Italias langsomme sammenbrudd

5
Hendene i været. Dette er et ran! Bankene er ikke særlig populære i Italia.

Hva gjør et land når det har for lite egne energikilder og prisen på importert energi blir ti ganger så høy? Velkommen til Italia, for det er nettopp det som har skjedd her. Landet er avhengig av import av olje og gass, og siden 2000 har prisen denne livsviktige energien gått gjennom taket. Og resultatet er et langsomt, men sikkert økonomisk sammenbrudd.

Hendene i været. Dette er et ran! Bankene er ikke særlig populære i Italia.
Hendene i været. Dette er et ran!
Bankene er ikke særlig populære i Italia.

Petroleumsforbruket i fritt fall

En måte å møte en priseksplosjon på er å kutte ned forbruket, og det har da også Italia gjort. Fra 2000 da oljeprisen lå mellom 10$ og 20$ per fat og til nå, når oljeprisen ligger rundt 110$ har Italias petroleumsimport falt med 38%.

Det hadde jo vært greit dersom man hadde hatt noe annet å sette i stedet, men stort sett har ikke Italia det.

Grafen er utarbeidet av Ugo Bardi på grunnlag av BPs statistikk.
Grafen er utarbeidet av Ugo Bardi på grunnlag av BPs statistikk.

Forbruket av olje og gass i Italia er nå nede på nivå med 1967, da var folketallet så vidt over 50 millioner, mens det nå er ca. 60 millioner. Fallet i forbruket skyldes ikke at Italia har funnet på veldig mye smartere måter å bruke energi på eller at behovet er mindre enn før. Det skyldes utelukkende prisen.

Ugo Bardi som underviser i kjemi ved universitetet i Firenze har spesialisert seg på energi og fornybare ressurser. Han har vist at Italia klarer fint å få til en vekst så lenge oljeprisen er under 20 $ per fat. Holder den seg under 40$ vil økonomien være stabil. Men den begynner å bryte sammen så snart prisen kommer over det nivået. Og der har den vært lenge.

Og dette rammer hardt. På tross av mindre import og mindre forbruk er den italienske energiregninga til utlandet rundt seks ganger så høy nå som ved starten av århundret.

  • Dette rammer industrien
  • Det rammer alle offentlige budsjetter
  • Det rammer husstandene
  • Det rammer transporten

For å ta det siste først. Det er ikke sånn at det er blitt mindre bilkøer i de store byene i rushtida. Men antall kjørte kilometer har stupt, og da særlig etter at finanskrisa slo inn for alvor:

Både persontrafikken (t.v.) og tungtrafikken går markant ned. kilde: www.anfi.it
Både persontrafikken (t.v.) og tungtrafikken går markant ned. kilde: www.aiscat.it

Italias bilproduksjon var en gang blant de største i verden. I 1990 lå landet på en god femteplass. I 2012 var landet falt til 21. plass, og er nå 31 prosent av hva den var i 1990. Og siden 2008 er tallet på nyregistrerte biler falt med 45 prosent. Investeringene i veier og annen infrastruktur er falt med en femtedel fra 2007.

De siste par årene er Italia flere ganger blitt rammet av katastrofenedbør, og da merkes denne svikten i infrastrukturinvesteringene særlig godt. Kloakkene, stikkrennene og grøftene makter ikke å ta unna vannmengdene, fordi de ikke er vedlikeholdt. Og når skadene har skjedd er det mye som ikke blir reparert igjen på grunn av at kommunekassene er tomme. Investeringene i boligsektoren er falt med 50% på grunn av krisa, det rammer både nybygg og vedlikehold.

Det siste tiåret har Italia blitt en av verdens fremste produsenter av fornybar energi. Landet er nummer fem når det gjelder solenergi og nummer seks når det gjelder vindkraft.

Dette hjelper en del, men det har lite å si for oppvarming, matlaging, transport og industriproduksjon. Og prisen per kWh er også mye høyere enn for olje og gass.

Kunstskattene forfaller

Italia er verdensberømt for sine kunstskatter, men den økonomiske krisa gjør at også de står i fare. Dette rammer verdensberømte kulturminner som Kolosseum, Pompeii og de store museene.

Knallharde nedskjæringer

I disse dager pågår det en arbeiderkamp mot lønnsnedskjæringer og/eller nedleggelser på anleggene til svnske Electrolux i Nord-Italia. Selskapet vil bortimot halvere lønningene eller flytte produksjonen til Polen. Dette er bare et av en hel serie angrep på lønninger og levevilkår. Troikaens direktiver har ført til nedskjæringer av offentlige ytelser og pensjoner, mens skattene på lønnsinntekt og forbruk går i været. Det er bare de rike, politikerne og bankene som lever gode dager.

Denne krisa er farlig, sier Roberto Saviano, kjent for boka og filmen Gomorra, prosessen er langsom, men dag for dag, år for år forandrer den samfunnet vårt til det ugjenkjennelige.

Noen triste fakta:

  • I første halvår 2013 falt bensinforbruket med 7,3%
  • På fire år er 9000 tradisjonsrike firmaer lagt ned
  • I konkurranseevne ligger Italia på 49ende plass i verden
  • Italienske familier reduserte forbruket sitt med 8% fra 2012 til 2013
  • Landets totale gjeld (staten, private, bedriftene og bankene) er på 400% av BNP
  • I 2014 vil statsgjelda passere 130,8% av BNP mot 123,8% i 2012
  • Ungdomsarbeidsløsheten er på 39,5%
  • Siden 2007 er tallet på fattige doblet til 5 millioner
  • Siden 2007 har Italia hatt et akkumulert fall i BNP på 8,8%, noe som er helt uten tidligere paralleller
  • Industriproduksjonen er falt med 17,8% siste ti år
  • Familienes kjøpekraft er falt med 94 milliarder euro siden krisa startet

 

Les også:

Bitter pasta – hva skjer i Italia?

 

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Skremmende utvikling. Du er rå til å grave fram data, utrolig nyttig – og dessverre forblir det meste helt ukjent for folk flest. Riktignok sto det i avisene om de 85 rikeste i verden. Men bare som en notis som knapt fikk noen oppfølger, og etter et par dager er det hele glemt. Verden står i en økonomisk krise som blir verre og verre, men folk holdes uvitende om det – helt til de merker den på kroppen. Hadde flere sett hvilken vei det går, hadde det vært tid, engasjement og krefter til å bygge opp en venstrebevegelse mot krisa. Men når det ikke skjer, og vi plutselig står midt i elendigheta helt uforberedt, er det lett å falle for høyrepopulistiske, lettvinte «løsninger».

    Men til Italia: Bildet er vel mer sammensatt. Økende energipris er neppe den eneste årsaka til Italias økonomiske problem. Velger vi å se stort på det, så er produktivitetsveksen i verden nedadgående, i Vesten bare 1% pr år mot 3% i Kina og andre ikke-vestlige land (se http://thenextrecession.wordpress.com/2014/01/20/productivity-deflation-and-depression/ ). Dette rammer sjølsagt de svakeste økonomiene sterkest, og Italia er blant dem på grunn av euro-samarbeidet og nedskjæringspolitikken til Troikaen.

    • Du har helt rett i at Italias krise er mye mer sammensatt enn bare energiprisen. Italia er korrupt og innovasjonen har stagnert. Euroen er en ulykke for landet og mafiaen har infiltrert stat og næringsliv. Når jeg valgte å trekke ut energiproblemet særegent, så er det fordi sammenhengen er så klar og fordi det er et bilde på det som kommer.

  2. […] Det er klart disse herrene var de rette til å snakke om hvordan Europa skulle komme i gang igjen; George Osborne, som bestyrer den brutale nedskjæringspolitikken mot de fattige i Storbritannia, Wolfgang Schäuble, som har vært med på å drive tyske reallønner kraftig nedover og som har vært med på å tvinge Hellas i kne, Luis de Guindes Jurado, tidligere rådgiver i Lehman Brothers, og som bestyrer et Spania med over 50% ungdomsarbeidsløshet og djup nød, og selvsagt også Ignazio Visco fra il bel paese, som har vært i stagnasjon i hele dette århundret. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.