oss 150 kroner!
Store forskjeller i landet, 38,8 prosent av jordbruksarealet i Finnmark er ute av drift!
Med en sjølforsyningsgrad på rundt 35, når man trekker fra importert for, og kun tre prosent dyrka mark kan vi ikke tillate av 13 prosent av jordbruksarealene ikke drives.
I Finnmark er tallene høyest der er 38,8% av jordbruksarealet ute av drift, lavest er det i Østfold med 4,9%.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her
Landbruket i Finnmark befinner seg på et kritisk sårbart nivå, og næringen har opplevd et markant fall de siste årene. En omfattende rapport foretatt av Agri Analyse viiser at det kun er 262 aktive gårdsbruk igjen i landets nest største fylke.
https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/finnmark-status-og-tiltak-article1654-856.html
Fakta om landbruket i Finnmark:
Nedgangen i Finnmark skjer i et betydelig raskere tempo enn i resten av landet. Dette vekker stor bekymring, særlig fordi landbruket i nord spiller en nøkkelrolle for nasjonal beredskap, matforsyning og sivil suverenitetshevdelse nær grenseområdene.
Av de 262 gjenværende brukene er det nå bare 82 melkebruk igjen i hele fylket.
Melkeproduksjonen er sterkt konsentrert, der rundt 60 av melkebrukene ligger i kommunene Alta, Tana og Sør-Varanger.
Finnmark har totalt rundt 146 000 dekar potensielt jordbruksareal, det betyr at når det nå er rundt 38 % av arealet ute av drift, betyr det at det er kun ca. 92 300 dekar ble aktivt høstet eller beitet.
AgriAnalyse peker på noen hovedutfordringer i en rapport som kom i mai 2025:
- Marginale driftsforhold: Bøndene i Finnmark driver verdens nordligste matproduksjon under tøffe klimatiske forhold med kort vekstsesong, lange vintre og store geografiske avstander.
- Dårlig rekruttering og høye kostnader: Generasjonsskifter er økonomisk krevende. Høye kostnader på innsatsfaktorer som kunstgjødsel og diesel gjør det vanskelig for unge å etablere seg.
- Sårbar infrastruktur: Med færre gårder blir også det lokale apparatet rundt bonden – som meierimottak, slakteri, veterinærer og rådgivningstjenester – mer sårbart.
Vi skreiv også om dette i mars 2026 og nå er talla for de ulike kommuner og fylker spesifisert, i mars skreiv jeg dette: 13% av vårt jordbruksareal er ute av drift – har vi råd til det i disse tider?
Den 22. september skreiv jeg om de 7 kravene NBS, Norsk Bonde og Småbrukarlag lanserte for kommune og fylkestingsvalget 22.september, her var punkt 3 dette:
3. Vern og bruk matjorda, håndhev bo- og driveplikten
Nedbygging og brakklegging av dyrka og dyrkbar jord må stanses. Kommuner og fylkeskommuner må føre en arealpolitikk som sikrer matjord for framtidige generasjoner. Kommuner må aktivt kontrollere og håndheve bo- og driveplikten for å sikre aktiv drift av landbrukseiendommer og bosetting i distriktene.
Stortinget har satt et mål om økt selvforsyning, styrket matberedskap og et langsiktig vern av norske jordressurser. Da må bo- og driveplikten håndheves.
Organisasjonen ønsker med dette å oppfordre regjeringen til en samlet gjennomgang av hvordan jordlovas formål kan ivaretas under de strukturendringene norsk landbruk nå gjennomgår, særlig i lys av Stortingets sjølforsyningsmål.
NBS har skrevet et brev til landbruksminister med denne oppsummeringen:
Etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin vurdering tilsier utviklingen i norsk landbruk at det er behov for å supplere dagens jordvernpolitikk med en nasjonal strategi for aktiv jordforvaltning.
Regjeringen har de senere årene lagt betydelig vekt på økt selvforsyning, styrket matberedskap og et sterkt jordvern. Etter vårt syn forutsetter disse målene også en forvaltning som sikrer at jordressursene holdes i aktiv bruk og at produksjonsevnen opprettholdes over tid.
Dette innebærer ikke nødvendigvis behov for et strengere lovverk. Behovet er først og fremst å sikre at gjeldende lov, de virkemidlene loven allerede gir, og de politiske målene Stortinget har vedtatt, får tilstrekkelig gjennomføringskraft.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber derfor Landbruks- og matdepartementet ta initiativ til en nasjonal gjennomgang av den offentlige jordforvaltningen med sikte på å utvikle en samlet strategi for aktiv jordforvaltning. En slik gjennomgang bør omfatte organiseringen av forvaltningen, praktiseringen av jordlova, virkemidler for restaurering og aktiv drift, samt tiltak som kan sikre en mer enhetlig og robust forvaltning av jordressursene.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår samtidig at det utarbeides en ordning med pilotfylke for utvikling og utprøving av en slik modell.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag stiller seg gjerne til disposisjon for en nærmere dialog med Landbruks- og matdepartementet om hvordan et slikt arbeid kan organiseres og gjennomføres.
Hele brevet kan leses her:
https://claude.ai/artifact/8xcxmJ9KCRBmCxq1EQnGto
I tillegg til at det tillates at jord legges brakk blei det bare i 2025 vedtatt omdisponert (omregulert) 4.200 dekar landbruksjord til andre formål enn landbruk i Norge.
Omtrent 87 prosent av omreguleringen skjer gjennom plan- og bygningsloven via kommunale reguleringsplaner, mens resten godkjennes som enkeltsaker etter jordloven. De vanligste årsakene til at matjord bygges ned er:
- Samferdsel (vei og jernbane)
- Boligbygging
- Næringsvirksomhet og industri
https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/norsk-landbruk-tall-og-fakta
Vi kan ikke vedta fine ord om økt sjølforsyning, uten å handle. Skal vi øke sjølforsyninga i landet vårt trenger vi å bruke all den dyrkbare jorda vi har til rådighet også nord i landet vårt. Da har vi ikke råd til å la 13 prosent ligge ubrukt.
