oss 100 kroner!
sa Angela Merkel om Vladimir Putin. Men det spørs om ikke karakteristikken er mer velvalgt når det gjelder lederen for kuppregjeringa i Kiev, Arseniy Yatseniuk, eller Yats, som Victoria Nuland kalte ham da hun forut for kuppet sa at USA ville ha ham som regjeringssjef. I følge Interfax i Ukraina sa Yats følgende 22.03.2014:
Yats er satt inn som regjeringssjef for å gjennomføre det han kalte ekstremt upopulære tiltak, nærmere bestemt IMFs knallharde nedskjæringstiltak: drastisk reduksjon av energisubsidiene, pensjonene og lønningene, oppsigelse av statsansatte og salg av Ukrainas ressurser til vestlig monopolkapital.
Yats er bankmann, men likevel burde han vel være i stand til å lese energistatistikk. Han trygler om at EU skal levere Ukraina mye av den energien landet mangler. Han lever tydeligvis i en verden der EU har noe energi til overs, noe å avstå. I den virkelige verden ser det imidlertid litt annerledes ut. Jeg anbefaler dette verktøyet som er basert på BP Statistical Review 2013.
Som det går fram av disse kartene og grafene, så er EU, sjøl om man regner inn Norge som kronkoloni, fullstendig avhengig av massiv import av energi. Alle de store industrilanda i EU er energifattige så det holder.
Og hvem er det som forsyner Europa med energi?
Det enkle svaret på det er Russland og Norge, det vil si: 70% av den gassen EU bruker kommer fra disse to landa.
Altså: Yats ber EU om å skaffe store mengder energi som EU ikke har – for å kompensere for eventuelt bortfall av energi fra Russland. Hvor skulle EU få den energien fra, da? Importere mer fra Russland? Tyne mer ut av Norge? (Gassproduksjonen i Norge har stagnert på rundt 9,5 GSm3 gass for salg per måned. Det er ikke noe å hente.)
Kort sagt: Yats lever i sin egen verden. Dessverre er det ukrainske folket dratt inn i denne verdenen der EU skal skaffe lykke, framgang, arbeid – og altså flust med energi.
