Sist gang havet ble surt så fort …

0

Det pågår et stille drama i verdenshavene. Kjemien i havet forandrer seg. Og den forandrer seg ubehagelig fort. Siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen har utslippene av CO2 fra menneskehetens virksomheter økt CO2-nivået i atmosfæren. Verdenshavene absorberer omtrent en fjerdedel av dette CO2-et, slik at når nivået i atmosfæren øker, så øker det også i havet. Tidligere så forskerne fordeler ved dette fordi havet fjerner CO2 fra atmosfæren. Nå er de mer opptatt av at dette fører til en forsuring av havet.

forsuring

Fra 1751 til 1994 falt havets pH fra ca. 8,25 til 8,14. Siden pH-skalaen er logaritmisk betyr dette en økning på om lag 30% av H+ ioner i havet, eller altså en forsuring på 30%.

I geologisk perspektiv er dette en uhyre rask endring av havets kjemi. Den er så rask at vi må svært langt tilbake for å finne noe liknende, nærmere bestemt 251,4 millioner år. Da skjedde det noe som er kalt Perm-trias-utryddinga, også kalt Den store døden. 90% til 95 % av alle sjødyrarter døde ut, samt 70 % av alle organismer på land.

Det har vært lansert en lang rekke teorier for å forklare denne omfattende og raske utryddelsen av arter, men i det siste har man begynt å knytte den til forsuring av verdenshavene. En ny studie som ble publisert i Science gir noen sterke beviser for at det var nettopp det som var hovedårsaken, skriver Motherboard.

Professor Rachel Wood ved University of Edinburgh sier til avisa Independent:

Det som er viktig å få med seg er at tempoet i økninga av CO2 under Perm-trias-utryddelsen var omtrent på samme nivå som i dag.

Hvis det var forsuringa som var hoveddrivkrafta i Perm-trias-utryddelsen og forsuringa pågår i samme tempo i dag, så har vi et problem. Sist gang havet ble surt så fort døde opp mot 95% av artene på jorda. Stadig flere undersøkelser tyder på at det samme er i ferd med å skje igjen.

World Wildlife Fund kom nylig med en rapport, Living Planet Report, som viser et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over. Rappporten pekte blant annet på at:

  • Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.
  • Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).

Den sjette store utryddelsen

Dyre- og plantearter forsvinner nå i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Det at den lille dykkerfuglen forsvinner, vil ikke ha store virkninger. Det er vemodig, men det er først og fremst et symptom på at det skjer noe dramatisk rundt oss. De siste 350 millioner år har jorda vært gjennom fem store utryddelser av arter:

  • I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
  • I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
  • I perm-trias for ca 250 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
  • I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
  • I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.

En del av disse utryddelsene foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.

I vår tid forsvinner dyre- og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne i den sjette store utryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden.

 

Les:

Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år

 

Erik Plahte har skrevet et svar på flere av kommentarene til denne artikkelen:

Forsuring av verdenshavene er et problem, men noen veit visst bedre

Forrige artikkelFransk etterretningssjef: – Russland planla aldri invasjon i Ukraina
Neste artikkelUSA:s nästa president – höken Hillary Clinton?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).