oss 100 kroner!
Selskapene treffer veggen fortere enn noen gang siden registreringene begynte.
Konkursbehandling på Kanariøyene, Spanias sterkt turismeavhengige øygruppe, økte med hele 276 % år for år i 2022, ifølge de siste dataene publisert av Consejo General del Poder Judicial (CGPJ) i sin rapport, «Efectos de la crisis económica en los órganos judiciales”. Øygruppa hadde også den høyeste frekvensen av oppsigelseskrav i Spania, med rundt 400 av hver 100 000 innbyggere som mistet jobben.
Men denne trenden er ikke unik for Kanariøyene og heller ikke for Spania. Det skjer på tvers av store deler av Europas økonomier, mens hærskarer av virksomheter bukker under for Europas stort sett selvforskyldte energikrise. Dette skriver Nick Corbishley i naked capitalism. (Resten av artikkelen er i store trekk et sammendrag av hans artikkel.)
I EU som helhet økte antallet konkurserklæringer betydelig (26,8 %) kvartal-til-kvartal i fjerde kvartal 2022, og nådde de høyeste nivåene som er registrert siden Eurostat begynte å samle inn EU-dekkende konkursdata i 2015. Antallet konkurserklæringer økte i løpet av alle fire kvartaler av 2022. Som Eurostat-grafen nedenfor viser, vil det ikke ta lang tid før bedrifter stenger i en raskere takt enn de starter opp.
Denne konkursbølgen var ikke akkurat vanskelig å forutse. Europeiske myndigheter rettet et knusende slag mot småbedriftene gjennom en lockdownpolitikk som slett ikke stanset noe virus, men derimot førte til ødeleggelse av mot de små og mellomstore bedriftene som er bærebjelken i økonomien. Det ble gitt en viss kompensasjon, men nå er den over, og når EU så gjennom «det grønne skiftet» har gjort all energi vanvittig mye dyrere enn før og så på toppen av det hele nekter å ta imot billig russisk gass, så måtte det jo gå slik.
I 2022 tredoblet inflasjonen i EU seg til 9,2 %, den høyeste målingen noensinne. Ifølge Eurostat var alle økonomiske sektorer vitne til en økning i antall konkurser i fjerde kvartal 2022 sammenlignet med forrige. Men de hardest rammede sektorene var transport og lagring (+72,2%), overnatting og mattjenester (+39,4%), utdanning, helse og sosiale aktiviteter (+29,5%), sektorer som allerede hadde lidd betydelig under «pandemien».
Kontrasten til konkursraten før «pandemien» er slående. Sammenlignet med fjerde kvartal 2019, det siste kvartalet før Covid-19-nedstengingene og andre pandemiske restriksjoner trådte i kraft, økte konkursene i overnattings- og matsektoren med 97,7 %, mens transport- og lagringsindustrien kunne notere oppsiktsvekkende 85,7 % økning.
I Storbritannia, som jo ikke er medlem av EU, møtte bedriftene veggen i et tempo man ikke har sett siden finanskrisa. Og slik er det over store deler av Europa. Landet som var vitne til den største økningen (64 %) i konkurser i fjor var Spania, og landet var også nær toppen i 2021, og hadde bare Romania foran seg.
Andre EU-land som har sett en merkbar økning i antall konkurser i 2022 inkluderer Østerrike (57 %), Frankrike (51 %), Belgia (42 %), Nederland (18 %) og Finland (8,5 %). Det er små og mellomstore bedrifter som er i den skarpeste enden av denne trenden. Som Euractiv rapporterte i januar, har insolvenser i Frankrike og over hele Europa skadet små bedrifter, spesielt enmannsforetak, mest.
I Belgia frykter tre fjerdedeler av uavhengige forhandlere konkurser i løpet av de kommende månedene, ifølge markedsanalysefirmaet GraydonCreditsafe. Butikkeiere skylder på flere faktorer, deriblant skyhøye energiregninger.
Tyskland har ennå til gode å oppleve en slik tsunami av konkurser, sjøl om en vedvarende nedgang i konkurser nå er snudd til en svak økning. Men der opplever man at hele industrigiganter står på flyttefot.
Dette gjelder bilgigantene BMW og Volkswagen. For bare noen dager siden offentliggjorde BASF, verdens største kjemiske selskap, planer om å redusere produksjonen i Europa, stenge flere av sine tyske produksjonsanlegg og si opp rundt 2600 arbeidere. Den tyske kjemikaliegiganten nevnte økte energipriser som hovedårsaken til avgjørelsen. Se også: Car manufacturers ditching EU in massive exodus to US thanks to subsidies.
Tysklands største smelteverk for aluminium meldte denne uka at de stenger smeltehytta og sier opp 300 ansatte.
