ju i farten i Stockholm också … och «kunstige øyer», jag trodde att Norge redan hade en massa öar som naturen själv ordnat till! Och en plan fram till 2070 med storstilade projekt, det låter mer som fantasier som kommer fram mot slutet av en högkonjunktur och som krossas av följande kris.

    • Jeg tror som deg at krisa vil knekke det meste av dette. Men jeg har vært med på å redde Grünerløkka, Rodeløkka, Kampen og Vålerenga fra liknende galskap, så jeg tar ingenting for gitt.

  2. Kanskje en kunstig øy er en dårlig idé. Kanskje ikke. Uansett er det et problem at alle kommunene rundt Oslo ønsker mest mulig status quo – mens flere og flere folk skal presse seg inn i Oslo. Rundt Oslo er skogen fredet for der skal man gå på tur, og på jordene er det jordvernet. Når en by vokser så må den vokse et eller annet sted. Nesodden er et ikke et unaturlig sted å begynne. Spørsmålet er om alle skal få sitte på sin egen tue, eller om staten bør slå sammen Stor-Oslo til en felles enhet til regionens totalt beste, men kanskje ikke til nåværende Nesoddens beboeres beste. Ligger nok an til et fakkeltog eller sju

    • Det ligger noen ganske dårlige premisser til grunn for en slik plan, i tillegg til at den vil ødelegge mye, hvis det skulle bli noe av den. Her ligger det føringer om avfolking av utkantnorge, en skyhøy innvandring, en forestilling om at Norge vil være et oljeparadis om femti år, et syn på primærnæringene som er svært reaksjonært og en gammaldags dyrking av skyskraperbyen. I bunnen ligger ønsket om maksimal profitt.

  3. Er det verre at det kjem høghus på Nesodden enn andre stader? Ein kan diskutere om dette er fint, men eg greier ikkje heilt å sjå kva som er galskap i dette. Det trengs bustader i Oslo. Då ein har kraftig folkeauke. Veldig mykje av grunnen til dette er høg innvandring. Ein politikk Rødt også vil ha. Kanhende Rødt bør vera med å ta ansvar for sin eigen politikk? Kva er Rødt sitt alternativ for å få nok bustader i Oslo? Og historisk så er høghus vanlege i kommunistiske land. Ein kunne difor tru at Rødt var positive til desse.

    Innvandringspolitikk
    Rødt er tilhengere av en liberal innvandringspolitikk og ønsker blant annet å gi amnesti til et økt antall asylsøkere.

    http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dt#Innvandringspolitikk

    http://en.wikipedia.org/wiki/NIMBY

    • Den politiske økonomien som ligger bak tanken om å utvikle en by på to millioner eller noe sånt i Oslo er uholdbar. Norge har i dag en befolkningsvekst som neppe er bærekraftig. Vi har ikke en jordbrukspolitikk, industripolitikk, fiskeripolitikk eller bosettingspolitikk som skulle tilsi at denne politikken er holdbar. Det er massevis av plass i Norge, og det trengs folk der det produseres mat og industrivarer. Enten man liker det eller ikke, kommer den liberale innvandringspolitikken til å kræsje.

    • Fytterakkern for en corbusiansk dystopi: http://www.kulturverk.com/2013/09/17/dei-tre-skapingstilstandane/

      Klarer du ikke å se galskapen i dette, se følgende forelesning av Leon Krier: http://www.countercurrents.org/holmstad251113.htm

      «Tårnet i parken»-typologien er et gigantisk meme, som har invadert deg og disse gale entreprenørene: http://cfpm.org/jom-emit/2002/vol6/salingaros_na&mikiten_tm.html

      Salingaros, en av skyskrapertypologiens skarpeste kritikere, ble forresten intervjuet hos Levevei i fjor: http://www.levevei.no/2013/10/episode-84-creating-built-environments-that-support-life/

      Men, men, det er vel ingen som gidder å følge disse lenkene. Makta sitter med pengesekken, og deres uttrykk er modernismen:

      «Slike synspunkt gjorde Le Corbusier til ein naturleg alliert for herskarane av den moderne verda. Han ynskja å gjera alt om til ein rasjonell maskin, og ein rasjonell maskin er lett å skjøna og kontrollera for dei som sit med makta. Då han døyde i 1965 sa sovjetarane; ”moderne arkitektur har mista den største meisteren sin,” mens president Johnsen kommenterte; ”innflytelsen hans var universell og arbeida hans inneheldt ein permanent kvalitet berre få kunstnarar gjennom historia har eigd.” Leonid Bresjnev og Lyndon Johnson visste kan hende ikkje mykje om kunst, men dei visste kva dei hadde grunn til å lika.» — James Kalb

      Modernismen og kapitalismen er i dag ett!

      Til slutt en enorm takk til Steigan! Ante ikke at du har vært med på å redde så mye! Venstresida har jo stort sett sett på tradisjonell arkitektur som degenerativ og fascistisk. Så jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for din innsats og ditt klarsyn!!!!

  4. – ref. Thonsenteret utenfor Charlottenberg på andre siden av grensen ved Kongsvinger. Tidligere var Charlottenberg en intim by med stor grensehandel. Eda kommune gikk med åpne øyne med på å åpne et gigant varehus utenfor byen. Resultatet er at Charlottenberg som bl.a. tidligere hadde fulle gaterer under Charlottadagene, er blitt en spøkelsesby hvor kun den eldre generasjon svensker handler. De orker vel ikke trafikken av busslaster med handlende nordmenn i Thonsenterer.

  5. Her mener jeg at det må gå an å gå annerledes til verks enn kun å sette seg på bakbeina, innta antagonistens rolle. Hvordan ser vi for oss Oslofjorden om 56 år? Det er da ikke galskap; tvert imot, slik jeg ser det, er det helt rasjonelt at et entrepenørselskap som Sweco faktisk arbeider med slike langsiktige prospekter. Jeg tror virkelig ikke at noen folk i Sweco tror at de skulle kunne innta noen form for enerådende rolle i denne utviklingen. Det som derimot er en utfordring er å tenke og utvikle, kjempe for demokrati på et slikt nivå, langsiktig, makroøkonomisk; for dit har vi ikke kommet på langt nær.

    Eller.. Belær meg om hva som er negativt med å tenke positivt om dette?

    • Modernismen spiller i dag en enerådende rolle i denne utviklingen, drevet fram av et samspill mellom makta, entreprenørene og stjernearkitektene. Vi ytterst få som ikke er innkapslet av det modernistiske memet blir fullstendig overkjørt i dette store spillet. Men som Leon Krier sier i forelesningen ovenfor: «Vi har rett, dere har feil».

      Hvordan «vi» ser for oss Oslofjorden om 56 år? Her er ikke noe vi, det er oss og dere, da moderne og tradisjonell arkitektur er absolutte ytterpunkter. Vi snakker ikke her om noen glidende overgang. Le Corbusiers misjon var å nullstille arkitekturen. Som han sa: «Før meg ingenting, etter meg alt». Derfor måtte alle verdiene til alle tidligere arkitekturuttrykk, evolvert gjennom århundrer og årtusner, kastes på sjøen.

      Modernismen er fremskrittsreligionens arkitektur, dere tilber den fordi dere tror på fremskrittet: http://www.newsociety.com/Books/A/After-Progress

      Men, men, med disse ord har dere allerede stemplet meg som en degenerert fascist. En fiende av fremskrittet! En kjetter!

      • Enig med deg. Også i arkitektursynet. En kommunistisk arkitektvenn av meg sa halvt spøkfullt at jeg da hadde et fascistisk arkitektursyn. Det er to haker ved en slik påstand: 1. Fascistene var futurister, også i arkitekturen. Fascismens hus i Como er typisk modernisme. 2. Som jeg sa til ham: jeg legger ikke vekt på det arkitektene tegner, jeg ser hvor de bor, og de er overrepresentert i vakre historisktiske bygårder.
        Ellers har jeg satt meg foran gravemaskiner som skulle rive Rodeløkka og vært med på ulovlig demonstrasjon mot riving av bygårder på Grünerløkka, og stort sett vært med på å redde store områder med vakre arbeiderbydeler både i Oslo og i andre byer. Oss kjettere i mellom.

        • «…jeg legger ikke vekt på det arkitektene tegner, jeg ser hvor de bor, og de er overrepresentert i vakre historisktiske bygårder.»var også bilfantast og hadde garasjen full av sportsbilen. Han var nok egentlig mer opptatt av biler enn av mennesker. Han skrev bl.a.:

          En genial observasjon, takk for den!

          Corbusier var sosialist, men han var også bilfantast. Han skrev bl.a.: “The cities will be part of the country; I shall live 30 miles from my office in one direction, under a pine tree; my secretary will live 30 miles away from it too, in the other direction, under another pine tree. We shall both have our own car. We shall use up tires, wear out road surfaces and gears, consume oil and gasoline. All of which will necessitate a great deal of work … enough for all.”

          Mannen som knyttet modernismen sammen med kapitalismen var Edvard Bernays, nevø av Sigmund Freud og grunnleggeren av Public Relations eller PR. Han var en av de helt sentrale aktørene for overgangen fra behovssamfunnet til begjærssamfunnet. For å få til dette knyttet han moderne arkitektur opp mot en begjærlig framtidsvisjon for å selge biler, boliger og produkter av alle slag. Noen vil kalle dette et svik mot de opprinnelige ideene bak modernismen, men for meg er resultatet like menneskefiendtelig uansett.

          Alt dette er dokumentert i første episode av Adam Curtis mesterverk av en dokumentar; «The Century of the Self».

          For et par år siden kommenterte jeg en del på bloggen til kommunisten Ross Wolf, fordi Michel Bauwens anbefalte bloggen hans. Han er skikkelig Corbusier-fans, og han ble etter hvert ganske infantil mot meg, så jeg trakk meg vekk. Bl.a. kalte han meg for en «konservativ svensk permakulturist», som nok er noe av det verste han kunne tenke seg. Så han ville nok reagert med forskrekkelse på å få høre om en kommunist som deler mitt arkitektursyn!

          Uansett, Bauwens er fan av bloggen hans, så han har sikkert mye bra for seg: http://thecharnelhouse.org/

    • » Belær meg om hva som er negativt med å tenke positivt om dette?»

      Aller først må jo du (eller kanskje Sweco og politikere) svare på:
      Hvem skal bo der?
      Hvem skal jobbe der?

  6. Kjempefin idé! Superprosjekt. Nesten like bra som «Oslo-OL 2022». OL kan lett henges på, bare dette enkle prosjektet står ferdig.

    Tenk så moderne, og så mange mennesker det blir plass til! Vi må bare tenke litt nytt, og utenfor boksen – f.eks. Oslo Rådhus-boksen. Bypolitikerne må jo hensynta synene til de kommende innflytterne, ellers er det ikke demokratisk, og Sweco prosjekterer best hva disse utsiktene og synene blir.

    Svenske Sweco kan fylle opp skyskraperne med ferske – og, la oss innrømme det: dumme og lett styrbare – nettverksløse og dermed kritikkløse svensker, som kan jobbe med alle de andre jobbene, og tilrettelegge for tilretteleggingen for alle. Penger å hente der.

    Dere som allerede bor på Nesoddtangen (eller Nesnesneset, eller Oddoddodden, eller Tangtangtangen, som jo betyr det samme alt sammen) – Steigan m. fl. – kan jo selge suvenirer (f.eks. masseproduserte plakett-monterte biter av «ekte Nesodden-stein fra før-utbyggingstid») og stæsj til alle besøks-nisser, tomter og tjenester til de nye innflytterne, og tjene riktig mange gode penger på dem.

    Bare vær tidlig ute med å etablere «nærings»-aktiviteter, så som treningssentre, mote-boutiquer, dingse-butikker, kafeer, frisører og andre «nærende» virksomheter etter at matjorden er bygget ut. Vær i forkant, og surf på pengebølgen.

    Antar at selv Skoklefall står for fall (jf. skisse), for kjapp motorvei fra og rundt den nye og mer bokstavelige «fjordbyen» trengs jo allerede. Ingen kan leve uten motorvei, ikke i våre dager, og bare tenk på alle bompengene som kan tjenes. Dette blitt flott, for: «Vi ønsker at det tradisjonelle sentrum skal bli grønnere.» Ikke sant? – Bare vi får bygget ut Nesodden så blir Oslo-området så grønt og friskt.

    «[D]e fire øyene kommer til å ha sitt eget sentrum, broer seg imellom, og et avansert grid-system med kjøretøyer». Her blir det transport overalt, «et undersjøisk t-banesystem, og et elektrisk og førerløst transportsystem over bytakene.» – «Til lands og til vanns og i lufta med.» Hvor har vi hørt det før? – Var det ikke i historien om en berømt byplanlegger? – Dette blir ihvertfall rene Venezia, med broer, øyer, suvenirer, utekafeer og lykkelige mennesker (bare se skisse av alle smilene), straks klima-justeringene gjør det varmt og hyggelig her.

    Det er egentlig rart at ingen har tenkt på Nesodden som Oslos nye Manhattan av skyskrapere før, for formen ligner jo. Kanskje man bare skulle grave ut litt, og snu Nesodden så den henger fast på Barekode-rekken og peker sørover? – Da kunne man ha småleiligheter, kanaler og butikker overalt. Manhattan-Hongkong i Oslo. Så fint det blir!

    Det er så fredelig og fint der ute på landet på Nesodden, at det er merkelig at de ikke for lengst har lagt det nærmere byen.

    PS. Noen som vet om de har flere syrebiter, eller? – For det der ser ut som høy kvalitet.

    • Bra artikkel. Spesielt morsomt med filmen om «Oslos gamle forsteder» fra Oslo Byarkiv. – Man kan se deler av dagens bebyggelse – byblokker og enkelte fredete bygg – omkranset av pittoresk småhusbebyggelse (av lav praktisk standard – gisne rønner) med mye grønt i hager, parker og smug.

      Oslo Byarkiv har egen youtube-kanal med 49 videoer: http://www.youtube.com/playlist?list=UUuZ6miGdG1uEYfQmcDjIbvA . – Mye fornøyelig, interessant og opplysende der.

      • Hva som ses på som upraktisk i dag er ofte av essensiell betydning på det psykologiske plan. F.eks. småruter, nisjer, variasjoner i takhøyde, etc. Uansett bør du huske på at «A Pattern Language», som etter hva jeg har lest skal være den mest solgte boka om arkitektur på Amazon, er syntetisert ut fra tradisjonene. Allikevel ser jeg aldri at det refereres til denne boka når det skrives om arkitektur i Norge. Hvis det er så, noe jeg tror, at dette er den mest solgte boka om arkitektur overhodet, burde dette ha avstedkommet en viss interesse blant arkitekturkritikerne. Men jeg har aldri sett den omtalt i Norge. Denne boka er omsluttet av total taushet.

        Jeg tror Alexanders venn Salingaros er inne på noe om hvorfor:

        «Alexander tried to show that architecture connects people to their surroundings in an infinite number of ways, most of which are subconscious. For this reason, it was important to discover what works; what feels pleasant; what is psychologically nourishing; what attracts rather than repels. These solutions, found in much of vernacular architecture, were abstracted and synthesized into the «Pattern Language» about 20 years ago.

        Unfortunately, although he did not say it then, it was obvious that contemporary architecture was pursuing design goals that are almost the opposite of what was discovered in the pattern language. For this reason, anyone could immediately see that Alexander’s findings invalidated most of what practicing architects were doing at that time. The Pattern Language was identified as a serious threat to the architectural community. It was consequently suppressed. Attacking it in public would only give it more publicity, so it was carefully and off-handedly dismissed as irrelevant in architecture schools, professional conferences and publications.

        Now, 20 years later, computer scientists have discovered that the connections underlying the Pattern Language are indeed universal, as Alexander had originally claimed. His work has achieved the highest esteem in computer science. Alexander himself has spent the last twenty years in providing scientific support for his findings, in a way that silences all criticism. He will publish this in the forthcoming four-volume work entitled «The Nature of Order». His new results draw support from complexity theory, fractals, neural networks, and many other disciplines on the cutting edge of science.

        After the publication of this new work, our civilization has to seriously question why it has ignored the Pattern Language for so long, and to face the blame for the damage that it has done to our cities, neighborhoods, buildings, and psyche by doing so.»

        Dette skrev Salingaros for 20 år siden. Stillheten rundt Alexanders mesterverk er minst like rungende i dag.

        Ps! Mine foreldres hus fra 1873 var ei «gisten rønne». Nå har vi etterisolert det uten bruk av plast, glava, akrylmaling og annen dritt, slik at det har blitt nesten for godt og lunt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.