Vi er nå inne i en svært dramatisk økonomisk periode

0
Jens Ingvald Olsen

Det har i over ett år vært snakka om oljesmellen, men oljeskattesmellen, som har fått lite oppmerksomhet, er enda kraftigere. Fra 2014 til 2015 minker skatteinntektene fra olje-&gass-næringa fra 147 milliarder kroner til bare 50 mrd kr. I toppåret 2008 kom det inn hele 384 milliarder koner i oljeskatt. Vi er nå inne i en svært dramatisk økonomisk periode.

Med oljefondets nærmest eksponentielle vekst fra 1000 milliarder i 2004 kr til over 7000 milliarder kr idag, har vi kanskje blitt forblindet, ikke minst når fondet har blitt fordoblet bare på de to siste årene. I samme periode som oljefondet har vokst med over 6000 milliarder kr, har oljeproduksjonen imidlertid blitt halvert. Dette har likevel i stor grad blitt kompensert av den historisk høye oljeprisen, og nå den lave kronekursen. Oljeprisøkninga og det svært høye oljeprisnivået frem til sommeren 2014, har bidratt til en ekstrem investeringsboom. Investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har økt fra knapt 90 mrd pr år til over 200 mrd kr de siste 10-12 årene, til det historiske topp-punktet i 2014 med over 215 milliarder kr. Dette mens hele fastlandsindustriens årlige investeringer er på vel 60 milliarder kr.

 

Oljemyggene

Den svært gunstige statlige finansieringa av letevirksomheten, der staten dekker 78% av kostnaden når leteselskap går med underskudd bidrar også til økte investeringer. I 2014 ble det utbetalt historisk høye 13,2 milliarder kr til 42 selskap. Da ordninga starta i 2005 var det bare 12 selskap, og det ble utbetalt 450 millioner kr. En rekke store internasjonale oljeselskap oppretta egne norskregistrerte datterselskap for å nyte godt av denne finansieringsordninga. Men det har også blitt etablert mange norske selskap på nærmest spekulativt grunnlag med noe få titalls ansatte, ofte kalt oljemygger. Disse har sjelden kapasitet til å gå inn i produksjonsvirksomhet. Til sammen er det de 10 årene ordninga har eksistert utbetalt omlag 80 milliarder kroner fra statskassa til oljeleteselskap. I nord er vi blant annet kjent med North Energy as, med omlag 40 ansatte, som frem til sist sommer har hatt hovedkontor i Alta. De har nå store økonomiske problemer på tross av at de fra 2008 til 2014 har mottatt over 2 milliarder kr fra staten. For 2014 viser den nylig fremlagte skattelisten fra oljeskattekontoret at North Energy as mottok 373 millioner kr. Nå har selskapet flytta til Stavanger og har nylig kjøpt en annen oljemygg, Explora Petroleum as, med bare omlag 20 ansatte, og som i 2014 mottok hele 474 mill kr fra staten.

Oljeskattesmellen – Post nr 100

Som post nr 100 på min blogg legges denne artikkelen ut:Kart Barentshavet

Det har i over ett år vært snakka om oljesmellen, men oljeskattesmellen, som har fått lite oppmerksomhet, er enda kraftigere. Fra 2014 til 2015 minker skatteinntektene fra olje-&gass-næringa fra 147 milliarder kroner til bare 50 mrd kr. I toppåret 2008 kom det inn hele 384 milliarder koner i oljeskatt. Vi er nå inne i en svært dramatisk økonomisk periode.

Med oljefondets nærmest eksponentielle vekst fra 1000 milliarder i 2004 kr til over 7000 milliarder kr idag, har vi kanskje blitt forblindet, ikke minst når fondet har blitt fordoblet bare på de to siste årene. I samme periode som oljefondet har vokst med over 6000 milliarder kr, har oljeproduksjonen imidlertid blitt halvert. Dette har likevel i stor grad blitt kompensert av den historisk høye oljeprisen, og nå den lave kronekursen. Oljeprisøkninga og det svært høye oljeprisnivået frem til sommeren 2014, har bidratt til en ekstrem investeringsboom. Investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har økt fra knapt 90 mrd pr år til over 200 mrd kr de siste 10-12 årene, til det historiske topp-punktet i 2014 med over 215 milliarder kr. Dette mens hele fastlandsindustriens årlige investeringer er på vel 60 milliarder kr.

Oljemyggene

Den svært gunstige statlige finansieringa av letevirksomheten, der staten dekker 78% av kostnaden når leteselskap går med underskudd bidrar også til økte investeringer. I 2014 ble det utbetalt historisk høye 13,2 milliarder kr til 42 selskap. Da ordninga starta i 2005 var det bare 12 selskap, og det ble utbetalt 450 millioner kr. En rekke store internasjonale oljeselskap oppretta egne norskregistrerte datterselskap for å nyte godt av denne finansieringsordninga. Men det har også blitt etablert mange norske selskap på nærmest spekulativt grunnlag med noe få titalls ansatte, ofte kalt oljemygger. Disse har sjelden kapasitet til å gå inn i produksjonsvirksomhet. Til sammen er det de 10 årene ordninga har eksistert utbetalt omlag 80 milliarder kroner fra statskassa til oljeleteselskap. I nord er vi blant annet kjent med North Energy as, med omlag 40 ansatte, som frem til sist sommer har hatt hovedkontor i Alta. De har nå store økonomiske problemer på tross av at de fra 2008 til 2014 har mottatt over 2 milliarder kr fra staten. For 2014 viser den nylig fremlagte skattelisten fra oljeskattekontoret at North Energy as mottok 373 millioner kr. Nå har selskapet flytta til Stavanger og har nylig kjøpt en annen oljemygg, Explora Petroleum as, med bare omlag 20 ansatte, og som i 2014 mottok hele 474 mill kr fra staten.

Utbetaling av skatteverdien av letekostnader

Illustrasjon fra pressemeldinga til oljeskattekontoret 25.11.15.

Da jeg for nøyaktig fem år siden skrev artikkelen «Monstersubsidiene», advarte jeg mot den ekstremt dominerende rollen petroleumsnæringen hadde fått i norsk økonomi, ikke minst virkninga av den svært raske og omfattende investeringsøkninga. Både innafor oljenæringa, men også i annen næringsvirksomhet førte denne veksten til et prispress, og generelt ressurspress på grunn av betalingsvilligheten i den svært lønnsomme oljenæringa. Dette kunne ikke vare evig, og vi har fått den store «oljesmellen».

Ekstrem vekst

Det norske oljeskatteregimet har også bidratt til investeringene i olje- og gassvirksomheten økte så kolossalt fra oljeprisene begynte å øke for vel 10 år siden, og tvers igjennom til finanskrisa frem mot topp-punktet i 2014. Nedgangen i 2015 er nokså stor i antall kroner, men investeringene er likevel fortsatt på et svært høyt nivå, med omlag180 mrd kr. Investeringskostnadene som oljeproduksjonsselskapene har utgiftsføres før skatt som bedrifter på fastlandet, men ordninga er langt mer gunstig i o&g-næringa.

O&G-næringa kan nemlig trekke omlag 90(nitti)% av investeringskostnaden før skatt, mens fastlandsvirksomheter kan trekke 27%. Dette betyr at når det et år investeres for 200 milliarder kr, kan oljeselskapene trekke omlag 180 milliarder kr fra på inntektene for salget av olje og gass før skatten beregnes. I tillegg er avskrivingstida på investeringer i offshore-anlegg bare 6 år, altså hele 16 2/3% pr år.

 

Ekstrem inntektssvikt

Når vi nå har fått en situasjon der investeringsnivået er ekstremt høyt, oljeproduksjonen faller kraftig (halvert fra 2002) og det er lave olje- og gasspriser (falt med 70% på 1 1/2 år), betyr det også at skatteinntektene fra olje- og gassvirksomheten faller dramatisk. I 2012 var oljeskatten 274 mrd kr, i 2013 239 mrd kr, i 2014 147 mrd kr, mens den i 2015 ser ut til å havne på kanskje under 50 milliarder kr! Etter 3.kvartal i 2014 kom det inn skatt for over 125 mrd kr, mens det til samme tid i 2015 bare kommet inn 32,8 mrd kr, ifølge Norges Banks kvartalsrapport for oljefondet. http://www.nbim.no/no/apenhet/rapporter/2015/kvartalsrapport-3.-kv.-2015/

Dette er det laveste siden oljefondet ble etablert tidlig på 90-tallet. All oljeskatt blir overført til oljefondet (Statens pensjonsfond utland). I denne illustrasjonen fra oljeskattekontoret viser prognosen en skatteinntekt på omlag 100 mrd kr i 2015, noe som avviker sterkt fra Norges Banks faktiske tall hittil i 2015. Tendensen er uansett en sterk nedgang.

Utlignet petroleumsskatt og oljepris

De beste skatteårene, og med topp-punkt i 2008 med 384 milliarder kr, kom som resultat av høy oljepris, en oljeproduksjon som var langt høyere enn i dag, og investeringene på godt under 150 milliard kr. Denne økonomiske gullalderen er definitivt forbi. Med lav tilførsel av skatt blir utviklinga av Oljefondets størrelse i enda større grad enn til nå bli prega av de internasjonale økonomiske svingningene, og den usikkerheten det medfører.

Ved hjelp av klimakrisa er det kanskje en viss sjanse for at alvoret siger innover nasjonen. Men det er ikke bare et grønt skifte som trengs, minst like mye er et rødt og solidarisk skifte nødvendig.

 

Oppdatert.

Også publisert på Jens Ingvalds blogg.

Forrige artikkelPolen trosser EU og søker tettere forbindelse med USA og NATO
Neste artikkelPåven erkänner Palestina!
Jens Ingvald Olsen (født 1952) er Rødts representant i Tromsø kommunestyre fra 2003, og fylkestingsrepresentant i Troms 2011-2015. Han var førstekandidat for Rødt i Troms ved stortingsvalget i 2013. I tilegg sitter han i Rødts landsstyre, er aktiv sykkelmosjonist og palestinavenn. Olsen også kjent fra media for sin jobb som et svært aktivt regionalt verneombud i Fellesforbundet, og for hans engasjement i nettverket Nei til OL.