Cecilie Hellestveits blinde flekk

Cecilie Hellestveit har nylig utgitt pamfletten Oljefondet og etikken. I forbindelse med lanseringa av boka tar hun et oppgjør med det hun mener er en uthuling av Etikkrådets rolle i Oljefondet. Til Klassekampen 10. oktober sier hun at «Etikkrådet var vingeklippet, lagt død». Det var bakgrunnen for at hun trakk seg som medlem etter elleve år i rådet. Men hvorfor beskytter hun de store teknologiselskapene?

Finansminister Jens Stoltenberg reagerte kraftig da Norges Bank i august 2025 besluttet å trekke Oljefondet ut av det amerikanske anleggsmaskinselskapet Caterpillar, etter en tilrådning fra Etikkrådet.

Det var gode grunner til beslutningen: Caterpillar-maskiner har blitt brukt til å rive palestinske boliger og bygge israelske bosetninger i okkuperte områder. Maskinene har også vært brukt i forbindelse med byggingen av separasjonsmuren på Vestbredden og barrieren rundt Gaza. Tilpassede D9-bulldosere fra Caterpillar benyttes av det israelske militæret i militære operasjoner, blant annet til å rydde bygninger og infrastruktur.

Samtidig produserer Caterpillar maskiner til sivilt bruk over hele verden. Enhver som passerer en norsk byggeplass, kan se gravemaskiner med CAT-logoen. Stoltenberg har brukt selskapets omfattende sivile virksomhet som argument mot å trekke en for bastant konklusjon på etisk grunnlag. 

I en redegjørelse i oktober 2025 viste Stoltenberg til at Etikkrådet også hadde begynt å undersøke de store teknologiselskapene. I et intervju med Dagens Næringsliv utdypet han bekymringen: Dersom den samme logikken som lå bak uttrekket fra Caterpillar, ble lagt til grunn, kunne Oljefondet i neste omgang måtte trekke seg ut av teknologigigantene.

Oljefondets farvel til Caterpillar vakte sterke reaksjoner i USA. «Vi er svært bekymret over beslutningen fra det norske oljefondet, som ser ut til å være basert på urettmessige påstander mot Caterpillar og den israelske regjeringen», uttalte det amerikanske utenriksdepartementet til NRK. USA truet med sanksjoner.

Regjeringen ble skremt, og Stoltenberg fikk stortingsflertallet (DNA + Høyre + FrP + KrF + SP) med på å stenge ned Etikkrådet.

I pamfletten siterer Hellestveit Stoltenberg på at det ikke kan være slik at «et stort selskap skal ut av fondet på grunn av en veldig liten del av forretningsaktiviteten». I nevnte intervju med Klassekampen 10. oktober kommenterer hun denne tankegangen med en treffende sammenligning:

«Det er forskjellen på den økonomiske og den normative vurderingen. Det er aldri slik at hvis du begår voldtekt, så sier man: «Men du er en så grei kar, det var bare én gang, én dag, én natt, du er en fin fyr». Det er ikke sånn det funker. Alle normative vurderinger handler normalt om en bitte liten del av en virksomhet eller et liv».

Hellestveits metafor er god: En mann er kriminell om han utfører en voldtekt og ellers i livet oppfører seg bra.  Et selskap er kriminelt om de bidrar til etnisk rensing og folkemord selv om de ellers selger produkter til fredelige formål.

Hvorfor stopper kritikken ved Caterpillar?

I et intervju med Dagens Næringsliv 10. oktober sier Hellestveit om de store amerikanske teknologiselskapene:

«De store amerikanske teknologiselskapene sørger for å ha stor nok buffer til de aktørene som begår krigsforbrytelser, med klausuler som gjør at de kan si opp kontrakter. Vi har selvfølgelig sett på de selskapene, men de vil ikke komme dit at de blir ekskludert».

Dette er inkonsekvent. Israel er helt avhengig av datatjenester fra verdens største høyteknologiske selskaper for å utføre sin krig mot den palestinske nasjonen. Selskaper som Alphabet (Google), Amazon, Cisco, Microsoft, Palantir, Oracle og Dell leverer ulike former for datatjenester som Israel er avhengig av for å utføre sitt digitale folkemord på den palestinske nasjonen slik det blir dokumentert i den nye filmen Naza. At Hellestveit frikjenner disse selskapene fra å være «voldtektsmenn», er utrolig.

Oljefondet hadde per 30. juni 2026 ca. 1300 milliarder kroner investert i disse sju selskapene. Dette tilsvarer over 230.000 kroner pr. nordmann.

Flere rapporter har dokumentert forbindelser mellom amerikanske teknologiselskaper og Israels okkupasjoner og folkemord. FNs spesialrapportør Francesca Albanese har i rapporten From economy of occupation to economy of genocide fra 2025, og i fjorårets rappport fra Don’t buy into occupation (støttet av LO), satte også disse store teknologiselskapene på svartelista. Hvis Caterpillar kan utelukkes på grunn av maskiner som brukes i forbindelse med alvorlige folkerettsbrudd, hvorfor skal teknologiselskaper som leverer tjenester til den israelske staten og militæret, i praksis behandles annerledes? Det er dette spørsmålet Hellestveit burde gå grundigere inn i.

Det er vanskelig å forene en prinsipiell kritikk av Stoltenbergs økonomiske argumentasjon med en såpass kategorisk avvisning av at de store teknologiselskapene vil kunne bli ekskludert.

Norge blir den nye gulfstaten

Oljefondets formål er å forvalte olje- og gassinntektene til beste for nåværende og framtidige generasjoner. Etiske retningslinjer skal bidra til at denne formuen ikke forvaltes på en måte som gjør Norge ansvarlig for alvorlige krenkelser av menneskerettighetene eller folkeretten.

Hellestveit spør om Norge er i ferd med å nærme seg Qatar når det gjelder forvaltningen av sitt statlige fond. Med de nye forslagene til Gjedrem-utvalget, vil skrittet bli tatt helt ut: Det er etisk forsvarlig å produsere kjernevåpen, ifølge utvalget. Dermed kan Oljefondet kunne investere i selskaper som Boeing, Lockheed Martin, Northrop Grumman, L3Harris Technologies Inc og en rekke andre som selger våpen til Israel.

I podkasten Capital Allocators sier oljefondsjef Nicolai Tangen at fondet har «one overriding goal: it’s to make money» – altså at det overordnede målet er å tjene penger. Og resultatet blir at Norge i økende grad vil tjene blodpenger på  krig og folkemord.

Les mer: 

Ny rapport: Nær 10 % av Oljefondet er investert i okkupasjon og folkemord

Ny FN – rapport: Oljefondet har investert 1275 milliarder i okkupasjon og folkemord