oss 150 kroner!
Makt korrumperer, derfor utforma den franske filosofen Charles Montesquieu teorien om maktfordelingsprinsippet i boken «Lovenes ånd»: Makt må møtes med motmakt. Derfor ville han tredele makta i den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Slik skulle makt balanseres og hindre maktmisbruk. Grunnloven vår fra 1814 bygger på dette prinsippet. Stortinget gir lover, regjeringa utøver makt og domstolene dømmer.
Derfor er regjeringas ignorering av Høyesterettsdommen i Fosen-saken, og deres sabotering av dommen i Førdefjorden farlige signaler. Regjeringa som utøver makt, tar seg til rette og respekterer ikke nederlagene de har gått på.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herFilmen «La fjella leve» var en tankevekker. Der viste aksjonistene til vårt skeive maktfordelingsprinsipp. Høyesterett dømte regjeringsvedtaket om vindturbinene i reindriftssamenes vinterbeite som brudd på menneskerettighetene. Bruddet kan ikke kompenseres, vindturbinene må ned.
Høyesterettsdommen falt den 11. oktober 2021. Nå er det gått mer enn 5 år, nøyaktig 1847 dager når dette skrives. Enda står alle 277 turbinene der. Ikke en gang de 45 turbinene reindriftsutøverne prioriterte å få fjerna, er tatt ned. I stedet har regjeringa trenert saka i over fem år. Dette trøtter ut reindriftsutøverne som i tillegg har et hardt yrke. Kompensasjonstillegget regjeringa til slutt kom med var bl.a. vinterbeite i Røros-traktene. Det er nesten 200 kilometer unna Fosenhalvøya, eller ca. 3,5 times kjøring. Her må dyrene kjøres med bil. Det blir mange vendinger. Slik drift bør regjeringa ta med i sitt miljøregnskap. I realiteten blir det umulig å drive denne næringa effektivt. Nå må de kjøre dyrene, men også pendle for å passe på dyreflokken. Regjeringa legger opp til at det bare blir et tidsspørsmål før utøverne gir opp sin næring og på sikt sin kultur. Menneskerettighetenes hensikt er å beskytte urfolkets eksistens.
Vi kan derfor slå fast at regjeringas løsning med sommerbeite på Fosenhalvøya og vinterbeite på Røros er et nytt brudd på menneskerettighetene. Regjeringa påstår at Høyesteretten ikke krevde at turbinene skulle ned og beiteområdet settes tilbake. Men regjeringa har her vist at de ikke respekterer dommen. Det hadde ikke vært Jørgen Hattemaker som hadde fått beholdt et ulovlig bygg. Det er altså ikke likhet for loven. Når så Høyesterett ikke følger opp sin dom etter mer enn 5 år, så må en konkludere med at maktovergrep ikke er møtt med motmakt.
Tvert om satte regjeringa inn politi mot demonstrantene som etterlyste reaksjon fra Olje- og energidepartementet med sin sitt-down aksjon der i slutten av februar 2023. Politiet ble brukt på ordre fra regjeringa, og ungdommen fikk bøter. Dette ble anka og domstolene fikk saka på nytt. Riktignok frikjente de demonstrantene, men vek unna å forsvare Høyesterettsdommen. Heller ikke nå brukte domstolen sin motmakt.
Stortinget er den tredje aktøren i dette maktspillet. Regjeringa møter liten motstand fra den lovgivende makta. De sitter passivt og ser på, til og med da ungdommen demonstrerte på Stortinget. Også her ble politiet tatt i bruk.
Det var ikke ungdommen som skulle ha sittet på tiltalebenken, men energiminister Aasland. Han ble bare innkalt som vitne i rettssaken, skjønt det var fornøyelig å se ham i filmen «grilla» av dommeren.
Heller ikke Høyesterettsdommen om utslippstillatelsen i Førdefjorden, respekterte Regjeringa. De omgikk den med å gi en ny midlertidig tillatelse akkurat så lenge at fjorden blir ødelagt. Når så fjorden allerede er ødelagt, vil den samfunnsnyttige gevinsten være stor når utslippstillatelsen skal forlenges. Det er en bevisst omgåelse av dommen.
Vi er kommet i et demokratisk dilemma. Ytringsfriheten er ubegrensa så lenge en ikke gjør noe kriminelt. Nå respekterer ikke Regjeringa dommene, men tilkaller politi for å trosse lovlige demonstrasjoner i miljøkampen. Maktmisbruk er første steg på veg til et diktatur.
