oss 100 kroner!
Teknokapitalisme driver erobring av HLB-rettigheter (homofil, lesbisk, bifil) for å selge kroppsdissosiasjon og objektifisering til de unge.
Av Jennifer Bilek.
Drevet frem av profittering for en teknokapitalisme som beveger seg raskere enn vi kan forestille oss i å utnytte kjønn, har HLB-rettighetsbevegelsen av i dag blitt en identitetpolitisk forbrukerorgie. HLB-rettighetsbevegelsen og intersex har blitt kapret av kapitalismen for å drive et lønnsomt narrativ som preker «kjønn er et spekter,» via «transgenderisme.» Likekjønnet tiltrekning blir sammensveiset med seksuelle fetisjer som spilles ut i det offentlige rom. Dette skader barn og skrur klokken tilbake på allmenn forståelse av hva det vil si å være homofil, lesbisk eller bifil. Fellesskapets offentlige rom bør ikke være en gratis fremvisningsarena for fetisjister.
Voksne og barn har vært utsatt for økende profittering og eksponering for teknokapitalismens nedrige seksuelle objektivisering av kvinner gjennom generasjoner og nå kommer markedsførerne etter barna under et regnbuebanner av fetisjer og flygende enhjørninger. Det skjer raskt. Til tross for en rekordhøy sexhandel med barn, har vi nå “eventyrstund med dragdronninger” (drag – menn kledd og overdrevent sminket i karikaturutgaver av kvinner, red anmrk.) (DQSH) på biblioteker rundt om i landet. «Inklusivitet og mangfold,» det nye «HLBT»-mantraet, selger aksept av flerkjønnet kroppsmangfold, ikke mangfold av mennesker. DQSH ble ikke bare tilfeldigvis rullet ut i kulturen samtidig med åpenbaringen av transgenderisme. En aktivitet som tidligere var reservert for nattklubber for homofile menn, ble ikke utvidet til å bli underholdning for barn sånn helt av seg selv. Det er heller ikke snakk om at dette bare er en uskyldig “eventyrstund”, som kunne ha vært utholdelig dersom oppleserne faktisk presenterte historier som var passende for barn (Det er de ikke. Vi kan like gjerne kalle det «transgender»-eventyrstund”). Samtidig med dette har vi sett andre fenomener dukke opp. Strippestangdansere og seksualiserte forestillinger for barn, brakt på banen av Planned Parenthood, den samme organisasjonen som oversvømmes av trans-lobbyfinansiering og som selger kjønnshormoner til unge voksne.
Desmond is Amazing, en (nå) 12 år gammel dragdronning, blir paradert rundt på riksdekkende TV og utnyttet av den nye kjønnsidentitetsindustrien, ønsker å lære andre barn hvordan man skal bli dragdronning. Jazz Jennings, en (nå) ung mann som tror han er en ung kvinne, har vært på TV siden han var fire år gammel, og gikk fra talkshow til talkshow. Nå på college, med et reality-tv-show som har presentert Jazzs mislykkede «kjønnsendrings»genitalkirurgi til massene, for feiring av, (dette er ingen spøk), en peniskastreringkake. Vi har såvisst gått ned i kaninhullet og vi kommer ikke tilbake. Caligulas Roma var ingenting mot det som nå går for seg.
Kroppsdissosiasjon og objektifisering feires og blir glamorisert. En forstyrrelse av oppfatningen om ens egen kropp, på nivå med anoreksi og kroppsidentitetsintegritetsforstyrrelse, blir normalisert under paraplyen “sivile rettigheter” for homofile, lesbiske og bifile, i likhet med voksne menn med fetisjer. Folk merker seg det og det medisinske industrielle komplekset høster profitt på det. Barn blir innprentet som fremtidige forbrukere. Transseksualisme, ellers kjent som autogynefili, er en fetisj hos voksne menn som seksuelt objektiviserer kvinner, dissosierer seg fra sitt eget kjønn og ønsker validering fra verden på at de ér kvinner. Dette har blitt pakket om av teknokapitalismen og rullet ut som “kjønn er et spekter”. Det manifesterer seg en bransje basert på medisinske / teknologiske identiteter som faktisk oppfordrer til kjønns-kroppsdysfori. «Kjønn er et spektrum» er en glamorøs annonsekampanje som selger dissosiasjon fra ens kjønnsorgan som progressivt. Dette blir nå solgt til barn. Det er patologisk profittering, kapitalismen på sin Zenith med ingenting igjen å kolonisere bortsett fra menneskekroppen. Teknokapitalismen har nådd kannibalstadiet.
Foreldre, misfornøyd med den nye ekstreme «HLBT»-læreplanen for seksualundervisning på barnas skoler, også rullet ut samtidig som «transgenderismens åpenbaring» i kulturen og betalt av midler fra translobbyfundingen har store problemer med å kjempe mot kraften som disse læreplanene blir implementert med, til tross for at forskning gjentatte ganger har vist at barn utvikler betydelige problemer med sin identitet og kroppen sin når de blir utsatt for åpenlyst seksuelt materiale.
Prideparader, der familier ofte deltar, har blitt til et visuelt skue å krympe seg over, med fremvisninger som tatt fra en bakgate-lærbar for BDSM som standard. Menn kledd i hundemasker av skinn og tangatruser som utøver “valpekink” er nå en ny norm.
Barn blir indoktrinert med ideen om at fetisjer, kroppsdissosiasjon og objektiving av andre for seksuell nytelse er normalt og sunt. Hva blir det neste, at pedofili er progressivt? Det kommer. Pedofile blir ompakket som MAPs, eller Minor Attracted Persons. MAPs albuer seg allerede inn i regnbue-koalisjonen. Ifølge MAPs er deres ønske om å ha sex med barn ikke noe ugreit så lenge de ikke handler på lysten. Men selve dette – at de vil eksponere folk for sine følelser, avslører et ønske om validering og normalisering. Dette er et problem.
Ingen ønsker å konfrontere elefanten i rommet. Det er ubehagelig, men transgenderismen, som har utviklet seg fra og søker å skjule sine fetisjistiske røtter i transseksualisme, er ikke noe mindre rovdyraktig enn pedofili. De er begge basert i seksuell grenseoverskridelse. Man bryter med grensene for menneskelig seksuell dimorfisme, spesielt det kvinnelige kjønn (skjønt «transing» for unge kvinner vokser i etterspørsel) og den andre bryter med barns seksuelle grenser. HLB har ingenting med dette å gjøre, og deres rettighetsbevegelse var delvis et middel til å motvirke sammenblanding med denne typen oppførsel. HLB er ikke en identitet, utover det korporasjoner som har støttet bevegelsen har gjort ut av det, har det ikke iboende seg å objektivisere andre. Det er ikke en fetisj, og det fremmer ikke dissosiasjon fra egen kropp eller overgrep mot andres kropper.
For menneskeheten å akseptere denne dissosiasjonen som normalt, som en del av HLBs rettigheter, som modig, som progressiv og å overgi seg til profitørenes markedsføringskampanje om at dette er verdt å feire, er galt. Å tillate markedsføring, promotering og normalisering av dette til unge voksne og barn, som nå skjer i det offentlige, i media og i skolene, er seksuelt overgrep og bør kriminaliseres. De vil lære de unge hvordan å dissosiere seg fra sin kjønnede kropp. De vil lære det på skolen og i det sosiale miljøet rundt seg, og de vil bli de perfekte voksne forbrukerne, så vel som de som blir forbrukt.
Les også: CNN ut mot biologisk virkelighet
Les også: Amazon, sensur og markedet for identitetsmedisin
Jennifer Bilek er kunstner, journalist og bekymret borger. Hun skriver på 11th hour blog.
