George Beebe: Å få slutt på Ukraina-krigen krever en ny europeisk sikkerhetsarkitektur

George Beebe, tidligere CIA-direktør for Russlandanalyse og nåværende direktør for Grand Strategy ved Quincy Institute, argumenterer for at en slutt på Ukraina-krigen krever juridisk bindende begrensninger på NATO-utvidelse, sikkerhetsgarantier for Russland så vel som Ukraina, og forhandlinger om en europeisk sikkerhetsarkitektur som inkluderer snarere enn ekskluderer Russland.

Ukrainas forverrede militære posisjon gjør diplomati presserende

Ukraina står overfor en stadig farligere militær og humanitær situasjon. Selv om russiske fremrykninger langs frontlinjene fortsatt er gradvise, representerer den strategiske luftkampanjen en mye mer umiddelbar trussel. Ukrainas mangel på mannskap og luftforsvar gjør landet stadig mer sårbart for russiske missiler, glidebomber og droner.

Etter hvert som vinteren nærmer seg, kan fortsatte angrep på energiinfrastruktur føre til at et stort antall ukrainere blir uten strøm, oppvarming eller vann. Den resulterende humanitære krisen vil øke presset på vestlige regjeringer til å gripe inn kraftigere.

Russland vil sannsynligvis ikke innstille sin militære kampanje bare fordi forhandlingene er gjenopptatt. Moskva erkjenner at deres slagmarkfordel gir innflytelse og vil ikke gi slipp på denne innflytelsen i bytte mot usikre diplomatiske løfter. Kamper og forhandlinger vil derfor sannsynligvis fortsette samtidig.

Faren er at forverrede sivile lidelser vil generere krav om militær eskalering snarere enn kompromiss, noe som vil gjøre en forhandlet løsning politisk vanskeligere.

NATO-utvidelse og Russlands sikkerhetsgarantier

En bærekraftig løsning kan ikke begrenses til territoriale avtaler eller en midlertidig våpenhvile. Russland ønsker juridisk bindende garantier om at NATO ikke vil ekspandere ytterligere, spesielt ikke inn i Ukraina.

Tidligere politiske forsikringer har ikke klart å tilfredsstille Moskva, noe som gjør det avgjørende med håndhevbare forpliktelser. USA har evnen til å forhindre ytterligere NATO-utvidelse fordi det kreves enstemmighet for å ta opp nye medlemmer.

Washingtons insistering på å bevare Ukrainas teoretiske vei inn i NATO er strategisk selvmotsigende. Siden 2008 har USA vist at de ikke er villige til å kjempe direkte mot Russland for å forsvare Ukraina eller Georgia. Å opprettholde muligheten for å anta nettopp denne militære forpliktelsen tjener ingen vitale amerikanske sikkerhetsinteresser.

Det er faktisk viktig å unngå en slik forpliktelse, fordi direkte krig mellom USA og Russland ville være ødeleggende for alle involverte.

Russland vil også kreve forsikringer mot vestlige militære utplasseringer og infrastruktur på ukrainsk territorium, i tillegg til forpliktelser til å forhandle frem bredere europeiske sikkerhetsordninger.

Gjenoppbygging av europeisk sikkerhet med Russland

USA og Russland har tidligere forhandlet om konvensjonell våpenkontroll, militære tillitsbyggende tiltak og atomvåpenavtaler. Lignende forhandlinger er mulige igjen, selv om ny teknologi som droner gjør prosessen betydelig mer komplisert.

En omfattende avtale kan ta år. Likevel trenger ikke fiendtlighetene å fortsette i hele denne perioden.

Det umiddelbare målet bør være juridisk bindende forpliktelser som setter grenser for NATOs utvidelse, restriksjoner på vestlige militære utplasseringer i Ukraina og prinsipper som styrer påfølgende sikkerhetsforhandlinger.

Eksisterende forpliktelser, inkludert Helsingfors-prinsippene og Paris-pakten fra 1990, danner et grunnlag. Utfordringen er å forene nasjonal selvbestemmelse og valg av suverene allianser med prinsippet om at sikkerhet må være udelelig.

Europa vil fortsatt trenge en maktbalanse, men denne balansen må operere i takt med avtalte regler som reduserer faren for krig. Sikkerhetsordninger bør utformes med Russland snarere enn mot det.

Slike forpliktelser kan også oppmuntre til russisk fleksibilitet i territoriale spørsmål.

Russlands insentiver og Ukrainas fremtid

Russland har viktige grunner til å avslutte krigen utover slagmarkshensyn. Konfrontasjonen med Vesten har økt landets avhengighet av Kina og redusert landets geopolitiske handlingsrom.

Beijing har utnyttet denne avhengigheten i økonomiske forhandlinger, mens store prosjekter som Power of Siberia 2-rørledningen har møtt langvarige vanskeligheter. Å gjenopprette forholdet til USA og Europa ville gi Moskva større strategisk fleksibilitet.

Ukraina har også en potensielt levedyktig vei videre. Selv om det er usannsynlig at landet vil gjenerobre russisk-okkupert territorium, kan det bevare en suveren stat og forfølge økonomisk og politisk integrasjon med Europa gjennom medlemskap eller assosiasjon med EU.

Hvis man ikke kommer til enighet, risikerer man et ødelagt, demografisk svekket og økonomisk ikke levedyktig Ukraina.

Advarer Europa mot å hindre fred

Forhandlingene møter alvorlige institusjonelle hindringer. Trump-administrasjonen har konsentrert diplomatiet innenfor en liten krets rundt Steve Witkoff og Jared Kushner, delvis fordi etablerte nasjonale sikkerhetsinstitusjoner motsetter seg kompromisser med Russland.

Likevel krever forhandlinger om europeisk sikkerhet ekspertise fra Pentagon, etterretningstjenesten og utenriksdepartementet. Washington må utvikle en sammenhengende tverretatlig posisjon uten å la interne motstandere hindre diplomati.

Europeiske regjeringer må også erkjenne at forhandlinger ikke kan lykkes hvis målet er å forhindre kompromiss. Washington og Moskva bør etablere diplomatisk momentum som oppmuntrer til europeisk deltakelse, samtidig som det gjør det kostbart å hindre forhandlinger.

Alternativet er ikke nødvendigvis en russisk invasjon av NATO-territorium. Russland mangler kapasitet og ønske om en slik konfrontasjon. Den større faren er en mislykket ukrainsk stat som produserer ustabilitet, organisert kriminalitet, væpnede militser og flyktningbevegelser over hele Europa.

En løsning er fortsatt mulig, men det krever statsmannskunst, realistiske sikkerhetsforpliktelser og erkjennelse av at varig europeisk fred ikke kan bygges uten å ivareta Russlands sikkerhetsinteresser.