Kjøle- og frysesystemer i supermarkeder i flere europeiske land hacket – hvem sto bak?

Hackere har angrepet kjøle- og frysesystemer i supermarkeder i flere europeiske land (spesielt i oktober og 2. november 2026). De tok fjernkontroll over styreenheter, satte systemene i langvarig avrimingsmodus og hevet temperaturene til rundt 50 °C (opptil 55 °C i noen tilfeller). Dette ødela store mengder mat (kjøtt, meieri, frossenvarer), førte til at butikker måtte kaste varer for millioner av euro, og forårsaket i noen tilfeller branner.

Angriperne utnyttet sårbarheter i eldre, internett-tilkoblede controllere (ofte utdaterte eller uten sikkerhetsoppdateringer) som styrer butikkens kjøle-/frysesystemer. De forlenget avrimingsfunksjonen (som normalt smelter is kortvarig) slik at enhetene varmet opp i timevis. Mange enheter var direkte eksponert på nettet med svak autentisering. Danske Danfoss-controllere er hyppig nevnt (sammen med modeller fra Dixell/Copeland), og produsenten hadde tidligere varslet om sårbarheter og anbefalt oppdateringer.

Hvor?

• Frankrike (ca. 11.–12. oktober 2026): Opptil rundt 700 butikker (bl.a. Intermarché/Netto, Carrefour, Coopérative U, Monoprix, E. Leclerc). Store matsvinn og noen branner, skader estimert i titalls millioner euro.
• 2. november 2026 (ny bølge): Sverige (ICA- og Coop-butikker, bl.a. i Sjöbo, Stockholm m.fl.), Belgia (Delhaize ca. 40 butikker, Carrefour, Intermarché, Spar, Ikea), Irland (SuperValu/Musgrave, 13 butikker), Nederland, Finland, Estland, Luxembourg. Mindre omfang enn i Frankrike, men samme metode.
• Mulig tidligere: USAs militære baser (august 2026) – Pentagon etterforsker mistenkelige frysesvikt som mulig cyberangrep og samarbeider med franske myndigheter.

«Smart»?

Det har vært en totalt bevisstløs innføring av «smarte» greier som skal koples til nettet, fra TVer til privatbiler. Mainstream media har hyllet dette Internet of Things, IoT, som det store framskrittet. Smarthus, smarte strømmålere, smarte støvsugere, smarte låsesystemer og hva det måtte være.

EU-kommisjonen skriver:

Tingenes internett (IoT) skaper smarte miljøer ved hjelp av digital teknologi, med mål om å optimalisere måten vi lever livene våre på. Innen 2025 forventes det at over 41 milliarder IoT-enheter vil være i bruk (International Data Corporation). Dette vil føre til en eksponentiell vekst i datamengder, og flytte databehandling og dataanalyse ut til «kanten» av nettverket – såkalt edge computing.

Edge computing bygger på en teknologi i flere lag som muliggjør styring og automatisering av tilkoblede IoT-enheter. Dette er en naturlig videreutvikling av den rådende modellen for nettskybasert databehandling (cloud computing). Ved å unngå overføring av kritiske data til nettskyen, styrkes robustheten, muligheten for sanntidsoperasjoner, samt sikkerhet og personvern. Samtidig reduseres både energiforbruket og klimaavtrykket. I edge computing flyttes databehandlingen fra et sentralisert punkt til et sted nærmere – eller til og med inn i – selve IoT-enheten; altså til «kanten» eller periferien av et nettverk.

Forskning, innovasjon og utrulling av neste generasjons IoT vil kreve betydelig datakapasitet ute i nettverkets periferi. Dette er avgjørende for å sikre Europas digitale selvstendighet i fremtidige IKT-systemer. Målet skal nås ved å skape et sammenhengende økosystem for databehandling – som strekker seg fra store grupper av enheter helt ytterst i nettverket og helt inn til nettskyen – gjennom utvikling av smarte plattformer, ledet an av sentrale europeiske aktører.

Så smart at frysere og biler og TVer og sikkerhetssystemer og kritiske funksjoner er knyttet til internett, så kan man slå av alt sammen samtidig.

Når alt fra kjøleskap og TV-er til biler og kritisk infrastruktur kobles til internett (det som kalles Internet of Things eller IoT), oppstår det noen enorme utfordringer:

• Enorm angrepsflate: Før måtte en sabotør fysisk møte opp på et lager eller et kraftverk for å ødelegge noe. Nå kan en hacker på andre siden av kloden sitte og lete etter én enkelt åpen dør i programvaren til millioner av enheter.
• Komfort foran sikkerhet: Mange produsenter har det veldig travelt med å gjøre produktene «smarte» og brukervennlige, men glemmer å sikre dem skikkelig. En smart-TV eller en termostat har sjelden samme høye sikkerhetsnivå som en nettbank.
• Dominoeffekt: Når kritiske funksjoner som strømnett, logistikk og matforsyning er avhengige av det samme internettet, kan et angrep på én sektor raskt lamme en hel samfunnsfunksjon.

Det som skjer i Europa nå, er et brutalt eksempel på at det som er praktisk i hverdagen – å kunne fjernstyre og overvåke temperaturer digitalt – også gjør samfunnet ekstremt sårbart.

Men dette har vi jo fortalt dere

Kom ikke å si at dette kommer overraskende.

Vi skrev i 2017:

Smarte strømmålere, husholdningsapparater som knyttes til «the internet of things», alt sammen både kan og vil bli brukt til detaljert overvåking. Og disse dataene vil finnes på nettet for dem som har kompetanse på hacking, og de vil være til salgs for reklamebransjen og bli utnyttet av kriminelle elementer, eller skal vi si, andre kriminelle elementer.

Utviklinga har fulgt akkurat det sporet vi advarte mot, på tre spesifikke områder:

• «De andre kriminelle elementene» (Datadeling og reklame): Grensen mellom lovlig kommersiell overvåking og kriminell aktivitet har blitt ekstremt tynn. Produsenter av smarte husholdningsapparater (som robotstøvsugere som kartlegger huset ditt, eller smart-TVer som registrerer alt du ser på) samler inn enorme mengder data. Disse dataene selges videre til databroker-bransjen for målrettet reklame. For brukeren oppleves denne konstante spionasjen i eget hjem ofte som et overgrep i seg selv.
• Dataspread på avveie: Som vi skrev, blir disse dataene liggende på nett. Gjennom årene har vi sett utallige massive datalekkasjer fra selskaper som lagrer IoT-data med elendig sikkerhet. Når kommersielle databaser hackes, havner informasjon om folks hverdagsrytme, strømforbruk og personlige vaner på det mørke nettet.
• Kriminell utnyttelse og sabotasje: De kriminelle og statlige aktørene bruker i dag nettopp denne infrastrukturen til alt fra målrettet svindel og utpressing til ren sabotasje – slik vi ser med angrepene på matforsyningen og kjølesystemene i Europa akkurat nå. Smarte strømmålere har også vært gjenstand for stor debatt, nettopp fordi detaljerte forbruksdata kan avsløre nøyaktig når folk er hjemme eller ikke.

Hvem kan lettest gjøre dette?

Det foreligger ikke noen klare bevis for hvem som er de skyldige, så vi får si at juryen er ute.

Det fokuseres på cyberterrorister og noen hevder til og med at det kan være Russland, Kina eller Iran, for det er det jo alltid, ikke sant.

The Guardian skriver:

Teorien om en statstilknyttet aktør fremstår som mest sannsynlig, blant annet på grunn av den åpenbare psykologiske effekten på store befolkningsgrupper når man ser matvarer bli fjernet fra butikkhyllene. Nord-Korea antas å stå bak forrige ukes tyveri av kryptovaluta fra Binance, men i dette tilfellet kan også hackere med bånd til Russland og Kina være involvert.

Vestlige etterretningssjefer uttaler at Moskva fører en sabotasjekampanje i Europa som tar mange ulike former, og som trolig vil tilta i styrke i månedene som kommer.

Men hvem ligger aller best an til å gjøre en slik samordnet operasjon?

Ingen ligger bedre an enn de som kontrollerer systemene.

Når vi så hva myndigheter over hele verden var i stand til å gjøre av forbrytelser under det såkalte «pandemien», så er det ingen fjerntliggende tanke at vi kan stå overfor en test på noe mye verre.

Og hvem er de største selskapene innen Internet of Things? Jo, våre gamle kjenninger:

• Microsoft (Azure IoT): Ledende på skybaserte IoT-plattformer, digitale tvillinger og administrasjon av enheter via Microsoft Azure.
• Amazon Web Services (AWS IoT): Stor markedsandel innen skytjenester og skalerbare IoT-løsninger (AWS IoT Core).
• Cisco Systems: En kjempe innen nettverksinfrastruktur, rutere og sikkerhet for tilkoblede enheter og industriell IoT.
• Intel & Qualcomm: Dominerende på maskinvare, prosessorer og brikkesett (som ARM/Cortex og trådløse moduler) som driver IoT-enheter.
• Siemens (MindSphere / Xcelerator): Sentral aktør innen industriell IoT (IIoT), automasjon og digitale tvillinger for industrien.
• Bosch (Bosch IoT Suite): Stor innen smarttjenester, sensorer og IoT-integrasjon, spesielt i Europa.
• Google Cloud: Sterke på databehandling, kunstig intelligens (AI) og analyse av store mengder IoT-data.

Hvis makthaverne vil skape frykt, panikk og sult, hva ville vel være mer nærliggende enn å slå av den digitale hovedbryteren?

Vi så hvordan Meta, Google og andre teknogiganter var tilretteleggere for den militært organiserte «pandemien». De kan gjøre det igjen.