oss 150 kroner!
Jeg er 70 år gammel, norsk statsborger og tidligere FN-soldat. Jeg har brukt store deler av livet på internasjonalt fredsarbeid. Nå er jeg registrert i den kontroversielle ukrainske databasen Myrotvorets, som internasjonalt er blitt omtalt som en «dødsliste».
Ifølge opplysningene som er kommet frem, anklages jeg for medvirkning til russiske forbrytelser mot Ukraina og informasjonskrigføring gjennom mine publiserte artikler.
Min forbrytelse? At jeg skriver kritisk om krigen og krever fredsforhandlinger.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herHar vi virkelig kommet dit at en norsk fredsengasjert veteran skal stemples som medskyldig i krigsforbrytelser fordi han nekter å applaudere stadig nye våpenleveranser?
Jeg har vært president i World Veterans Federation, verdens største internasjonale veteranføderasjon, som har representert titalls millioner veteraner fra en rekke land.
Gjennom dette arbeidet har jeg møtt og snakket med veteraner fra alle sider av væpnede konflikter. Jeg har lyttet til soldater som tidligere sto mot hverandre på slagmarken. Jeg har snakket med mennesker som har mistet kamerater, familiemedlemmer, helse og fremtid.
Jeg har aldri ment at en veterans menneskeverd skal avgjøres av hvilken uniform vedkommende bar, eller hvilken regjering som sendte ham i krigen.
Å snakke med veteraner fra begge sider er ikke å støtte krigsforbrytelser. Det er å bygge broer der politikere har skapt fiendskap.
Det er nettopp dette internasjonalt veteranarbeid handler om.
Og det mest absurde er at jeg helt siden 2008 har støttet ukrainske veteraner.
Jeg har deltatt på flere møter i Ukraina for å fremme fred, veteranenes helse, rehabilitering og menneskelige verdighet. Mitt engasjement har aldri vært en politisk støtteerklæring til bestemte ukrainske myndigheter. Jeg har støttet veteranenes ønske om fred og et verdig liv.
Dette begynte mange år før krigen eskalerte i 2022.
Etter snart tjue år med støtte til ukrainske veteraner skal jeg altså fremstilles som en fiende av Ukraina?
Det er ikke bare en fornærmelse mot meg. Det er en fornærmelse mot hele tanken om internasjonal veteranforståelse.
Jeg tjenestegjorde selv i Libanon i 1978 og opplevde krigens brutalitet. Jeg vet hva våpen gjør med mennesker. Derfor har jeg aldri akseptert forestillingen om at militær opptrapping alene kan skape varig fred.
Myrotvorets er ikke en domstol. Nettstedet har ingen myndighet til å avgjøre hvem som er skyldige i forbrytelser mot menneskeheten. Likevel publiseres alvorlige anklager mot navngitte personer.
Selv om registrering ikke i seg selv betyr at noen er utpekt som mål for drap, gjør nettstedets kontroversielle historie at jeg tar dette svært alvorlig.
Og nå kommer et spørsmål norske myndigheter må besvare: Hvem finansierer Myrotvorets?
Norge har bevilget enorme summer til Ukraina, både militært og sivilt. Betydelige beløp går til ukrainske organisasjoner og sivilsamfunn.
Jeg har ikke dokumentasjon på at norske penger har gått til Myrotvorets. Nettopp derfor krever jeg åpenhet.
Har nettstedet eller organisasjoner som står bak eller samarbeider med det, mottatt norsk økonomisk støtte, direkte eller gjennom andre tilskuddsmottakere?
Har norske myndigheter undersøkt dette?
Og kan utenriksminister Espen Barth Eide garantere at norske bistandsmidler ikke brukes til å finansiere offentlig svartelisting av mennesker på grunn av deres politiske ytringer?
Dette er spørsmål som fortjener konkrete svar, ikke politiske bortforklaringer.
Jeg krever at Utenriksdepartementet undersøker saken og redegjør for hva myndighetene vet om nettstedets finansiering og behandling av norske statsborgere.
Jeg forventer også at politiet og PST vurderer om offentliggjøringen av personopplysninger kan medføre en sikkerhetsrisiko.
For hva blir det neste?
Skal norske journalister, forfattere, forskere og veteraner måtte frykte internasjonal svartelisting dersom de kritiserer NATOs politikk eller norske våpenleveranser?
Skal retten til å argumentere for forhandlinger være avhengig av at man først erklærer politisk lojalitet til den ene parten i en krig?
Jeg har snakket med veteraner fra ulike sider av konflikter nettopp fordi fred ikke kan bygges ved bare å lytte til dem man allerede er enig med.
Det er enkelt å snakke om fred med sine venner. Den virkelige prøven er å kunne snakke med sine tidligere fiender.
Dette burde norske politikere forstå.
I stedet opplever jeg at den offentlige debatten om Ukraina stadig oftere preges av mistenkeliggjøring, politiske merkelapper og krav om lojalitet.
Jeg nekter å godta at kritikk av krigspolitikken skal sidestilles med støtte til krigsforbrytelser.
Jeg nekter å godta at mitt arbeid for ukrainske veteraners helse og fred skal overskygges av udokumenterte anklager.
Og jeg nekter å la meg skremme til taushet.
Til statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide sier jeg: Undersøk hvem som finansierer denne databasen. Undersøk hvorfor norske statsborgere registreres. Og forsvar vår rett til å uttrykke politisk uenighet uten å bli stemplet som krigsforbrytere.
Jeg har brukt livet på å arbeide for veteraner, også dem som tidligere har stått på hver sin side av frontlinjen.
Jeg kommer ikke til å slutte med det nå.
Dere kan sette navnet mitt på en svarteliste. Men dere kan ikke gjøre fredsarbeid til en krigsforbrytelse.
Jeg har stått ansikt til ansikt med krigens virkelighet. Jeg har snakket med dens ofre fra begge sider. Og jeg vet én ting: Krigene avsluttes ikke ved å svarteliste dem som krever fred.
Ytringsfrihet er ikke folkemord. Diplomati er ikke forræderi. Og fred er ingen forbrytelse.
