LO vil gravlegge det solidariske pensjonssystemet

Knusinga av restene av AFP er siste spikeren i kista for de solidariske prinsippene som tidligere lå til grunn for pensjonsordningene.

Av P. Sivlestad, Revolusjon.

LO har kommet med et forslag til ny AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor. Forslaget legger opp til at AFP kun blir basert på opptjening. Forslaget er en usolidarisk katastrofe. De aller fleste vil tape store penger på det nye forslaget. Dagens unge kommer til å tape spesielt mye. Med dette forslaget trekkes stigen opp.

Forslaget må avvises

Organisasjonen Pensjon for alle anbefaler å avvise forslaget fra LO. De har seks hovedargumenter:

1. Forslaget gir mindre penger for de fleste under 30 år.
2. Unge må ha svært lang opptjeningstid for å få samme AFP-utbetaling som i dag. For å få en AFP-pensjon på samme nivå som i dag, må unge jobbe mer enn 40 år i bedrift med tariffavtale. Samtidig viser NHO og LOs utredning (2021) at bare 4 prosent født mellom 1990–2020 vil klare å jobbe i 40 år i bedrift med tariffavtale før de fyller 62 år.
3. Forslaget gir ikke opptjening for dagpenger, AAP og omsorgspenger. I dagens AFP-ordning telles all inntekt med når AFP beregnes, også inntekter fra disse ordningene. I LOs forslag til ny AFP, skal ikke disse ytelsene telles med, bare lønn fra arbeid i bedrift med tariffavtale.
4. Forslaget vil svekke pensjonene i offentlig sektor. I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2018 avtalte partene at AFP i offentlig sektor skal legges om etter AFP i privat sektor. Det vil svekke offentlig AFP. Offentlig AFP har i dag en ekstra sikring som heter betinget tjenestepensjon som er et tillegg til dem som faller utenfor AFP. Noe slikt ligger ikke inne i LOs forslag til ny AFP.
5. Færre får mulighet til å gå av med pensjon tidlig. Folk må jobbe lenger enn med dagens ordning for å gå av med pensjon tidlig.
6. Lavere AFP-utbetaling i framtiden vil svekke fagorganisering. De unge vil få mye lavere AFP enn med dagens regler. Det er et dårlig argument når klubber og fagforeninger jobber for å organisere flere og kreve tariffavtale.

Pensjon for alle foreslår i stedet å beholde dagens AFP-ordning. De vil også tette flere av hullene som gjør at mange i dag faller utenfor. Og de vil lage et sikkerhetsnett som fanger opp dem som ikke kvalifiserer. Dette skal lages etter modell av betinget tjenestepensjon i offentlig sektor. De argumenterer slik fagbevegelsen burde ha gjort. Hvis det er mangler ved AFP for noen løses det jo ikke ved å kutte den for alle. Da er det bedre å rette opp i svakhetene.

Undergravd gjennom 35 år

Bakteppet her er at pensjonssystemet har vært utsatt for massive angrep over flere tiår. LO sentralt har dessverre gått inn for kuttene siden Arbeiderpartiet har stor innflytelse på LO. Arbeiderpartiet er som kjent helt maniske tilhenger av arbeidslinja.

Allerede på 90-tallet begynte stormløpet mot de solidariske pensjonsordningene. I 1992 blei den øvre grensa for pensjonsgivende inntekt ble redusert fra 8 til 6 G og pensjonsprosenten satt ned fra 45 prosent til 42 prosent. Adgangen til uføretrygd ble strammet inn i 1991 og 1995. De uføre fikk også de samme nedskjæringene av trygda som alderspensjonistene. De som trengte attføring og rehabilitering fikk redusert maksimal stønadsperiode fra 52 uker ganger 3 til kun 52 uker. Dette skjedde i 1993 og det kom ytterligere endringer i 2000.

Den store kuttreformen

I 2005 kom den såkalte pensjonsreformen. Her ble tre nye prinsipper innført: levealdersjustering, svekket indeksering og alleårsregelen. Levealdersjustering betyr at dersom levealderen øker blir pensjonen fordelt over flere forventede pensjonsår. Dette betyr at det blir mindre utbetaling per år hvis en går av ved samme alder som eldre årskull. Svekket indeksering betyr at pensjonene ikke skal justeres på linje med gjennomsnittlig lønnsvekst, men med gjennomsnittlig lønns- og prisvekst.

Alleårsregelen betyr at pensjonen ikke skal beregnes på grunnlag av de 20 beste åra, men på alle år fram til pensjonering.
Formålet med denne «reformen» var/er å redusere pensjonene med 20 prosent innen 2050 i forhold til videreføring av det som da ble kalt «dagens» folketrygd. De som kan stå lenge i jobb blir kraftig favorisert i forhold til typiske arbeiderklasseyrker.

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon

AFP blei avtalt ved tariffoppgjøret i 1988 og var lagt opp som en tidligpensjon for sliterne slik at disse kunne få en verdig vei ut av arbeidslivet. Dette sto sterkt i strid med tankegangen bak pensjonsreformen som flertallet på LO-kongressen i 2005 dessverre stemte ja til. Ved hovedtariffoppgjøret mellom LO og NHO i 2008 blei AFP i stor grad gjort om fra en tidligpensjon til en tilleggspensjon. I 2018 blei mange av de samme endringene også vedtatt gjort gjeldende for offentlig tjenestepensjon.

Folketrygden og AFP blir nå i enda større grad enn før innretta slik at arbeiderklassen skal straffes økonomisk for å gå av tidlig. Det skal lønne seg å jobbe, framhever Arbeiderpartiet. Akkurat som om det ikke alltid har gjort det. Men, når helsa svikter og kroppen ikke vil eller kan mer, da er det dessverre ikke mulig å fortsette i arbeid.

Motstand i fagbevegelsen

LOs forslag ligger til grunn for forhandlinger med NHO. Foreløpig er det uklart når disse skal finne sted. Etter dette skal resultatet på uravstemning. Det har heldigvis oppstått motstand mot LOs forslag fra deler av fagbevegelsen. Punktene fra Pensjon for alle utgjør et godt grunnlag for motstanden. Det bør bli et rungende nei ved uravstemninga.

P. Sivlestad publiserte denne artikkelen på revolusjon.no 1. november.

Les også: Pensjonsranet steg for steg