Krise, klima og krig

0

Hva skjer? Har EU-landa løst krisa med Hellas-avtalen? Er krisa over i USA? Har alle glemt klimaet? Og hva slags mandat hadde Stoltenberg for å sende Norge i krig 19. mars 2011?

Hellas er dømt til galeiene

I gamle dager ble gjeldsofre dømt til slaveriet, for eksempel til å ro galeiene. For grekerne er gjeldsslaveriet gjeninnført. Slik jeg har påvist tidligere er den såkalte krisepakke til Hellas ikke annet enn ei gavepakke til bankene. Frankrikes president Nicolas Sarkozy sa at nå var krisa løst. EUs økonomikommissær Olli Rehn erklærte segmeget fornøyd.

Men disse folkene har naturligvis som jobb å føre folk bak lyset. Du behøver ikke å tro meg når jeg sier det sånn. Hør i stedet hva sjefen for Euro-gruppa, Luxembourgs statsminister Jean Claude Juncker sa om sine økonomiske uttalelser i mai i fjor: «Når det blir alvorlig, er du nødt til å lyve.»

Denne replikken falt etter at det hadde vært et hemmelig møte i EU om krisa i Hellas. Juncker benektet at det hadde vært noe møte, og da løgnen ble avslørt, svarte han med disse udødelige ordene. Og siden har EU-toppene fulgt Junckers oppskrift. Jo alvorligere krisa har blitt, jo mer har de løyet. Og gledesbudskapene etter Hellas-pakka er ikke noe unntak.

Nå viser det seg allerede at Hellas ikke klarer å skjære ned så mye som EU forlanger. På tross av at både sosialdemokrater og høyreledere i Hellas har gjort sitt ytterste for å sparke ansatte i hopetall og kutte lønninger, pensjoner og sosiale ytelser slik EUs økonomiske junta har krevd, har de ikke lykkes i å kutte nok.

EU-kommisjonen sier nå at Hellas må gjennomføre ytterligere kutt som svarer til 5,5% av BNP over de kommende to åra. Innen utgangen av mai må en ny gresk regjering, i følge EU kutte 7,6 milliarder € på 2013-budsjettet og 4,1 milliarder € på 2014-budsjettet. Derfor vil det komme nye runder med nedskjæring av pensjoner, sosiale ytelser, medisiner, helsetiltak og lønninger. Så det var ikke nok å gjøre Hellas til gjeldsslave, det greske folket må tynes ned i djup fattigdom for å mette finanskapitalen.

USA: Hvis dette er en oppgang…

I valgåret er det viktig for den sittende presidenten å ha noe glad-nytt å vise til, ikke minst økonomisk. Og USA har nå notert seg for noen få måneder med økning i tallet på arbeidsplasser. I februar var tallet på nye arbeidsplasser over 200.000. Dette lager overskrifter. Men det blir ikke sagt så mye om at USA fortsatt har 6 millioner færre jobber enn i desember 2007.

Og det nevnes heller ikke så ofte at siden 2008 har den amerikanske sentralbanken Federal Reserve sprøytet over 9000 milliarder dollar inn i bank- og finanssystemet for å unngå sammenbrudd. Når dette ikke har skapt flere arbeidsplasser er det fordi pengeflommen bare er gått til å holde finanseliten, de 1%, oppe. På denne måten er det skapt feststemning på Wall Street, samtidig som millioner av amerikanere opplever bunnløs fattigdom.

Samtidig rapporterer USA enorme underskudd på handelsbalansen. Underskuddet på handelsbalansen med Kina var på 295,5 milliarder dollar i 2011. Det er det største underskuddet noe land har hatt overfor et annet land noen gang!

USAs samla gjeld er nå på over 15.000 milliarder dollar, og det er like mye som landets BNP, og den vokser raskere enn BNP. Det betyr at de optimistiske meldingene om amerikansk økonomi må tas med minst to klyper salt.

I følge offisiell amerikansk statistikk er:

  • I 2010 levde 46,9 millioner i fattigdom, det største antall noen gang på de 52 årene denne statistikken har vært publisert.
  • Dette er 15,1% av amerikanerne, eller en av sju.
  • For svarte amerikanere er fattigdomsraten 27,4%.
  • 20,5 millioner lever i ekstrem fattigdom.

Og hva med Libya-krigen?

Hvem vedtok at Norge skulle delta aktivt i Libya-krigen? Og hva gikk vedtaket ut på?

Som lesere av denne bloggen vet, har jeg i ukevis prøvd å få statsministerens kontor til å svare på noen enkle spørsmål:

– Da statsministeren 19. mars 2011 sa at Norge ville delta i krigen i Libya, hvem var det som hadde vedtatt dette?

– Hvilke personer var med på vedtaket?

– Hvordan var ordlyden på vedtaket?

Dette har det til nå vært helt umulig å få svar på. Det nærmeste jeg har kommet er et vennlig svar fra en oberstløytnant i Forsvarsdepartementet, som heller ikke svarer klart på dette.

Men kanskje kunne jeg få hjelp av dere?

Kan dere ikke kopiere disse spørsmålene og sende dem i epost til

statssekretær Hans Kristian Amundsen ved statsministerens kontor, epost: hka@smk.dep.no 

Slik så byen Sirte ut da Norges allierte hadde ødelagt den. Den norske regjeringa var opplagt medansvarlig.

Og ingen bryr seg om klimaet..

Det er veldokumentert at utslipp av CO2 til atmosfæren fører til global oppvarming som igjen kan føre til en rekke økologiske katastrofer. Men på tross av masse prat, en hel serie konferanser og en masse løfter, skjer det ingenting for å hindre dette.

Varmest noen gang i Arktis

Arktis varmes opp raskest av alle regioner på jorda, og fjoråret var det varmeste året i Arktis noen gang. 2,28oC over gjennomsnittet for perioden 1951–1980!

Forskere frykter at vi nærmer oss noen vippepunkter som kan få svært alvorlige konsekvenser.

På rask vei mot 400 ppm

Blant kimaforskere og andre vitenskapsfolk er det et svært utbredt standpunkt at for å hindre en ukontrollert global oppvarming, er det nødvendig å holde CO2-nivået i atmosfæren under 350 ppm (parts per million). Problemet er at vi passerte det nivået i 1988, og i dag er vi oppe i 393 ppm, på full fart mot 400.

Mulighetenes vindu i ferd med å lukkes

Det internasjonale energibyrået IEA, som ikke akkurat er noen ekstrem miljøorganisasjon, advarer nå mot at mulighetenes vindu er i ferd med å lukkes hvis vi skal hindre en ukontrollert global oppvarming:

The door is closing to achieving climate change goals which limit temperature increases to 2°C, and on our current path by 2017 we will have “locked in” the energy sector’s carbon allowance. To stay on the 2°C path, all subsequent energy investment would have to be carbon neutral. The 2011 WEO also shows that delaying action is a false economy: for every $1 of investment in cleaner technology that is avoided in the power sector before 2020, an additional $4.30 would need to be spent after 2020 to compensate for the increased emissions. The sooner we get going, the easier and cheaper our task will be; 2012 will therefore be a crucial year.

Og våre politikere gjør absolutt ingenting. Den norske regjeringa, som liker å framstille seg som en internasjonal fortropp for miljø, investerer ikke noe vesentlig i klimavennlig teknologi og energi. Derimot subsidierer den oljeleting.

I 2010 var denne støtten til et førtitalls leteselskaper kommet opp i 10,2 milliarder kroner. Eller for å si det med andre ord: 20% mer enn Kulturdepartementets budsjett for 2012. Til sammenlikning var de totale landsbrukssubsidiene, som høyresida er så sint på, 12,9 milliarder i 2010.


Foredrag

I det siste har jeg holdt ei lang rekke foredrag om boka Sammenbruddet. De siste foredragene foreløpig var på to møter i Bergen og på et møte med blant annet Venezuelas og Cubas ambassadører til Norge. Og 3. april blir det Stockholm.

Har du ikke lest boka ennå, så får du den her.

Min verden 🙂

Nå kan jeg se grafisk hvor i verden bloggen leses, og det er jo litt morsomt, sjøl om det skal innrømmes at det er lave tall.

Siste måned er bloggen lest i disse landa.
Forrige artikkelOg hvem ga mandatet til å sende Norge i krig?
Neste artikkelNowruz mobarak – Nei til krig mot Iran!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).