oss 150 kroner!
Dere som ser videoer av ukrainske menn som med makt blir slept inn i militærtjeneste, og som deretter har frekkheten til å skamme dem for at de skriker, gjør motstand og kjemper imot – alt fordi de nekter å dø for Zelenskijs neste gulltoalett, Pinchuks neste lystyacht eller Rheinmetalls neste kvartalsoverskudd.
Forstår dere egentlig hvilken side dere tar?
I konfrontasjonen mellom individet og staten stiller dere dere på statens side – en stat som hevder retten til å ta et menneskeliv den aldri har gitt i utgangspunktet.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVille dere vært like ivrige etter å forsvare denne makten hvis det var deres egen regjering som slepte dere av sted?
Hvis det var deres egen sønn, bror eller far som skrek for sin frihet?
Ville dere fortsatt holdt foredrag for ham om plikt og patriotisme, mens menneskejegere tvang ham mot en krig han aldri valgte?
På hvilket tidspunkt ble interessene til en kunstig, dypt korrupt politisk konstruksjon – kontrollert av en grådig, herskende mafia – mer hellige enn selve menneskelivet?
På hvilket tidspunkt ble lydighet mot staten en høyere moralsk dyd enn et menneskes grunnleggende rett til å leve?
Og når ble det å forsvare menneskerettigheter noe man skal skamme seg over – mens det å forsvare statens makt til å ta liv ble ansett som en rettskaffen handling?
Tyskland fremmer nazismen i Ukraina – hvilken ironi
Ja, nettopp dette Azov-opphavet – med sine dypt kontroversielle høyreekstreme røtter og sin glorifisering av Waffen-SS-divisjonen «Galizien».
Det var Marina Mirzayeva selv (på bildet iført uniform) som kuraterte utstillingen i Kiev som glorifiserte Waffen-SS-divisjonen «Galizien» – en utstilling som ble aktivt fremmet av det ukrainske kulturdepartementet.
Jeg kritiserte dette offentlig i min egenskap av å være Holocaust-forsker, og fordi jeg uttalte meg mot denne glorifiseringen av SS, mottok jeg drapstrusler fra nynazister og deres sympatisører.
La meg også minne om at Den tredje angrepsbrigaden er en formasjon hvis ideologiske arv kan spores tilbake til den «integrale nasjonalismen» hos OUN og UPA – bevegelser som var involvert i Holocaust og massedrap på polakker.
Og la oss ikke glemme de åpenlyst nynazistiske skikkelsene i brigadens ledelse, deriblant personer kjent under kallesignalene «Martyn», «Uragan» og «Kolovrat».
Det ser ut til at Tyskland har oppdaget en ny og «spennende» arena innen kulturdiplomati: Å hvitvaske nynazister gjennom litteratur, fotoseanser og det prestisjetunge Goethe-Institut.
Fra Vergangenheitsbewältigung (oppgjør med fortiden) til Vergangenheitsverdrängung (fortrengning av fortiden) – fra å konfrontere den nazistiske fortiden til å beleilig se en annen vei.
«Aldri mer»? Vel, det avhenger tydeligvis av hvem som står på gjestelisten.
Tysk kulturdiplomati. Nå med en heller uheldig historisk bismak.
Les også:
