oss 150 kroner!
Statkraft har under EØS-avtalen blitt transformert fra å være et nasjonalt forvaltningsorgan til å bli en av de største, mest aggressive og kommersielle finansaktørene i det europeiske energimarkedet.
Mens Statnett har fått rollen som den lojale «rørleggeren» som plikter å holde kablene åpne og vedlikeholdte, har Statkraft fått rollen som den kommersielle spydspissen som skal cashe inn på prissmitten.
Forretningsmodellen og mandatet Statkraft har under EØS-regimet, er låst til tre helt spesifikke roller:
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her1. Mandatet:
«Høyest mulig avkastning over tid» (Kommersialiseringen):
Mange tror Statkraft er til for å sikre billig strøm til det norske folk siden staten eier 100 % av aksjene.
Men under det «grønne» skiftet og EØS-avtalens markedsliberalisme har Nærings- og fiskeridepartementet satt ett jernhardt mål for selskapet:
Maksimal kommersiell avkastning over tid.
Statkraft har ikke lov til å drive med «veldedighet» eller selge billig strøm til gartnere eller husholdninger av sosiale hensyn.
EØS-rettens strenge regler om like konkurransevilkår forbyr Statkraft å gi særnorske rabatter som diskriminerer mot utenlandske kjøpere.
De må selge strømmen der de får best betalt – og det er på kraftbørsen.
2. Europas største spekulant på fornybarmarkedet (Trading & Origination):
Statkraft har bygget seg opp til å bli en gigantisk internasjonal finans- og handelsaktør.
De driver utstrakt virksomhet på 13 energibørser i over 20 land, med kontorer i Düsseldorf, London og New York.
Hva gjør de der?
Gjennom såkalt Proprietary Trading spekulerer de i energimarkedene med egne penger basert på avanserte markedsanalyser.
De kjøper og selger ikke bare strøm, men også gass, kull, olje og CO₂-kvoter.
De har nylig (mars 2026) gått offisielt ut i et europeisk opprop for å forsvare EUs kvotesystem (ETS) og marginalprisingsmodellen.
Hvorfor?
Fordi hele forretningsmodellen deres er rigget for å tjene penger på de voldsomme prissvingningene i Europa.
3. Utbytterobot for statskassen på bekostning av forbrukerne:
Gjennom det integrerte europeiske kraftmarkedet utnytter Statkraft den norske vannkrafta som et finansielt instrument.
Siden de norske vannmagasinene kan slås av og på i løpet av sekunder, fungerer de som «Europas grønne batteri».
Statkraft holder igjen vannet i magasinene når det blåser i Tyskland og Danmark (og prisene er lave).
I det sekundet vinden løyer og de europeiske ågerprisene skyter i været, åpner de slusene og dundrer strømmen ut av landet via kablene for å hente gigantiske marginer.
Under EØS-avtalen har systemet skapt en perfekt, todelt maskin:
1. Statnett tvinges via de fire forordningene og 70%-regelen til å bruke milliarder av strømkundenes penger på å vedlikeholde og bygge kablene som importerer prissmitten.
2. Statkraft bruker disse kablene til å tømme magasinene og selge strømmen til europeiske priser for å sikre milliardprofitt, skyhøye lederlønninger (konsernsjefen tjente 9,1 millioner kroner i 2025) og massive utbytter til statskassen.
Statkrafts siste stunt?
I et offisielt høringsinnspill om rammene for det norske kraftmarkedet krever Statkraft nå endringer i markeds- og nettmodellene som ifølge økonomer og kritikere vil føre til enda høyere og mer ustabile strømpriser for norske forbrukere og bedrifter.
Hvorfor gjør de det?
Statkrafts finansielle suksess under EØS-avtalen er fullstendig avhengig av høye priser og store prissvingninger (volatilitet).
Jo mer markedsmodellene tilrettelegger for at den billige, norske vannkrafta kan prises etter europeiske ågerpriser, jo mer tjener de.
At de går ut i oktober 2026 og aktivt lobber for modeller som presser prisen opp – midt i en tid der bedrifter legger ned og distriktene blør – viser at de har kastet av seg alt som heter samfunnsansvar.
Statkraft har blitt redusert til en ren kommersiell profittmaskin i EUs indre marked.
De har ingen lojalitet til den norske bonden på traktoren eller gartneren i veksthuset – deres oppdrag er å melke det overnasjonale systemet for hver eneste krone, mens det norske folk sitter igjen med importen av europeiske ågerpriser.
Siri Hermo
