oss 150 kroner!
I tre dager på rad forrige uke, 5.–7. oktober, fløy spesialutstyrte etterretningsinnsamlingsfly fra det svenske luftforsvaret og den amerikanske hæren flere oppdrag over den sørlige delen av Svartehavet. De tok av fra baser i Bucuresti og Constanta i Romania, og konsentrerte seg om den bulgarske kystlinjen og territorialfarvannet i øst, den nordlige tyrkiske kysten og Georgia.
Det italienske militære overvåkingsnettstedet Itamilradar.com rapporterte flyvningene som en stor endring i NATO-operasjonene i regionen.
«Det som gjør dagens aktivitet spesielt interessant, er ikke de individuelle oppdragene, men overlappingen mellom dem. De to flyene opererer samtidig over det samme strategiske området mens de nærmer seg oppdraget fra forskjellige basearrangementer og med forskjellige sensorkonfigurasjoner. Dette skaper et mer lagdelt etterretningsbilde: Korpen [det svenske luftforsvaret] kan bidra med sin spesialiserte SIGINT-samling, mens ARTEMIS II [den amerikanske hæren] gir en annen amerikansk-operert kilde til elektronisk og kommunikasjonsetterretning. Kombinasjonen er derfor mer betydningsfull enn å bare telle to rekognoseringsfly i samme område. Mønsteret understreker også viktigheten av Romania som et ISR-knutepunkt [etterretning, overvåking, rekognosering]. Bucuresti og Constanța lar allierte fly nå Svartehavet uten at de må operere fra fjerne baser, noe som støtter en vedvarende overvåkingsnærvær over internasjonalt farvann».
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her«Dagens samtidige aktivitet er nok en indikasjon på at Svartehavs-ISR utføres som en vedvarende NATO-innsats snarere enn som en serie isolerte oppdrag. Etter tre dager på rad med Korpen-operasjoner er det svenske bidraget spesielt bemerkelsesverdig, mens det samtidige ARTEMIS II-oppdraget legger til et nytt lag i bildet».
6. oktober ble to handelsskip truffet i den bulgarske økonomiske sonen i Svartehavet. Det første angrepet 70 nautiske mil (nm – 130 km) utenfor den bulgarske kystbyen Bjala. det andre 140 nautiske mil øst for den bulgarske kystlinjen (se kartet over). Reuters rapporterte: «Sjøfartskilder sa at det så ut til å være det første slike angrepet i farvannene i Bulgarias eksklusive økonomiske sone». Det ble rapportert at det var Russlands skyld, og det ble publisert en ukrainsk benektelse av ansvar.
Det første fartøyet ble uavhengig identifisert som Alfa Wata , et Togo-flagget, tyrkisk-eid fartøy, som angivelig sank, det andre var Able, et Palau-flagget, tyrkisk-eid fartøy, som senere anløp havn i Varna. Alfa Watan hadde seilt nordover, Able sørover.
Det er rapportert om at sjø- og luftdroner er våpnene som ble brukt i angrepene. Det er ikke rapportert om funn av dronefragmenter: Hvis bulgarerne og deres NATO-rådgivere har funnet bevis på utskytningspunktene og kursen, holder de det hemmelig.
Bulgarsk territorialfarvann strekker seg østover inn i Svartehavet i en avstand på 12 sjømil, den eksklusive økonomiske sonen (EEZ) strekker seg fra 12 sjømil til 200 sjømil. I sistnevnte har Bulgaria eksklusive suverene rettigheter til å utforske, utnytte, bevare og forvalte naturressurser (som fisk, olje, gass og vindenergi) i vann og på havbunnen. Angrepsområdet er imidlertid internasjonalt farvann for fri navigasjon og flyging.
Ble NATO-etterretning brukt av droneoperatørene til å angripe de to fartøyene? Var Russland ansvarlig?
Maritime Executive, en publikasjon for den maritime industrien med base i USA, rapporterte: «Russlands ambassade i Bulgaria fortalte Reuters at de to skipene ikke var på Forsvarsdepartementets målliste. Den advarte om at en etterforskning var nødvendig for å identifisere kilden til dronene som traff de to skipene. Sjøfartsadministratoren i Bulgaria sa imidlertid at skipet var utenfor landets direkte ansvar, og at de ikke planla et undervannssøk. Han kommenterte ikke om det var funnet noe vrakgods fra dronene».
En uke senere, 13. oktober, var det to nye droneangrep mot fartøy i den bulgarske økonomiske sonen, like utenfor territorialgrensen.
Bulgarsk presse rapporterte: «To handelsskip som seilte i Bulgarias eksklusive økonomiske sone for Svartehavet 13. oktober ble utsatt for droneangrep, hvorav ett ble senket, sa statsminister Roumen Radev. Det tyrkisk-eide skipet Azov Concorde , som seiler under St. Vincent og Grenadinene-flagget, ble truffet 17 nautiske mil fra Krapets på Bulgarias nordlige Svartehavskyst og sank. Ett besetningsmedlem ble reddet. Det ukrainsk-eide skipet Chelsea 3, som seiler under maltesisk flagg , ble truffet 15 nautiske mil fra kysten av Bjala, en liten by omtrent 50 km sør for Varna. Femten besetningsmedlemmer ble reddet».
Den bulgarske regjeringen erklærte offentlig skylden for angrepene på Russland. Ifølge statsminister Roumen Radev «har vi ikke klare bevis for å anklage noen av partene. Men logikken tilsier at resultatet er i Russlands favør. Derfor vil jeg i dag innkalle ambassadør Mitrofanova for en samtale».
Bulgarske og maritime medier har ikke rapportert om NATOs rekognoseringsoppdrag i området på det tidspunktet. Den italienske militærmonitoren var ikke klar over droneangrepene. Sammenhengen mellom dem ble diskutert i denne podkasten med Nima Alkhorshid 13. oktober; klikk for å se. I Moskva 14. oktober var det en utvidet rapport om hendelsene i Vzglyad, den Kreml-støttede plattformen for militær, økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig analyse.
Bulgaria finds itself in the middle of a dangerous game in the Black Sea
Av Andrei Rezchikov
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til John Helmer.
