Hjem Internasjonalt

Så eksploderte protestene i Albania også

0
Gatekamper mellom demonstranter og opprørspoliti i Tirana. Skjermdump fra video.

I månedsvis har tusener av albanere gjennomført nærmest eksemplarisk fredelige demonstrasjoner. Hundretusen albanere protesterte mot Jared Kushners landgrabbing i juni. Protestene rettet seg mot et luksusresortprosjekt knyttet til USAs president Donald Trumps svigersønn, Jared Kushner.

Prosjektet er planlagt bygget på flere hektar av det vernede kystlandskapet Vjosa-Narta i Zvërnec og på den ubebodde adriaterhavsøya Sazan.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Vi har fulgt denne bevegelsen gjennom fire artikler:

Hundretusen albanere protesterer mot Jared Kushners landgrabbing

Flamingo-revolusjonen for et annerledes Albania

Flamingo-opprøret i Albania fortsetter og retter seg mer mot regjeringa

«Flamingo-revolusjonen» i Albania fortsetter for fullt

Bevegelsen ble kalt «Flamingo-revolusjonen» etter flamingoene som får sitt habitat truet. Den startet fredelig, med daglige demonstrasjoner i Tirana (ofte utenfor regjeringskontorene), og spredte seg. Opprinnelig miljøfokus vokste raskt til krav om at Rama (statsminister siden 2013, i sin fjerde periode) og hele det politiske etablissementet (inkludert opposisjonsledere) skulle gå av, på grunn av dyp misnøye med korrupsjon, klientelisme, dårlig økonomisk utvikling, høy ungdomsarbeidsledighet og stigende levekostnader.

Så eksploderte det

I oktober 2026, rundt skolestart, fra ca. 13. oktober, tok studenter og skoleelever over mye av initiativet. De demonstrerte mot dårlige forhold på universiteter, høye studieavgifter, dyre lærebøker og generelt stigende utdannings- og levekostnader. Protestene ble mer intensive, spredte seg til flere byer (Durrës, Shkodër, Vlora, Gjirokastër m.fl.) og gikk over i voldelige sammenstøt.

Demonstranter har angrepet regjeringsbygninger (blant annet utdanningsdepartementet, som ble delvis brent), banker, butikker og politistasjoner. Politiet har svart med tåregass, vannkanoner, batonger og i noen tilfeller gummikuler. Hundrevis er skadet (både demonstranter og politi), mange er arrestert, og det har vært rapporter om over 300 skadde og hundrevis av pågripelser i løpet av de mest intense dagene.

Bevegelsen beskrives som «horisontal» og desentralisert – organisert via sosiale medier (spesielt TikTok) uten klar ledelse eller tradisjonelle politiske partier i front. Analytikere ser den som et uttrykk for djup frustrasjon blant unge over mangel på fremtidsutsikter i et av Europas fattigste land.

Protestene gikk fra kveldsdemonstrasjoner med flamingo-plakater til mer aggressive aksjoner:

  • Angrep på regjeringsbygninger (blant annet utdanningsdepartementet, som ble delvis brent, samt justis- og finansdepartementet, statsministerkontoret m.m.).
  • Brannstiftelse i banker og butikker.
  • Steinkasting, barrikader, molotovcocktails og sammenstøt med politiet.
  • Politiet svarte med tåregass, vannkanoner, batonger og i noen tilfeller det som så ut som gummikuler.

Tusenvis samlet seg i Tirana 24. oktober til en ny antikorrupsjons- og studentprotest (kalt inn av organisatører for studenter og andre). Det startet utenfor utdanningsdepartementet (et hovedfokuspunkt), men spredte seg. Politiet brukte tåregass, vannkanoner og gummikuler. Demonstranter kastet stein, fyrverkeri og rullet brennende søppelkasser mot bygninger. Det ble satt fyr ved døren til landbruksdepartementet.

Protestene i Albania føyer seg til den bølgen av rasende opprør som har spredd seg over store deler av Europa. Det er mange nasjonale forskjeller, men vi ser noen fellesnevnere i form av reaksjoner på byråkrati, undertrykking, korrupsjon og maktmisbruk i en situasjon der økonomien går på dunken og framtida for ungdommen ser heller dyster ut.

Forrige artikkelRedd seg den som kan!
Neste artikkelDet store kjernekraft-miraklet: Hvordan redde milliardærer og datasentre under dekke av «folkets strøm»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).