Little diesel drivin’ devil

7. oktober 2023

Klassekampen, 6. november 1983.

My daddy was a truck driver
– big and strong
He was hoping for a son
– than I came along
My son will grow up to be
a truck drivin’ man
Well I grew up
– and here I am,
he, he, he…

Vi har da litt kultur å vise til vi asfaltcowboyer og. Banalt? Stilig? Meningene er delte. Jeg står på linja med 70% stilig og 30% banalt. Få eller ingen yrkesgrupper er så knytta til ei spesiell musikkretning som langtransportsjåførene. ”We play both kind of music, both country and western”. Fra Guds eget land, Amerika. Og innafor countrymusikken finnes det en egen truck driving tradisjon, sanger som handler om biler, kjøring, livet på veien, damene osv. Det er klart vi er et takknemlig publikum, der vi sitter aleine time etter time. Mange av tekstene kan virke banale, men ”treffer” likevel. Hør på ”Long thin dawn”:

”I’ve seen the hills of Frisco, and the streets of Montreal,
and every town I’ve been to, I’ve had someone to call.
Winipeg to Edmonton, Vancover til St. Paul
I’ve had so many good friends, I couldn’t miss them all….”

Jeg spilte denne sangen på vei sørover E6 i Troms, og tankene gikk til en fredelig kopp kaffe på kjøkkenet til Hushaien i Stavanger, ei vinflaske hos Skokremspiseren i Bergen, ei kald øl med Demian og Sala Palmer i Trondheim, og nybakte vafler hos Svein i Svolvær. Så sitter vi der da, med rattet mellom henda og tenker på kompisene som er strødd utover landet. ”Couldn’t miss them all!”

En del sanger er sentimentale. Giddy up go handler om sjåføren som kom hjem med sin nye rig, og sønnen, som enda ikke kunne snakke reint, roper: ”Giddy up go daddy, giddy up go”. Så det blir navnet på bilen. Det finnes en sang som heter ”Six days on the road”, seks dager på veien. I ”Giddy up go” heter det ”after about six years I came home one day and found my wife and little kid gone”. Seks år. Da snakker vi langtur. Ingen veit hvor det er blitt av kjerringa og ungen, så fra da av ”its been me and and giddy up go”.

Lykken smiler igjen den dagen en splitter ny diesel-rig går forbi på highwayen med et skilt bak på rompa hvor det står: ”Giddy up go”. Den gamle og den unge kommer i snakk på den neste truckstoppen, og den unge sier: ”daddy used to drive a truck”. Sammen kjører så far og sønn inn i solnedgangen, ”and the lines on the highway had a much brighter glow.” Stripene på asfalten strålte vakrere enn noen gang, kan det sies mer poetisk? Sjøl om visa renner over av sentimentalitet er det noe med ’a, for en truckdriver.

Countrymusikk er et skjellsord på store deler av ”venstre”-sida. Sjøl har jeg vokst opp med Stones. Cowboyfilmer var topp, men countrymusikk var bånn i bøtta. Jeg vil påstå det er Vidar Lønn Arnesen, og ikke musikkens skyld. Med 42 tonn, lånt bil og Helge Gaarders ”Kjøtt” i spilleren har jeg kjørt motorveien i Tyskland, men i lengda holder det ikke. Start i Stavanger, kjør til Kirkenes, og prøv deg med punk eller hard-rock hele veien. Jeg klarer det i alle fall ikke. Når en virkelig blir trøtt, og likevel er nødt til å kjøre videre (husker du da vi kom til Løddingen halv fire om morgenen Erling?) da trengs det en fuktig klut og et lett kyss på øye: Emmylou Harris. I don’t have to crawl. Boulder To Birmingham. Eller en desperado waiting for the train.

Det fines mye country som treffer de same strengene som rocken, så jeg grovsorterer ut alt som Vidar Lønn spiller, og digger resten. Men i 8-9 tida om kvelden, mens dagen enda er ung, og magen enda er mett etter middag, og hue er tålig klart, da knaller vi til med Lord of the new chuch eller Pretenders. Rock er overskuddsmusikk, (ikke økonomisk, spør plateselskapet MAI), men følelsesmessig.

Jeg var litt inne på tekster. Organisasjonen Kvinner i mannsyrker, KIM, kan merke seg ”I’m a truck drivin’ woman», eller enda bedre; «My mother was a truck drivin’ man!» Det er altfor få jenter på veien! Ellers er det mest serveringsdamene lovsangene går til: ”They call her the fallen angel of truckers paradise”.

En kommentar på purken tilslutt. I sangen ”Drag em of the interstate, sock it to ’em j.p. blues” sies det at gamle damer blir overfalt og robba midt i byen uhindra, for purken ligger nede på highwayen og jakter på truckers.

Nåvel, jeg tror ikke det nytter å ta disse sakene for alvorlig, rytmen i musikken følger motoren, neven dunker i ratter, eller ringen i knotten på gearstanga, du blir rolig og holder ut. Truck driving music er en form for muzak, det øker produktiviteten og trivselen. Noen av kameratene mine synes jeg skal slutte på landeveien. Lytt til Red Simpson i stedet: ”I’m a truck drivin’ fool, and thats the way I’m gonna stay!”

-o0o-