oss 150 kroner!
Det er grunn til å reise spørsmål ved om de PCR-testene som brukes til å «påvise covid-19» er pålitelige. En domstol i Portugal vedtok 11 november 2020 at PCR-testene er upålitelige og at de ikke kan brukes til å pålegge folk karantene. Kommentert her på Anti-Empire.
Det var domstolen Acórdão do Tribunal da Relação de Lisboa som behandlet saka og felte dommen. Dommen er publisert her.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herPCR-testene finner ekstremt små deler av for eksempel et virus. For at disse skal kunne tolkes må de skaleres opp. Dette må gjøres i mange runder, sykler. Det er ikke uvanlig at man bruker 30 slike runder eller fler for å få noe man kan lese.
Domstolen viser til en fagfellevurdert forskningsartikkel av Jaafar et al. 2020 og skriver:
“Hvis noen blir testet av PCR som positive når en terskel på 35 sykluser eller høyere brukes (som er regelen i de fleste laboratorier i Europa og USA), er sannsynligheten for at personen blir smittet mindre enn 3%, og sannsynligheten at det nevnte resultatet er falskt positivt er 97%. ”
Dommen ble felt i en sak mellom fire personer som var blitt satt i karantene og den regionale helsemyndigheten. I rettens konklusjon heter det:
Gitt hvor mye vitenskapelig tvil som eksisterer – som uttrykt av eksperter, dvs. de som betyr noe – om påliteligheten av PCR-testene, gitt mangel på informasjon om analysenes analyseparametre, og i fravær av en leges diagnose som støtter eksistensen av infeksjon eller risiko, er det ingen måte denne domstolen noen gang vil kunne avgjøre om C faktisk var bærer av SARS-CoV-2-viruset, eller om A, B og D hadde hatt høy risiko for eksponering for det.
Domstolen slo derfor fast at det er ulovlig for portugisiske myndigheter å holde folk i tvungen karantene, altså frihetsberøvelse, på grunnlag av disse testene. Dommerne stilte den ulovlige frihetsberøvelsen opp mot prinsippet om Habeas corpus, prinsippet er viktig for å hindre vilkårlig frihetsberøvelse, og står i prinsippet sentralt i enhver moderne rettsstat.
Dommerne i saka var Margarida Ramos de Almeida og Ana Paramés.
