For første gang siden den tyske okkupasjonen får vi interne pass i Norge

Da regjeringa Støre innførte «lokale koronapass» ved dekret, var det første gang siden nazitida at vi har interne pass i Norge. De ansvarlige politikerne liker neppe å bli minnet om det, men det var altså det nazistiske okkupasjonsregimet og Vidkun Quisling som innførte interne pass med navnet «Grenseboerbevis».

Man måtte ha dette passet for å bevege seg i bestemte soner av landet, og man måtte alltid bære passet på seg. På forsida sto det trykt:

Innehaveren av dette bevis skal alltid bære det på seg og på oppfordring forevise det for alle norske og tyske kontrollorganer.

Vi har fått låne to slike pass fra en av våre lesere, og de passene så slik ut:

Motstandsbevegelsen lagde falske «grenseboerbevis».

Slike pass har lenge blitt brukt av undertrykkende regimer for å segregere befolkninga, kontrollere den og utøve diktatur.

Passlover var sentralt i apartheid

Under apartheid ble passlover designet for å kontrollere bevegelsen til svarte afrikanere, og de regnes som en av de mest alvorlige metodene som den sørafrikanske regjeringa brukte for å fremme apartheid.

Passlovene i Sør-Afrika hadde sine røtter i det nederlandske og britiske kolonistyret på 1700- og 1800-tallet som del av slaveøkonomien i Kappkolonien. På 1800-tallet ble det vedtatt nye passlover for å sikre en jevn tilførsel av billig afrikansk arbeidskraft til diamant- og gullgruvene.

I 1952 ble passene «avskaffet» og erstattet med «referansebøker», som spilte den samme rollen. Dett ble gjort gjenom den såkalte Natives Abolition of Passes & Coordination of Doc’s Act No 67.

Denne passtvangen førte til økende motstand fra svarte afrikanere mot apartheidregimet. 21. mars 1960 samlet rundt 7000 mennesker seg til en fredelig demonstrasjon utenfor politistasjonen i Sharpeville, og de gjorde det uten å ha med seg sine påbudte «referansebøker». Demonstrasjonen ble møtt med en blodig og brutal nedslakting i det som er kalt Sharpeville-massakren.

IBM og nazismen

I boka IBM and the Holocaust: The Strategic Alliance between Nazi Germany and America’s Most Powerful Corporation av den gravende journalisten og historikeren Edwin Black blir det dokumentert hvordan det amerikanske IBM hjalp nazi-Tyskland med å bygge opp hullkortarkiver over alle innbyggerne, noe som gjorde det mye lettere for naziregimet å dele opp folk etter de kriteriene de måtte ønske.

Black skriver:

Hver serie med kort ble spesialdesignet av IBM-ingeniører for å fange opp informasjon som gikk inn og for å tabulere informasjon nazistene ønsket å trekke ut.

IBM og de digitale koronapassene

Raskt fram til vår tid og IBM er fortsatt svært opptatt av å lage pass, nå digitalt, som myndighetene av i dag kan bruke til å kontrollere og segregere innbyggerne. Det heter IBM Digital Health Pass. Her skal det brukes QR-kode som kan inneholde hva som helst av informasjon myndighetene måtte ønske.

Interne passlover har utelukkende en negativ og svart historie. Slike pass er uforenlige med demokrati fordi de deler befolkninga i grupper der noen grupper ikke har fulle menneskerettigheter eller full bevegelsesfrihet. Tilhengerne av å innføre segregering via pass i Norge bør være klare over hva slags fotspor de trår i.

Og husk også: Disse passen skal vise at innehaveren har tatt en eksperimentell «vaksine» som etter helsedirektoratets mening ikke er noe særlig effektiv mot smitte.

Espen Nakstad: – Mange har nok overvurdert vaksinens effekt mot smitte

Smittefrykt og massemediene viktig for nazismens framvekst

I avhandlinga Pandemics Change Cities: Municipal Spending and Voter Extremism in Germany, 1918-1933 viser Kristian Blickle hvordan frykten for en gjentakelse av pandemien under Spanskesjuken bidro til nazismens framvekst, og særlig i de områdene der folk hørte mye på radio (!). Avhandlinga ble publisert av Federal Reserve Bank of New York i mai 2020.

Blicke skriver:

Jeg viser at den observerte sammenhengen mellom influensadødelighet og høyreorientert stemmegivning er forsterkes i områder med tilgang til radio, men bare etter nasjonalsosialistene begynte propagandasendinger over radio. Det er vist en økning i utlending/minoritetshat av Cohn (2012) eller Voigtländer og Voth (2012a) har en tendens til å oppstå under noen alvorlige pandemier. Regioner som ble mer berørt av pandemien kan ha gravitert mot politiske partier som sto for anti-minoritetsfølelser. Dette kan ha blitt forsterket av en allerede eksisterende vilje hos innbyggerne til å skylde «andre» og drevet av propaganda.

I nazi-Tyskland ble folkehelse, Volksgesundheit, i motsetning til personlig og individuell helse, et førende prinsipp. Ingen yrkesgruppe hadde større tilslutning til nazipartiet enn legestanden, skriver Marc S. Micozzi. I artikkelen National Health Care: Medicine in Germany, 1918-1945 skriver han:

«Nazimedisin ble implementert av et politisk-medisinsk kompleks – på grunnlag av politisk helsevesen – en vitenskapelig og sosial filosofi påtvunget av et totalitært regime. Det burde aldri skje igjen, men kan det noen gang skje igjen?»