Den svenske underdødeligheten

0
Utelivet i Sverige har vært nesten som normalt sommeren 2020. Her en bar ved Hornstull i Stockholm. Shutterstock

De svenske statsepidemiologene Anders Tegnell og Johan Giesecke har fått mye pepper fordi de har stått for en annen måte å møte koronaviruset på enn de fleste andre land. Sverige har tatt smitteverntiltak, men landet har ikke gjennomført noen nedstengning, slik som for eksempel Italia eller til og med Norge.

Sverige rapporterte en høy dødelighet tidlig under koronaepidemien, og dette ble brukt som argument for at den valgte strategien var feil. Worldometer melder at Sverige per 20. september 2020 har hatt 5.865 koronarelaterte dødsfall. Norge derimot har hatt 267 dødsfall, riktignok med halvparten så mange innbyggere.

Slik sett kunne man tro at dette skulle avslutte diskusjonen. Men ser man bak tallene, ser man at dødeligheten i Sverige for de 250 første dagene i året er bare 2.490 over dødeligheten i 2018. Det er året 2019 som virkelig skiller seg ut. Da var det en underdødelighet i forhold til gjennomsnittet for 2015–19 på 2.800. Alle disse tallene kommer fra den offisielle databasen til Statistikmyndigheten SCB. En rimelig tolkning er at gamle mennesker som statistisk sett «skulle ha dødd» høsten 2019, døde våren 2020 i stedet da viruset kom. Fra 1. juli til 6. september har Sverige igjen hatt underdødelighet. I denne perioden har det dødd 14.961 folk i Sverige mot et gjennomsnitt for de foregående årene på 15.412. Det er det laveste dødstallet landet har hatt de seks siste årene, sjøl om folketallet har økt i samme periode.

Kilde: Statistikmyndigheten SCB

Det gjenstår å oppsummere året 2020 når det er slutt, men det skal mye til at denne trenden endres. Dødstallene i Sverige har, i likhet med de fleste europeiske land, vært lave i mange måneder, og det er ingen økning nå.

Det som også må komme med i oppsummeringene er de skandaløse forholda i eldreomsorgen i Sverige på grunn av privatisering og nedbemanning, noe som førte til at sårbare pasientgrupper på ingen måte ble skjermet i den tidlige fasen av epidemien.

Men det går an å begynne å se sammenlikne lockdown med ikke-lockdown for å se hvordan forskjellene mellom de to strategiene har slått ut. Da er det ikke urimelig å sammenlikne Sverige, som ikke har hatt lockdown, med Italia, som har hatt lockdown og portforbud i månedsvis, og slik ser grafene for dødstall ut (Worldometer 20/9-2020):

Italia

Sverige

Som en ser er det en litt slakere kurve i nedgangen for Sverige enn for Italia. Kurven flater ut rett over null ca. 1. juli i Italia, mens det samme skjer i Sverige ca. 1. august. På den andre sida startet epidemien 14 dager tidligere i Italia, så forskjellen i varighet er omtrent to uker.

Det som er slående ved de to kurvene er imidlertid ikke den lille forskjellen, men den store likheten. Forskjellen mellom utviklinga i dødeligheten mellom ekstrem lockdown og ingen lockdown er nesten ikke til å spore. Slik kan det se ut som om Italia har ødelagt økonomien sin til ingen nytte.

Dette er foreløpige konklusjoner. Det vil ta mange måneder før tåka endelig vil lette og man vil få alle nødvendige data til å gjøre en grundig oppsummering, men slik er det de offisielle dataene ser ut i dag.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelBåde USA og Russland styrker seg i det nordøstlige Syria
Neste artikkelHvorfor 5G er i NATOs sikte
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).