Hvorfor faller oljeprisen?

0

Siden mars har oljeprisen (Brent Crude, nordsjøolje) falt fra over 120 $ per fat til såvidt i overkant av 90 $ (91,01$ 26.06.2012). Et prisfall på 25 % på tre måneder, det er dramatisk. Hvorfor skjer det, og hvorfor skjer det nå?

Historisk høy oljepris

Gjennom 2011 har oljeprisen ligget på et historisk høyt nivå. Riktignok var prisen helt oppe i 147 $ fatet et kort øyeblikk rett før finanskrisa i 2008, men i gjennomsnitt var prisene så høye som de aldri har vært før gjennom 2011.

Grafen viser at oljeprisen lenge har ligget på et historisk høyt nivå, og på tross av et kraftig prisfall i vår er prisen fortsatt langt over det «normale».

Dette skjedde til tross for at store oljeimportører som USA og Europa har vært inne i stagnasjon og nedgang. Vanligvis ville en så høy pris ha ført til at produsentene hadde dumpet olje inn på markedet for å utnytte den høye prisen til å tjene noen ekstra oljemilliarder. Og så ville prisene naturligvis falle. Men det er ikke derfor prisen faller nå. Det har ikke kommet noe mer olje inn på markedet. Tvert om har produksjonen stagnert, og kanskje til og med begynt å falle.

Nesten 70% av all olje som det produseres på i dag ble oppdaget før 1980.

Denne grafen fra årsrapporten til ExxonMobile viser at det er gammel olje som driver verden.

Prisene faller på grunn av manglende etterspørsel. Ikke minst EU-landa er ute av stand til å betale den høye prisen på importert olje. De velger da å prøve å finne alternativer, eller simpelthen å redusere importen. De er midt i ei økonomisk krise, som faktisk til dels skyldes skyhøye energiregninger. Hellas, Italia, Spania og Portugal er ikke i posisjon til å opprettholde oljeimporten på samme høye nivå. USA prøver desperat å redusere sin import av utenlandsk olje. Prisfallet henger altså sammen med den alvorligste økonomiske krisa i kapitalismens historie. Når fallet ikke er mye større, så henger det sammen med Peak oil.

Mange prosjekter blir ulønnsomme

Knappheten på olje i de tradisjonelle og lett utvinnbare områdene har ført oljeleterne langt mot nord, djupt til havs og inn i utvinning av svært utradisjonell olje, som olje av skifergass eller tjæresand. Marginene på sånne felter er langt dårligere enn på de gamle feltene. Skulle oljeprisen falle ned mot 50$, et nivå som for få år siden ville bli ansett som høyt, vil store deler av nyere norsk oljeproduksjon bli ulønnsom. Det investeringsnivået som er på norsk sokkel nå krever en høy oljepris i lang tid for å bære seg.

Sjøl Saudi-Arabia, som pleide å være landet for massevis av billig olje, er nå i en helt annen situasjon. Av redsel for at den arabiske våren skal innhente dem, har de diktatoriske saudiske fyrstene pøst petrodollar inn i økonomien for at folket skal holde seg i ro. Ved utgangen av første kvartal 2011 hadde Saudi-Arabia satt av 130 milliarder dollar for å bygge nye hus og bekjempe ungdomsarbeidsløshet. Sånt krever høye oljepriser. Sjøl sier landet at det er «komfortabelt med en pris på 100 $ fatet». De er da kanskje mindre komfortable nå?

Oljepris og Peak oil

Peak oil er ikke et reint geologisk fenomen, men et resultat av geologi og økonomi. Det er alltid et spørsmål om hvor mye olje det er økonomisk mulig å utvinne. Blir kostnadene med utvinning av den siste olje så høye at kjøperne ikke kan betale dem, så faller prisene, men da faller også produksjonen. Mye tyder altså på at de voldsomme svigningene vi har sett på oljeprisen siden 2005 i seg sjøl henger sammen med Peak oil. Det kan godt hende at nettopp stagnasjonen i hva det er mulig å utvinne til priser markedet kan betale vil føre til en fortsatt berg- og dalbane på oljemarkedet. Men det gjør også videre oljeutvinning og oljeraffinering mer risikabel og det gjør for eksempel den hasardiøse oljeutvinninga i Arktis til et enda større vanvidd enn det allerede er.

Oppdatering 16.08.2012:

Etter at denne artikkelen ble skrevet har oljeprisen økt markant igjen, og er 16.08.2012 på over 116 $. Samtidig har eurokursen falt ytterligere i forhold til dollar. Det gjør at for eurolanda er oljeprisen nå på et av de høyeste nivåene den har vært på. Dette skjer mens produksjonen stagnerer og etterspørselen går ned. Det er ekstremt. Stigende pris i et fallende marked. Tilbudet av rikelig med billig råolje finnes simpelthen ikke. Skalk lukene, folkens, barometeret står på storm.

Les også:

Oljekrise, økonomi og klima: fest setebeltene!

På piazzaen i Tolfa skal det ikke mye til før folk begynner å snakke om krisa. Det er vanskelig å få jobber, den nye eiendomsskatten kommer til å gjøre det dyrt å eie egen bolig, og ikke minst: bensin og … Fortsett å lese →

Europas energiregning mot skyene

På tross av stagnasjon og krise, har oljeprisen gjennom hele 2011 ligget rekordhøyt. Prisen for Brent crude passerte nylig 118 $ fatet. Til sammenlikning lå prisen under den forrige økonomiske krisa i 2002 på rundt 25 $ fatet. For Europa … Fortsett å lese →

Kapitalismen i siste fase?

En skal ikke gå lenger tilbake enn våren 2007 for å lese gjentatte forsikringer om at det var nær sagt skyfritt på kapitalismens himmel. Så kom boligkrakket i USA som igjen utløste ei finanskrise. I dag er hele verdensøkonomien rammet … Fortsett å lese →

Og naturligvis:

Les Sammenbruddet, der alt dette er forklart og satt i sammenheng.

Forrige artikkelKampen om makta over råvarene
Neste artikkelFattigdom, fedme og feite penger
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).