Hjem Debatt

Teser for en demokratisk bevegelse 

0
Jacques-Louis David's “Le Serment du Jeu de Paume à Versailles” (“The Tennis Court Oath”). Malt mellom 1790 og 1794.

Debatt

Her er 11 teser som vi som ønsker et friere og mer likestilt samfunn bør ta utgangspunkt i, når vi skal lage analyser, etikk og politikk. Felles for flere av dem er at de understreker behovet for å lage og spre etikk, en oppgave arbeiderbevegelsen ikke tok alvorlig nok. 

Eirik Kjønnøy.

Enkelte av tesene er forenklinger av relativt komplekse teorier av de franske tenkerne Deleuze og Guattari. For de som vil fordype seg anbefaler jeg kapitel 2, 4 og 6 i min masteroppgave fra 2017. 

Interesser og klasser 

Arbeiderbevegelsen stagnerte fordi den ikke utfordret den kapitalistiske begjærsproduksjonen 

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Mens overklassen i Vesten har trappet opp klassekampen, har under- og middelklassen trappet ned de siste 50-årene. Viljen til å fremme egen karriere og økt forbruk, har gjensidig styrket hverandre på bekostning av ønsket om å utvide demokratiet. Karrierejaget har gjort fagforeningene og partiene mindre kritiske, mer konforme og mindre åpne for medlemmenes engasjement. Dermed har det store flertallet blitt etterlatt med forbruk og individuell selvrealisering, som måter å utfolde seg på. 

Vestens under- og middelklassen aksepterer ikke maktforholdene fordi det er i deres interesse. Problemet er at kapitalen ubestridt har kunnet bestemme verdiene som beveger folks begjær. Derfor har den i stor grad lyktes med å få oss til å begjære vår egen undertrykkelse. For eksempel gjennom trangen til å sette egen status fremfor politisk forandring. Eller ved å gjøre aversjonen mot ubehag sterkere enn viljen til sannhet. 

For å skape en sterk bevegelse i retning et mer demokratisk samfunn, trengs det en etikk som utfordrer de rådende verdiene. Det må bli meningsfullt å sette menneskeheten fremfor seg selv, og kontroll over egne aversjoner og lyster må gjøres til en dyd. 

Epsteindokumentene viser at overklassen må trues til enhet 

Den kapitalistiske overklassen har i utgangspunktet ikke andre felles interesser enn å bevare makt og kontroll over kapitalen. Imperialistiske eventyr som kan føre til økonomiske og sosiale kriser, som så ender i opprør, er ikke nødvendigvis noe hele klassen vil støtte. For å gjøre egenrådige politikere og kapitalister medgjørlig, trengs derfor nettverk som kan true og presse frem lydighet. Jeffery Epsteins nettverk, dødsfallene knyttet til det og de sladdede bildene viser bare en liten del av metodene for og omfanget av utpressingen. 

En skal ikke se seg blind på likheten med Passolinis fremstilling av den fascistiske Zalo-republikken, som en orgie i sadisme og fornedrelse. Den utstrakte bruken av utpressing viser en fundamentalt degenerert organiseringsmetode, som forsøker å skape tillit gjennom frykt. Den minner oss om betydningen av ærlighet for et fritt samfunn. 

Fascismen er mer enn en reaksjonær bevegelse 

Overklassens kamp for å begrense under- og middelklassens makt og reversere den demokratiske utviklingen, kommer til uttrykk på mange måter. I sin mest ekstreme form viser den seg i fascismen, som setter seg mål som er hinsides kapitalistenes klasseinteresser. Himmlers drøm om tusenårsriket, hvor tyske bønder bor i jordhytter i et etnisk rensket Ukraina. Peter Thiels transhumanistiske bystater, hvor roboter tjener en elite av overlevende mennesker. IS’ kalifat, fritt for homofile og kristne, grunnlaget på ruiner. 

Fascismen er som et sort hull. Den trekker til seg folk, frigjort fra verdier som er ødelagt av egoismen og kravene til profitt, som kapitalismen fører med seg. Dens umulige mål og dødsbegjær gjør den farlig for alle. Den kan derfor splitte overklassen. 

Utbyttingen skjer i økende grad gjennom gjeld og inflasjon 

En av utfordringene til de tradisjonelle fagforeningene er at de stammer fra en tid da utbyttingen først og fremst skjedde gjennom merverdien, som ble tatt fra arbeiderne av bedriftseierne. I dag skjer imidlertid stadig mer av utbyttingen gjennom gjeld, som man selv tar på seg, eller som statene syltes ned i slik at de må kutte i velferd. I tillegg utbyttes man gjennom økende priser på mat, bolig og energi. Dermed er ikke streik et like effektivt våpen som før. 

Derfor kan ikke fagforeningene lengre fokusere ensidig på lønn og faglige rettigheter. De må også rette blikket mot finanskapitalen. 

Kapitaleierklassen er i ferd med å miste sin funksjon 

På samme måte som adelstanden en gang mistet sin funksjon som krigerelite – som var det som gjorde den til overklasse – så står dagens kapitaleierklasse i fare for å miste sine funksjoner. En økende andel av kapitaleierklassens formuer blir investert av investeringsfirmaer, som Black Rock. Med andre ord hverken innoverer eller investerer kapitaleierklassen. Dermed kan den heller ikke på sikt rettferdiggjøre posisjonen den har.

Dette må man ta fordel av, før fascistene gjør det. 

Teknologi

Atombomben gjør krig vanskelig og utpressing lettere

Trusselen om atomkrig og total utslettelse brukes til å gi befolkningen angst. Angsten skaper behov for trygghet, som så blir brukt til å skape oppslutning rundt mer overvåkning og større militærbudsjett. Paradoksalt nok reduserer atomvåpnene sannsynligheten for varm krig mellom atommaktene. Atombomben fungerer dermed først og fremst som et våpen mot egne innbyggere. 

Man bør derfor vokte seg for å overdrive faren for atomkrig. At menneskeheten skal utslettes er – for de fleste – en overveldende tanke, som risikerer å bli liggende ubehandlet i underbevisstheten, hvor den produserer angst. Av den grunn bør man heller rette blikket mot mer sannsynlige farer. For eksempel trusselen, som den militære opprustning mot Russland utgjør mot demokratiet og velferden. 

Satellitter og geopolitisk ustabilitet gjør nasjonal uavhengighet vanskeligere 

Krigen mellom Iran og Israel & USA viser at land med små militærbudsjett kan stoppe rikere land, HVIS de har tilgang på satellitter. Iran var i stand til å påføre USA og Israel store tap fordi de hadde tilgang på russiske eller kinesiske satellittbilder, som muliggjorde presise angrep mot deres baser. Muligens er tilgang på satellitter en forutsetning for et fungerende forsvar. 

Samtidig er USA en stormakt i fritt fall, mens verden kan være på vei inn i en økonomisk depresjon. Gitt dette og klasseforskjellene i det politiske og økonomiske systemet, som driver frem imperialisme, fremstår europeisk samarbeid som en nødvendighet. Det vil ikke si at man bør styrke EU, men jobbe på tvers av grensene for å sikre militær uavhengighet av USA. I tillegg vil en felles europeisk innsats for å skattlegge de rikeste, som dermed ikke like lett kan true med utflagging, være en god ide. 

Overinformasjonssamfunnet truer dømmekraften 

Det er en kjent sak at overforbruket av informasjon gjør oss til passive forbrukere med svekket hukommelse. I tillegg gjør mengden informasjon det lettere å henfalle til svart-hvitt-tenkning, da dette er den letteste måten å prosessere informasjonen på. Oppå dette kommer AI som kan frita våre hjerner fra å produsere informasjon selv. 

For å utvide demokratiet kreves en befolkning som er god til å vurdere informasjon. Derfor må etikken fremme treningen av dømmekraften. 

Bevegelser

Den demokratiske bevegelsen har pågått i 1500 år

Mens resten av verden har opplevd økende velstand og økt innflytelse for en større del av befolkningen, har Vesten siden 1970-tallet vært inne i en reaksjonær periode. Man skal likevel ikke se for svart på ting. Fra da kristne, som Ambrosius (340) og Basil (329) la det metapolitiske grunnlaget for avskaffelsen av slaveriet, gjennom opplysningstiden, arbeiderbevegelsen og frem til 60-tallets rettighetsbevegelser, har Vesten gått i demokratisk retning. Til tross for at utbyttingen i dag er økende lever man fortsatt liv, som varer langt opp i pensjonsalderen. Dette står i kontrast til forholdene folk levde under i middelalderen, da man i snitt ble 35, og antikken, da 20-30% var slaver uten rettigheter. Den politiske overklassen kan heller ikke like lett sende folk ut i krig, selv om en del av dem har lyst. 

Kanskje var arbeiderbevegelsens største feil at den ignorerte etikk. Uansett gjør man klokt i å påminne seg at fremgangen har vært stor. 

Overmot og grådighet har gjort at man ikke lengre lever i et totalitært Disneyland 

Drømmen om fortsatt amerikansk verdenshegemoni har eskalert fallet i vanlige folks velstand, som nyliberalismen satte i gang. Sammen med det etiske forfallet som fører til egoisme, som går over i kameraderi og sekterisme, fører dette til at samfunnet degenerer raskere. Konformismens bevarende effekt forsvinner og farene for at folk tiltrekkes sorte hull øker. Oppslutningen om de demokratiske verdiene og tanken om menneskets likeverd, gjør imidlertid at man ikke står i akutt fare for en fascistisk maktovertakelse. Så man har enda noe tid. 

Til grunn for alle bevegelser ligger folks handlinger 

Bevegelser i samfunnet oppstår når folk begynner å handle på andre måter enn de vanligvis gjør. Forandringene i måten å handle på kan skyldes alt fra teknologi, økonomi til overbevisninger. Det essensielle er uansett at folk begynner å gjøre ting på andre måter, eller gjøre andre ting. Siden vi som ønsker et mer demokratisk samfunn hverken har kontroll over teknologien eller økonomien må vi begynne med overbevisningene. 

For eksempel kan man investere mindre i egen karriere og begynne å handle ut fra en tanke om at man er en del av menneskeheten, ikke bare seg selv og sine nærmeste, mens man sprer den samme tanken. Ta til orde for at den lokale fagforeningen skal vise solidaritet med streikende i Europa, engasjere seg i lokalpolitikken, ta til orde mot hysteriet rundt konspirasjonsteorier, si høyt at verdiene i et samfunn skapes av arbeidet og arbeiderne som utfører det, ikke kapitalistene, understreke at det finnes samfunnsklasser, kritisere misantropi og andre former for overdrevet svartsyn, diskutere saklig og med det skape et godt debattklima på nett, i familien eller på jobb. Og ikke minst: starte kollektive prosjekter flere kan ta del i. 

Et slikt prosjekt kan være en metapolitisk organisasjon som fremmer en sunnere etikk, analyser fra et klasseperspektiv og visjoner om et annet samfunn. En start vil være å diskutere disse spørsmålene offentlig. Muligens blir man ikke enig, men om man greier å få flere til å engasjere seg for å gjøre samfunnet bedre så har man oppnådd noe. Med andre ord: jo bredere dekning denne debatten får, jo bedre. 

Forrige artikkelMercedes stanser alle nye investeringer i Tyskland – vurderer å stenge fabrikker