oss 150 kroner!
Med sviktende beredskap før vinteren har regjeringen gitt fra seg kontrollen over norske strømpriser. Norge mangler ikke kraft. Norge mangler politisk kontroll over eksporten. Vi står i fare for å få ekstremt høye strømpriser fremover. Bare se på skrekkdagen mandag 14. september. Vi står i fare for å få mange flere slike dager i vinter.
Dette skriver Espen Gaarder Haug, professor i finans ved Handelshøyskolen NMBU i et leserinnlegg i Nettavisen 16. september.
Haug understreker at Norge ikke mangler kraft, men politisk kontroll over eksporten. Han viser til «skrekkdagen» mandag 14. september som et eksempel på hva som kan komme i stor skala gjennom vinteren. Årsaken er ifølge skribenten at beredskapen for å sikre nok vann i magasinene har fått for lav prioritet. Norge er koblet til Tyskland og Storbritannia via store kraftkabler, og de avtalene politikerne har inngått gjør det vanskelig å begrense eksporten når magasinene burde spares. Flere magasiner er allerede på lavt nivå, noe som øker risikoen for svært høye priser.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herJonas Gahr Støre har sviktet sine løfter. På Arbeiderpartiets landsmøte i 2017 erklærte han at Norge skulle være «første bruker av norsk vannkraft» for å skape verdier i Norge, og at nye kabler måtte avvises hvis de gjorde strømmen betydelig dyrere. Han sa blant annet at det ikke er samfunnsøkonomisk riktig å bygge kabler som fører til høyere priser i Norge, og at man da må si nei.
Professor Haug skriver at disse løftene har vist seg verdiløse. Forbrukere og bedrifter ble lovet førsteprioritet på vannkraften og at kabler ikke skulle drive prisene opp, men i stedet har regjeringen knyttet Norge tettere til Europas energikriser gjennom kablene. Støres tidligere uttalelser fremstår som taktiske valgkamputspill snarere enn reelle forpliktelser. Da han fikk makta, førte han og energiminister Aasland en politikk med motsatt resultat.
Haug trekker fram Tysklands beslutning om å stenge atomkraftverkene, basert på urealistiske forventninger til vind- og solenergi (selv etter Ukraina-krigen), som en tabbe norske bedrifter ikke burde lide for. Med Støre-regjeringas politikk har det likevel skjedd: Norge fungerer nærmest som Tysklands batteri. Konfliktene mellom USA og Iran øker dessuten faren for prissjokk på fossil energi, noe som gjør Tyskland og Storbritannia ekstra interesserte i norsk strøm i vinter – både til oppvarming og fordi fossil energi blir dyrere.
Samtidig har regjeringen, med støtte fra Høyre og andre, økt diesel- og bensinavgiftene midt i ei internasjonal energikrise, mens Sverige har kuttet sine. At både strøm, bensin og diesel skal koste mye i et energirikt land noe Haug beskriver som «spinnvilt».
På toppen av dette advares det om en mulig korreksjon i KI- og teknologiboblen, eller til og med et børskrakk, som kan gi likviditetskrise, høyere renter, stopp i investeringer, tap av arbeidsplasser og innstramminger for husholdninger og bedrifter. Mange norske bedrifter er allerede svekket: Flere år med høye strømpriser har tært på likviditetsbufferne, og en rapport fra Kredinor viser økende inkassogjeld delvis knyttet til strømprisene. En ansvarlig strømpolitikk kunne i stedet ha gitt rom for investeringer og reserver.
Haug konkluderer:
Vinteren kan bli den ultimate testen
Dersom verdensøkonomien bremser samtidig som strømprisene skyter i været, kan bedrifter som ellers ville ha overlevd, bli presset over kanten. Resultatet kan bli en norsk konkursbølge og økt arbeidsledighet.
De alvorlige konsekvensene av regjeringens strømpolitikk kan vi for alvor få merke allerede i vinter. Da vil det ikke holde med flere taler og tomme løfter.
Støre lovet at Norge skulle være første bruker av norsk vannkraft. I praksis har han satt EU-tilpasning foran eksportkontroll, beredskap og norske arbeidsplasser».
Haug siterer Støre helt riktig.
På Arbeiderpartiets landsmøte i 2017 sa Jonas Gahr Støre:
«Samfunnsøkonomisk er det ikke et riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere med strøm i Norge. Det må da inn i kriteriene, og det må vi si nei til».
Økte strømpriser vil drive inflasjonen i alle ledd, på denne inflasjonen beregner staten seg moms. Og hva gjør Norges Bank når inflasjonen øker?
Styringsrenten er Norges Banks viktigste verktøy. Når inflasjonen blir for høy vil banken øke styringsrenten.
Er det ikke genialt!
