Første skritt: smarte strømmålere skal brukes til overvåking av boliger i Toronto

0

Mange mennesker er bekymret for at smarte strømmålere kan bli brukt til å overvåke privatlivet. Nå har de fått et konkret eksempel på dette. Det er byen Toronto i Canada som vil begynne å bruke data fra de smarte strømmålerne til å kartlegge hvordan husene i byen brukes. Argumentet til myndighetene er at de vil vite hvilke hus som står tomme slik at de kan komme boligspekulantene til livs. Alltid når det iverksettes et tvilsomt tiltak vil det bli fremmet med tilforlatelige argumenter.

Det myndighetene i byen ikke har brydd seg om er hva dette kan bety for privatlivets fred. En som imidlertid reagerer kraftig er Dr. Ann Cavoukian, som er kommisær for personvern og datasikkerhet i Ontario-provinsen, der Toronto ligger. Hun er også Privacy and Big Data Institute ved Ryerson University.

Toronto Sun refererer hennes uttalelser slik:

“I’m so appalled by this because it’s people’s private information. That’s what private property means. It’s private,” said Cavoukian, a three-term Ontario privacy commissioner and the executive director of the Privacy and Big Data Institute at Ryerson University. “I just think they haven’t a clue what they’re doing here in terms of how inappropriate it is – it is completely contrary to the law.
“This is a terrible erosion of what we consider to be the concept of private property,” she said.
“This is bulk surveillance. They’re going to cast a big net and go fishing and see what they catch – all without the knowledge or consent of the individuals involved,” she said. “They have no authority to do this.”

Og dette er naturligvis bare begynnelsen. Smarte strømmålere, husholdningsapparater som knyttes til «the internet of things», alt sammen både kan og vil bli brukt til detaljert overvåking. Og disse dataene vil finnes på nettet for dem som har kompetanse på hacking, og de vil være til salgs for reklamebransjen og bli utnyttet av kriminelle elementer, eller skal vi si, andre kriminelle elementer.

Forrige artikkelUnge arabere stoler mer på Putin enn Trump
Neste artikkelBulgaria spiller en nøkkelrolle i den illegale våpeneksporten til jihadister i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).