I dag bruker Kina mer basisressurser enn USA. Av strategiske varer som korn, kjøtt, olje, kull og stål forbruker Kina mer av samtlige, med unntak av olje, der USA har et stort, men minkende forsprang. Kina bruker 25% mer korn enn USA. Kjøttforbruket er dobbelt så stort. Landet bruker tre ganger så mye kull og fire ganger så mye stål.
Men sett at Kinas innbyggere skulle begynne å bruke like mye ressurser hver seg som det man gjør i USA. Dersom Kina skulle klare å opprettholde en vekst på 8% i året, vil den situasjonen inntreffe i 2035.
I så fall ville Kina for eksempel bruker 80% av det som i dag forbrukes av papir i hele verden. Farvel til verdens skoger.
Hvis Kinas kornforbruk per hode skulle nå amerikansk nivå i 2035, ville landet trenge 1,5 milliarder tonn korn, eller 70% av dagens kornproduksjon i verden.
Hvis 3 av 4 kinesere skulle ha hver sin bil, slik man har i USA, ville landet trenge 1,1 milliarder biler, eller 10% flere biler enn det finnes i hele verden i dag.
Et USA-liknende Kina i 2035 ville trenge 85 millioner fat olje om dagen. Verden produserer i dag ca. 86 millioner fat olje, og vil kanskje aldri klare å produsere mer enn det. Det var verdens oljeressurser.
Jeg kan lese, og jeg kan den lille gangetabellen. Folkens: dette regnestykket går ikke opp. Den kapitalistiske vekstmodellen kan ikke holde løftene sine. Den amerikanske drømmen kan bare gjelde for et lite mindretall av menneskeheten, og selv der har drømmen nå blitt mer og mer lik et mareritt.
Og apropos: Occupy Wall Street-bevegelsen sprer seg over hele USA. Mer enn hundre demonstranter ble arrestert i Boston.
Nytt fra klassekampen i Hellas:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Cj6Xa_RYXK0&feature=player_embedded]
Arbeidsløsheten i Storbritannia har nådd sitt høyeste nivå på 17 år.
Og panikken blant kapitalistiske ledere i Europa sprer seg. Belgia og Frankrike ble for et par dager siden enige om å redde storbanken Dexia. Denne banken hadde angivelig verdier på nesten to ganger Belgias BNP, og var råtten til margen. Les Michael Roberts om dette.
Og les Sammenbruddet, som behandler alt dette og mye mer.
