oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Dagens ekstreme strømpris, særlig sørpå, oppleves som energipolitikkens hovedproblem av de fleste av oss. Men skal vi få strømprisen ned på et mer «sivilisert» nivå (30 øre/kWh gir kraftselskapene enorme inntekter), er det nødvendig å gjøre noe med årsakene til strømproblemene. Og det er ikke åpenbart for alle hva årsakene er. De skyhøye strømprisene har i alle fall ingenting med «lite nedbør» eller «høye CO2-avgifter» å gjøre.
Heller ikke den ideologiske utviklingen i NVE, Statnett og Statkraft er hovedårsaken, selv om ledelsen i disse organene nå stort sett består av økonomer/«liberalister» og av direktører (mest Høyre-folk) med inntekter ofte mellom 4 og 9 millioner i årsinntekt. De har i stor grad overtatt styringen av energipolitikken, bl.a. ved å bidra til endringene i de grunnleggende målene for norsk kraftpolitikk. Prosessen har delvis vært usynlig, bl.a. fordi Stortinget har sovet. Se: Konsesjonsloven for utbygging av vannkraft der det fremdeles heter: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå». Energiloven føyer til at det skal «tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt». Tilsvarende formuleringer finnes i andre offentlige dokumenter.
I tillegg til at Statnett og Statkraft et stykke på vei (sammen med NVE) har overtatt styringen av energipolitikken, er det liberaliseringen av kraftmarkedet og vedtaket om å opprette markedsorganisasjonen Nord Pool som er de politiske og organisatoriske grunnene til at det norske kraftsystemet har kollapset. Bransjen får selge norsk strøm dit prisen er høyest, dvs. til EU, uten å ta hensyn til norske forbrukere. Alle regjeringer etter folkeavstemningen mot medlemskap i EU, har sett bort fra Nei-resultatet, og jobbet kontinuerlig for å integrere også den norske kraftsektoren under EUs forvaltning. Skal strømprisen bli normalisert, er det markedsliberaliseringen og forholdet til EUs energiforvaltning det først og fremst må gjøres noe med.
Ser vi på kraftstoffet i media, handler strømdebatten om helt andre spørsmål enn organiseringen av kraftmarkedet. Det er riktignok interessant at relativt mange enkeltpersoner og en del nettsteder fokuserer på de fundamentale spørsmålene. Men på Stortinget er det dessverre bare Rødt som er på banen. Energidebatten ellers handler for det meste om «irrelevante» spørsmål: Nedbøren i fjor, kull og kjernekraft i EU, Putin, CO2-avgifter, behovet for elektrifisering av sokkelen og av Norge, utbygging av vindkraft i Norge, utbygging av hydrogen, subsidier til noen få, klimaspørsmålet etc.
I et intervju som har stått i en rekke aviser, går klimaminister Espen Barth Eide enda lenger i å konsentrere seg om irrelevante spørsmål for å få oppmerksomheten bort fra det som er viktig. Trolig vil det vise seg at han heller ikke vil nå fram i eget parti, og at Ap kan stå foran en ytterligere tilbakegang. Her er noen kommentarer til deler av intervjuet med ham.
1. Barth Eide starter med at vi må se bort fra at strømkrisen kan løses: Vi må bare «venne oss til store variasjoner i strømprisen».
2. Han fortsetter med at «større svingninger i strømprisene» er en forutsetning om vi skal kunne «akselerere den grønne omstillingen» – han kjøper altså SVs viktigste misforståelse, og tror vel at det kan ha betydning for støtten til regjeringen fra SV.
3. Bart Eide hevder at vi snart vil mangle strøm i Norge, derfor må folk slutte å sløse med strømmen.
4. Det grønne skiftet «vil gå enda litt fortere», ifølge Barth Eide. Altså et ufattelig hykleri fordi Barth Eides regjering har planlagt å produsere all den fossile energi som finnes i Nordsjøen og Barentshavet.
5. Barth Eide er negativ til utbygging av kjernekraft i Norge.
6. Bart Eide svarer ikke på spørsmålet om innføring av makspris på strøm fordi dette spørsmålet ligger på «energiministerens bord», men han sier: «Jeg tror det er viktig å ikke ta vekk insentiver til mer rasjonell bruk av strøm», hva nå det betyr.
7. Barth Eide vil «bygge ut mer fornybar energi», men nevner merkelig nok ikke norsk vindkraft denne gang. Men det er ikke stort bedre at han tror på tvilsom bioenergi som «fornybar» energi, og at det er ønskelig å lage og å eksportere såkalt «blå hydrogen» lagd av gass, noe Støre for noen dager siden på et besøk i Tyskland, fikk beskjed om at Tyskland ikke var interessert i.
8. Ellers gjentar han leksa om årsakene til strømkrisa: Kull- og atomkraftverk er tatt ut av drift i Europa, kraftsystemet er blitt «mer væravhengig», Russland «leverer ikke mer gass enn landet er forpliktet til» (fordi den tyske regjeringen har somlet med å godkjenne den nybygde russiske gasskabelen til Tyskland).
Barth Eide har altså ingen andre forslag til endringer i norsk kraftsektor enn at Norge trenger mer fornybar energi for å realisere «det grønne skiftet». Dokumentasjoner for et slikt kraftbehov mangler. Alt ellers i kraftsektoren er omtrent som det bør være. Barth Eide sier ingenting om utviklingen av strømprisen i Norge til tross for at overskriften på intervjuet er: «Barth Eide om uforutsigbare strømpriser». Hans konklusjon er at de uakseptable tilstandene i kraftsektoren vil og bør fortsette, med variasjoner i strømprisen fra en meget høy pris til en ekstrem strømpris.
Og som antydet: Kan et slikt perspektiv bidra til at Ap bare vil kunne overleve som regjeringsparti i samarbeid med Høyre – med det overordnede målet å integrere enda mer av norsk økonomi i EU?
