oss 100 kroner!Siste uke i mars 2013 var Storbritannia svært nær en meget alvorlig energimangel. Den kalde vinteren har tært voldsomt på landets lagre av naturgass. En gassledning fra Belgia ble stengt og det sto om dager før det kunne bli nedkopling, strømbrudd og liv kunne gå tapt i kulda.
Løsninga ble gass fra Qatar
Storbritannia var villig til å betale nær sagt hva det skulle være for gass på verdensmarkedet, og meklerne fant det de var ute etter – til en pris som lå 30% over markedspris. Tre supertankere fra Qatar som var på vei til andre mål ble omdirigert og den første av dem ankom Isle of Grain-terminalen nær London 24. mars. Den neste kom til Wales dagen etter. Til sammen hadde de nok flytende naturgass (LNG) om bord til å dekke 12 timer av Storbritannias behov. Dette løste den umiddelbare krisa, men fortsatt kan det oppstå akutt energimangel, og da vil det igjen være prisen som avgjør om Storbritannia kan sikre seg nok forsyninger. Det er selgers marked.
Men produserer ikke Storbritannia olje og gass fra Nordsjøen?
Norske lesere er kanskje overrasket over å lese at Storbritannia mangler olje eller gass. Vi er jo vant til å høre om britisk olje- og gassproduksjon i Nordsjøen. Hva har skjedd?
Og visst produserer britene olje og gass i Nordsjøen. Problemet er at produksjonen ikke lenger dekker forbruket. Britisk produksjon har forlengst opplevd sin «peak oil» og landet er nå en nettoimportør.
Dette er grafene som burde skremme vannet av britiske politikere – og i enda høyere grad – av britiske innbyggere:
Storbritannia var en kort stund nettoeksportør av olje, og en enda kortere stund, nettoeksportør av gass. Den tida er over – for alltid. Det hjemlige forbruket er nå større enn produksjonen, og for gass er det langt større, og denne situasjonen vil bare forverre seg. For olje- og gassproduksjonen faller i et dramatisk tempo. Begge nådde toppen rundt 2000 og produksjonen er nå langt mer enn halvert.
En av fire briter må velge mellom mat og varme
The Guardian melder at det nå er 7 millioner briter som bruker mer enn 10% av inntekten sin på oppvarming. Dette er definisjonen på fuel poverty, oppvarmingsfattigdom. En gallupundersøkelse viser at en av fire må velge mellom mat og varme. Blant dem finnes det folk som bruker opp mot 50% av inntekten på varme. Når så mangelen på olje og gass er så desperat som den har vært i vinter og landet må kjøpe gass til 30% over markedspris, så viser det at samfunnet er helt på randen av sammenbrudd. Vi snakker om storstilt nød – en nød som kan bli dramatisk mye verre på kort sikt.
Situasjonen i resten av EU er ikke stort bedre
Det EU-toppene ikke forteller sine velgere er at Europa står foran ei energikrise ingen har sett maken til, og at de ikke har peiling på hvordan denne krisa skal løses. La oss se på noen få grafer.
Olje- og gassproduksjon og -forbruk i Europa
Disse to grafene viser at Europa vest for det tidligere Sovjetunionen er totalt avhengig av import av olje og gass. Egenproduksjonen går ugjenkallelig nedover. De eneste lyspunktene er Norge, Danmark og Nederland. Men av dem er de to siste nesten ferdige som energieksportører og Norges oljeproduksjon er halvert siden 2000.
Legg merke til at for Nordsjø-området totalt falt oljeeksporten fra 2010 til 2011 med 48%!
