Kina og landgrabbing

0

En rekke land som har mer kapital enn jordbruksland har begynt å grabbe til seg land der de måtte finne en villig kjøper. En ny type kolonialisme har vokst fram. Kina, som bare kan bruke 7% av arealet sitt til å dyrke mat, og som har 1300 millioner munner å mette, bruker sine nye økonomiske muskler til å kjøpe seg  jordbruksland over hele verden. Her er noen eksempler.

Western Australia
Kinas mektigste selskap innen agrobusiness heter Beidahuang. Det er et statseid selskap som opererer akkurat som en privat aktør. Det har en million ansatte over hele verden og har investert i Australia, Russland, Filippinene, Brasil, Argentina, Zimbabwe og Venezuela. Nylig har selskapet kommet med et tilbud om å kjøpe 80.000 hektar i Western Australia.

Filippinene
Kinas ambassadør til Manila, Liu Jianchao, sa nylig at Kina ønsker å leie jorbruksland i Filippinene for å dyrke det han kalte «ubrukt land».

Latin-Amerika
Sør-Korea er kanskje det landet som er mest offensiv i å drive landgrabbing rundt omkring i verden. Også i Latin-Amerika er koreanerne de mest aktive, og har sikret seg over 2,3 millioner hektar jord. De blir tett fulgt av Kina, Saudi-Arabia og De arabiske emiratene. Kina har for eksempel sikret seg 400.000 hektar i Orinoco-området i Colombia. Området, som er på størrelse med Østfold fylke, skal brukes til kornproduksjon, og avlingen skal sendes direkte til Kina.

Jamaicas regjering har avtalt å leie ut landets siste tre sukkerplantasjer til et kinesisk selskap. 18.000 hektar jord leies ut til Complant International Sugar Industry Co. Ltd.

Et av de største agro-businesselskapene i Argentina har inngått en avtale med Beidahuang Nongken Group om å kjøpe jordbruksland for å dyrke soyabønner. Det kinesiske selskapet tar sikte på å kjøpe 200.000 hektar jord i utlandet i tillegg til de to millionene hektar de allerede har sikret seg utenfor Kinas grenser. Dette har allerede ført til en protestbevegelse i Argentina der studenter, miljøaktivister, fagforeninger og kirkelige organisasjoner har gått sammen.

Europeisk landgrabbing i Afrika
Også europeiske selskaper driver aktiv landgrabbing. Selskaper som driver med biodrivstoff har kjøpt 3,9 millioner hektar jord i Afrika. Det har ført til fordriving av folk og en rekke andre konflikter. Tim Rice, redaktør av ActionAid Report anslår at EU må sikre seg 17,5 millioner hektar, eller mer enn halve Italias areal for å nå 10% av sine mål for biodrivstoff innen 2015. Jakten på biodrivstoff fordriver allerede mennesker og matproduksjon, sier han. Resultatet er mer sult.

Sierra Leone

Oppdatering 21.01.2012:
Et kinesisk selskap kjøper 400 kvadratkilometer dyrkingsland i Sierra Leone, altså et område på størrelse med Oslo fylke, for å dyrke ris og gummi.

Oppdatering 7.09.2012:

International writers and artists warn global land rush is hurting the poorest

Meat Consumption in China Now Double That in the United States

Les mer om denne nye kolonialismen og Kinas rolle i Sammenbruddet.

Les mer om Kina her på bloggen.

Kina ryster verden.

Kina – en koloss på leirføtter?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelOlje og mat
Neste artikkelØnskereprise
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).