Spørsmålene bak den ukrainske krisa

0

Spørsmålene bak den ukrainske krisa

Gitt faren for en kjernefysisk konfrontasjon med Russland, lurer enkelte analytikere hva som er det reelle motivet for å ta denne ekstraordinære risikoen om Ukraina. Er det om naturgass, beskyttelse av den amerikanske dollarens dominans, eller et utslag av neoconekstremisme, spør Robert Parry.

En høytstående amerikansk diplomat fortalte meg nylig at hvis Russland skulle okkupere hele Ukraina og selv nabolandet Hviterussland ville det ha null innvirkning på USAs nasjonale interesser. Diplomaten ville ikke gå inn for det, selvfølgelig, men var noterte seg det merkelige faktum at det ikke er noe rimelig forhold mellomWashingtons nåværende krigshysteri om Ukraina og reelle sikkerhetsbekymringer.

«Tankegangen er at når de potensielle kostnadene ved et slikt eventyr, dvs. termokjernefysisk krigføring som kan bety slutten for alt liv på planeten, er så høy, motivasjonen være i samsvar med det. Og det er vanskelig å tenke seg hvilke økonomiske fordeler som er store nok til å risikere å utrydde hele menneskeheten, inkludert folk på Wall Street.»

Disse økonomiske interessene er der, men Parry har vanskelig for å se at de er store nok til årisikere en krig med Russland.

Derimot ser han at amerikanske neocons har tatt sikte på å ødelegge den forståelsen Obama og Putin oppnådde etter Syria-krisa, og at det passer inn i deres forskrudde, krigersk verdensbilde, der også støtten til Israels aggresjon inngår.

Men det som er spesielt sjokkerende i denne saka er hvordan praktisk talt enhver i det offisielle USA – og tvers gjennom alle mediene – har kjøpt denne galskapen.

For ikke å snakke om hele det offisielle Norge og nesten alle norske medier

Forrige artikkelNATOs muligheter i Ukraina
Neste artikkelSnakker ikke forsvarsdepartementet sant, eller er de bare litt glemske? (Oppdatert)
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).