TISA er den nye oljen

Terje Alnes

Av Terje Alnes

TISA er den nye oljen for finanskapitalen. Avtalen gjør offentlige tjenester til et forretningsområde med enormt potensiale. Bare i Norge er verdien av offentlige innkjøp nå på 500 milliarder kr. årlig, og det kan fort bli mye større.

TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) skulle vært signert 5. desember 2016, men uenighet om personvern og press fra folkebevegelser har ført til utsettelse. Forhandlingene fortsetter i 2017. Nå gjelder det å skape økt oppmerksomhet rundt konsekvensene av avtalen, som vil legge offentlige tjenester vidåpen for privatisering.

Handel med tjenester øker mest

Handel med tjenester utgjør en stadig større del av den globale økonomien. Tjenester står for rundt to tredjedeler av BNP og 25 prosent av global handel. Tar vi med tjenestekomponenten i handel med varer, utgjør handel med tjenester nærmere 50 prosent av verdenshandelen.

For den internasjonale finanskapitalen gjelder det å feste grep om den offentlige tjenesteproduksjonen. Å få betalt for å drive tjenester på vegne av fellesskapet er allerede en lukrativ butikk, der risikoen som normalt er forbundet med næringsvirksomhet nærmest er eliminert. Allerede i dag er internasjonal finanskapital inne som eiere av selskaper som drifter norske velferdstjenester. Store selskaper med utenlandsk kapital kjøper f.eks. opp norske barnevernstiltak (1).

Denne utviklingen akselerer ytterligere hvis TISA-avtalen blir realisert, ved at offentlige tjenester kommersialiseres. TISA-avtalen skiller ikke mellom offentlige og private tjenester, å drive et sykehjem eller et hotell er det samme.

Blir avtalen gjennomført vil kun statlige basisfunksjoner som rettsvesen, politi og forsvar være unntatt privatisering, alle andre oppgaver som det offentlige i dag driver vil ligge åpen for næringsinteressene. Vi sitter da igjen med den minimumsstaten som de mest ytterliggående libertarianere ivrer for, den som går under betegnelsen «nattvekterstat» (2).

Markedstenkning gjennomsyrer alt

«Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet» (3).

regjeringen
Regjeringen Solberg selger unna statlig eiendom i stor stil. Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester er en gavepakke til næringslivet.

Regjeringen Solberg har i høyt tempo forsøkt å selge unna statlig eiendom, og å få inn private konkurrenter til statlige selskaper. At den samme regjeringen vil konkurranseutsette offentlige tjenester er bare en logisk videreføring av en markedstenkning som gjennomsyrer alt.

Men den blå-blå regjeringen fører bare videre en politikk som de rød-grønne startet. Det var Jens Stoltenberg som delprivatiserte statlige selskaper som Statoil og Telenor. Det var også de rød-grønne som i stor stil bidro til økt privatisering av offentlig tjenester.

rod-gronn

Med SV i regjering ble barnehagesektoren bygd ut ved å overøse private aktører med offentlige tilskudd. Noen av de rikeste menneskene i Norge har i dag store formuer som følge av dette. Et annet grelt eksempel er barnevern, der SV-statsråden gjorde utenlandske konsern til store aktører, som tjente hundrevis av millioner på de aller mest sårbare i samfunnet (4)(5).

Vi skal huske at det var den rød-grønne regjeringen som signerte oppstarten av TISA-forhandlingne.

TISA trumfer demokratiet

TISA-forhandlingene er underlagt stor grad av hemmelighold, noe som er et demokratisk problem siden implikasjonene av en avtale er dramatiske. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, hindre regulering av finanssektoren og undergrave personvernlovgivning på nett.

Vi er allerede underlagt et offentlig anbudsregime gjennom EØS. Men om TISA-avtalen blir realisert vil private aktørers mulighet til å ta over offentlig tjenesteproduksjon bli dramatisk mye større. TISA er forhandlet fram av en gruppe land med det misvisende arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». Dette er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester.
demokrati-tisa-hvit-300x201

NHO sin versjon er at TISA skal «fjerne eller redusere diskriminering som hindrer tjenesteytere fra ett land å levere tjenester i et annet land, på de sektorene der kommersielle aktører allerede har adgang» (6). I realiteten betyr dette at vi ikke har noen mulighet til å begrense internasjonale selskapers adgang til å etablere seg som tjenesteleverandører i Norge. Når så tjenestesektoren i TISA defineres som «de sektorene der kommersielle aktører allerede har adgang» blir det kun nattvekterstatens basisfunksjoner som er unntatt.

I tillegg skal TISA inneholde en såkalt «skralleklausul», en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr at det vil være umulig å ta tilbake tjenestene i offentlig regi (7). Vi kan kalle det næringsinteressenes endelige seier over demokratiet.

Konsekvenser av konkurranseutsetting

Et stort oppbud av tilbydere konkurrerer allerede om å vinne kontrakter fra det offentlige. I statlige organ, i fylker og kommuner går nå tusenvis av arbeidstimer med til anskaffelser. Konkurransegrunnlag skal utarbeides og lyses ut, tilbydere leverer anbud og forhandlinger gjennomføres. En leverandør kåres til slutt som vinner og får kontrakten. Så krysser alle fingrene for at ikke en tapende tilbyder skal klage på avgjørelsen, en klage kan i verste fall føre til at hele prosessen må gjøres på nytt. Nye regler fra 2017 vil ytterligere komplisere innkjøpsprosessen (8).

Hele anbudsregimet er profesjonalisert og har blitt en ny næringsvei for konsulenter, rådgivere og jurister. Det offentlige må sette av store ressurser på å håndtere disse kontraktsinngåelsene, for ikke å snakke om arbeidet med å følge opp alle kontraktene. Riksrevisjonens leverte 21. juni 2016 en rapport til Stortinget der konklusjonen er at stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv. Under halvparten av de undersøkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbudsprosess og utforming av kontrakter. Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene (9).

Er det dette anbuds- og kontrollregimet vi vil at det offentlige skal bruke sine ressurser på?

tisa-demo
Folkeaksjonen mot TISA demonstrerer i Oslo

«Humankapital» blir finanskapital

De offentlige tjenestene ble etablert for å dekke et samfunnsbehov. Vi bygde ut post, jernbane, elektrisk kraft osv. med fellesskapet i tankene. Da velferdsstaten oppsto etter krigen tok det offentlige på seg stadig flere oppgaver. Innen utdanning og helse fikk folk et stadig bedre tilbud, alt i offentlig regi. Fraværet av «private» løsninger har vært en garantist for at Norge i etterkrigstiden ble mer egalitært enn kanskje noe annet land vi kjenner.

I dag er holdningen snudd 180 grader, samfunnets grunnpilarer skal tjene næringslivets behov. Markedstenkningen gjennomsyrer alt. Vi er alle blitt «kunder» som noen skal profitere på. Helt nødvendige samfunnsoppgaver er blitt kommersielle «tjenester» som omsettes på et «marked». Mennesket er blitt «humankapital» som skal omgjøres til finanskapital.

Du skal gjøres til forbruker

Pådriverne argumenterer med at markedsmekanismer er den mest effektive måten å organisere på. All menneskelig aktivitet kan organiseres etter etterspørselsprinsippene for kjøp og salg. Slik oppstår det et marked, ikke bare for varer, men også for tjenester. Siden Norge er et samfunn der det offentlige sørger for et stort antall goder til innbyggerne, ser tilhengere av markedsideologien det som naturlig at også disse områdene organiseres etter markedsprinsipper.

Med skråsikkerhet vil de hevde at frie markeder er en mer effektiv og billigere måte å løse oppgavene på. Påstanden er at private leverandører kan utføre arbeidet billigere og bedre enn de offentlige selv, dermed vil det offentlige spare penger og samfunnet som helhet tjene på det (10).

kjersti-barsok-ntl-2
Kjersti Barsok fra Norsk Tjenestemannslag (NTL) holder appell mot TISA

Det er de samme som snakker om kommunal drift som «offentlige monopoler», altså en beskyttet del av økonomien, fritatt for konkurransens innovative og kostnadseffektive effekter. Når private leverandører erstatter offentlige representerer dette et «mangfold», et honnørord i de fleste ører. Innbyggere nyter plutselig fordelen av et «fritt brukervalg», ved at den enkelte selv kan velge hvem som skal utføre tjenesten. Når dagen kommer da tante Else er klar for sykehjemmet bør hun ideelt sett kunne velge «leverandør» selv, på samme måte som vi daglig oppfordres til å sammenlikne mobilabonnementer og forsikringspremier. Mennesket skal gjøres til «en forbruker», rett og slett fordi dette er rasjonelt og kostnadseffektivt.

Ideologi legitimerer motiver

Slik taler markedsfundamentalistene. Men ideologien legger et blått slør over motivene. «Effektivisering» og «modernisering» er de to adjektivene som helst brukes i ivreren for å omorganisere offentlig sektor. Dette er imidlertid ord som tilslører realitetene. I praktisk politikk betyr det deregulering, privatisering og konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon. I realiteten dreier det seg om private selskapers mulighet til å profittere på et nyåpnet marked – i form av offentlige tjenester.

Selve grunnlaget for demokratiet er de folkevalgtes mulighet til å justere den politiske kursen, eller til og med å snu skuta 180 grader. Denne muligheten faller bort hvis TISA blir gjeldende i Norge. Vesentlige deler av politikkfeltet løftes over i en juridisk sfære, utenfor politikernes innflytelse. Endringer gjøres irreversible, det blir ikke mulig for folkevalgte å omgjøre avtalene som forhandles bak lukkede dører.

Hva gjør LO og Arbeiderpartiet?

LOs sekretariat har gjort et vedtak der de krever at markedene for helse -og omsorgstjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA. For LO er det en forutsetning at TISA ikke pålegger eller fremtvinger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå, verken eksisterende eller fremtidige. Dette gjelder også muligheten for å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert (11).

Arbeiderpartiet sier de vektlegger TISA-avtalens betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. I følge AP har vi offensive interesser knyttet til at norske tjenesteprodusenter får økt tilgang til det globale tjenestemarkedet.

Samtidig ser Arbeiderpartiet det som en forutsetning at TISA-avtalen ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. AP sier at er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. (12).

Den viktigste politiske kampen i 2017?

Hvis ikke de som hevder å representere vanlige folks interesser står opp og tar et klart standpunkt mot TISA, vil de for all fremtid ha diskvalifisert seg fra å representere noen andre enn den internasjonale finanskapitalen. Ut ifra uttalelsene fra LO og AP referert over burde standpunktet til disse to tunge aktørene være klart.

Men med diskusjonen om EØS i bakhodet kan vi langt ifra være sikre på at ledelsen i LO og AP tar det riktige standpunkt. Det er direkte foruroligende når Marianne Aasen, Arbeiderpartiets medlem i EØS-komiteen på Stortinget, uttrykker full tiltro til den blå-blå regjeringen i TISA-saken, og faktisk uttaler at avtalen blir et gode for Norge (13). Eller når stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (AP) uttaler at «eg er viss på at denne avtalen på ingen måte kjem til å gå lenger enn EØS-avtalen», og tar den borgerlige regjeringen som sannhetsvitne (14).

Og hvorfor er Gerd Kristiansen og Jonas Gahr Støre så tause?

Alle som ser trusselen som TISA representerer må derfor drive et pågående opplysningsarbeid for å hindre at avtalen blir realisert. Vi kan være sikre på at markedsfundamentalistene på borgerlige side vil kjempe for avtalen, de som er mest opptatt av fellesskapets interesser må gå knallhardt imot.


Kilder:

  1. «Tre nykommere gjør innhogg i barnevernsmarkedet», Fagbladet 7. september 2016
    http://fagbladet.no/nyheter/tre-nykommere-gjor-innhogg-i-barnevernsmarkedet-6.91.404697.4aed0d161d
  1. Se omtale av «nattvekterstat» på wikipedia.org
    https://no.wikipedia.org/wiki/Nattvekterstat
  1. Sundvolden-plattformen, den politiske plattformen for regjeringen Solberg
    https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id743014/
  2. «Syv private aktører har tjent 550 millioner på barnevern» i Aftenposten 3. november 2014
    http://www.aftenposten.no/norge/Syv-private-aktorer-har-tjent-550-millioner-pa-barnevern-75384b.html
  1. «Et solid fagmiljø i offentlig barnevern er rasert av privatisering» i Bergens Tidende 15. oktober 2015
    http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Et-solid-fagmiljo-i-offentlig-barnevern-er-rasert-av-privatisering-287717b.html
  1. Tore Myhre, avdelingsdirektør i NHO, kronikk i Dagbladet 19. september 2016
    http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/norge-trenger-utlandet-vi-trenger-tisa
  1. «Det du trenger å vite om TISA», Attac.no
    http://attac.no/stopp-tisa/
  1. «Uklare regler mot anbudsgrums» i Dagens Næringsliv 21. desember 2016
    http://www.dn.no/nyheter/2016/12/21/2047/Arbeidsliv/uklare-regler-mot-anbudsgrums
  1. ”Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser.” Dokument 3:14 (2015-2016), overlevert Stortinget 21. juni 2016
    https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/SosialDumping.aspx
  1. I «Markedets makt over sinnene» (Aschehoug, 2006) gir Bent Sofus Tranøy en grundig innføring i markedsfundamentalismens ideologi.
  1. «LOs posisjon om TISA og TTIP», på lo.no
    http://www.lo.no/Brussel/Nyheter/LOs-posisjon-om-TISA-og-TTIP/
  1. «Forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering», på arbeiderpartiet.no
    http://arbeiderpartiet.no/Politikken-A-AA/Internasjonalt/TISA-avtalen
  1. «– Ikke noe å miste søvnen av», i Dagsavisen 16. mai 2015
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/ikke-noe-a-miste-sovnen-av-1.358201
  1. «Ap trur på Høgre og Frp i TISA-forhandlingane», i Nationen 23. februar 2015
    http://www.nationen.no/nyhet/ap-trur-pay-hagre-og-frp/

  6 kommentarer til “TISA er den nye oljen

  1. 5. januar 2017 klokka 09:23

    Det parasittiske stats-/markeds duopolet i all sin gru! Lytt til samtalen J.A. Arnfinsen på Levevei hadde med David Bollier i 2014.

    – Episode 106: The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing: http://www.levevei.no/2014/09/episode-106-the-commons-as-an-approach-to-governance-sustainable-resource-management-and-social-wellbeing/

    Jeg vil på ingen måte tilbake til formynderstaten, og staten må transformeres til en partnerskapsstat som ikke er til for seg selv og sin egen fortreffelighet, men til en tjener av og tilrettelegger for allmenningene. Stats-/markedsduopolet er allikevel det verst tenkelige mareritt. TISA er stats-/markedsduopol-MONSTERET på steroider.

    • 5. januar 2017 klokka 21:16

      Korreksjon! Det PREDATORISKE stats-/markeds duopolet, eller «the predatory market/state duopoly» er den korrekte betegnelsen David Bollier benytter.

  2. 5. januar 2017 klokka 15:02

    Bare å ha i mente at Pensjonsfondet (NBIM) har økt investeringene i ADECCO og Manpower. Pr. i dag eier vi 2,44% direkte i Adecco, men vi er også indirekte eiere gjennom bl.a. Invesco (Bermuda), BlackRock og UBS AG (rentepapir for hele 7,7 mrd) m.m:

    SHAREHOLDERS ADECCO:
    BlackRock Investment Management (UK) Ltd. – 5.02%
    Philippe Foriel-Destezet – 4.39%
    Artisan Partners LP – 2.91%
    Invesco Asset Management Ltd. – 2.90%
    Norges Bank Investment Management – 2.44% (2,6 mrd)
    Adecco Group AG 4,160,712 2.43%
    Capital Research & Management Co. – 2.23%
    UBS AG (Investment Management) – 1.95%
    The Vanguard Group, Inc. – 1.90%
    Massachusetts Financial Services Co. – 1.67%

    Det er den veien politkerne våre og organisasjonstoppene snur ryggen til, overlønnet, kjøpt og betalt som de er. Avkastning på fondet bygger altså på å eie mennesker og deres tjenester etter god slaveoppskrift. Vi vil nok se flere bemanningsparaplyer på børs, og nettsider som linken under, hvor man rater bemanningsbyråene som dekker alle sektorer. Welcome to the real Hunger Games….

    https://www.bestofstaffing.com/for-job-seekers/agencies-by-industry/

  3. 5. januar 2017 klokka 15:04

    Oops. Godt innlegg Alnes (!)

  4. ragnhild
    5. januar 2017 klokka 19:43

    Og når man trodde en hadde en viss oversikt, så tilkommer dette. «Stem Frp, vi tar best vare på ditt handicappede barn i framtiden» fikk en sliten pappa høre i 2013 av Buskeruds FrP-leder. Idag er barnet 20 år, og dets framtid skal altså konkurranseutsettes hva praktisk omsorg angår.

    Jeg spyr; .. en tidligere sau, men med en bevissthet som dessverre stadig utvides. Som var ikke naturens villdyr mer enn nok å hanskes med, de til fjells og de andre som har kommet til! Nå melder finansindustriens ulver sin adkomst i tillegg, med Frp og Høyre i spissen. AP, lusker fornøyd i kulissene, det gjør igangsetterne «over there» parallelt.

  5. SH
    6. januar 2017 klokka 00:10

    Det er godt mulig at Trump vil stille seg bak TISA-avtalen. Helsesektoren i USA er jo i stor grad privat eid og privat drevet.

    Men er det ikke slik at samtlige delstater i USA må godkjenne TISA-avtalen hvis avtalen inneholder bestemmelser om offentlige innkjøp utført av lokale myndigheter? Dette skal visstnok være ganske problematisk å få igjennom i USA. Og kanskje må også alle land innenfor EU godkjenne avtalen?

    Jeg skulle gjerne ha sett et estimat av hvordan TISA-avtalen vil påvirke slikt som norsk handelsbalanse og norsk sysselsetting (etter oljen vil jo slike spørsmål som dette få stor betydning for norsk økonomi). Det ser ut som dagens norske handels politikere (feks i Ap) bare er opptatt av norske bedrifters eksportmuligheter og ikke er opptatt av hvilken betydning handelsavtaler vil få for norsk import og for norsk sysselsetting. Norsk lønnsnivå ligger jo ganske høyt, et slikt høyt lønnsnivå er ikke akkurat noe konkurransemessig fortrinn når det gjelder tjenestesektoren. Og norske offentlige tjenester er jo en veldig stor sektor, så det er mye som står på spill her.

    Hva havner vi så opp med til slutt? Får vi feks samme tilstander innenfor norsk søppeltømming som det man finner i Napoli hvor italiensk mafia har overtatt det hele og er fullstendig hemningsløs bla når det gjelder hvor søppelet blir av?

    Eldrebølgen kan føre til at man får selgers marked innenfor helserelaterte tjenester, noe som åpner muligheten for super profitt.

    En betraktning om profittoverheng: Privat drift av offentlige tjenester vil trolig føre til lavere pensjoner for de ansatte og til høyere profitt for eierne. Lavere pensjoner betyr lavere forbruk og dermed lavere etterspørsel. Profitt i denne sektoren vil bety at den totale profittmengde i samfunnet øker, altså at det blir et større profittoverheng i økonomien. Denne økte profittmengde vil føre til økt oversparing i økonomien (pga mangel på nok lønnsomme investeringesmuligheter i en økonomi med skyhøy gjeld og sviktende etterspørsel). Dette vil presse ned profittraten for de fleste bedrifter, noe som igjen vil kunne føre til økt antall konkurser i næringslivet i alle bransjer. Og hvordan håndterer man feks konkurser innenfor offentlige tjenester?

Legg inn en kommentar