oss 150 kroner!
Kaperbrev er fra dansketida der en fikk kongens tillatelse til å drive piratvirksomhet og «prisen» tilfalt kaprerne. Det var en del av Napoleonskrigene.
På Kong Harald den V sin dødsdag, den 28. august i år, krevde det ukrainske selskapet Naftogaz prise i det russiske frakteskipet «Professor Moltsjanov». Nord-Troms og Senja tingrett kom med kjennelse bare to dager senere, den 31. august. Den 2. september gikk sysselmesteren på Svalbard til aksjon og tok arrest i skipet som nettopp hadde ankommet Barentsburg. Det virker som en planlagt og samkjørt handling. Vanlig ventetid i tingretten er heller en til to måneder. Nord-Troms tingrett melder i sin siste årsrapport om 2,1 års saksbehandlingstid og er stolt av at de er av de beste tingrettene i landet.
Kaprersaka ble holdt hemmelig og er enda ikke registrert som sak på domstolens nettsider. En av tingrettens oppgaver er å forsøke å finne løsninger i minnelighet, dvs. forsøke å kontakte partene eller få saker til forliksråd. Det er en saksbehandling som ikke egner seg for en aksjon.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herI årsrapporten til Nord-Troms tingrett står det at «Domstolen skal ha høg tillit i samfunnet». Det skaffer de seg ikke ved å føre vårt land ut i strid.
Tingretten viste ingen form for borgfred under sørgetida mens kongen ligger på lit de parade. Tvert om har de brukt henvendelsen fra det ukrainske selskapet til krigshissing.
Tingrettens raske saksbehandling og sysselmesterens kjappe respons i ei nasjonal sørgetid, vitner om en velorganisert kampanje som gir den russiske ambassadøren mye rett i påstanden om piratvirksomhet som er politisk motivert av staten.
Norske myndigheter sier at de ikke er part i saken. Det er ikke troverdig at tingretten, en domstol i første instans, ville behandle en slikt geopolitisk sak mellom to land som er i krig, uten å kontakte departementet.
Historieprofessor Myklebost står på NRK 3. september og hevder at det er en form for avskrekking fra norsk side som ligger i denne type rettslige skritt. I seg selv er dette en bekreftelse på at det var en politisk styrt aksjon som myndighetene sto bak. Det virker som myndighetene våre blindt følger opp EU sine sanksjoner og oppfordring om å beslaglegge skip og last. Men er dette vår nasjonen sine interesser? Det er en president i USA som stadig sår tvil om å støtte europeiske land og som også krever å få Grønland. De imperialistiske stormaktene kan fort ta seg til rette. Nå har tingretten i realiteten invitert stormakta i øst til å prøve hva som skjer om de med militærmakt frigjør sin egen båt på Svalbard.
Kongeriket Norge består også av Svalbard, men Norge er ganske alene om å mene det. Vi har råderetten over Svalbard pga. Svalbardtraktaten. Den forutsetter ingen diskriminering av traktatmaktenes lovlige virksomhet på øygruppa. Båten «Professor Moltsjanov» var russernes viktigste forsyningslinje etter at Norge har nektet dem å lande med fly på Svalbard. Norske myndigheter har all grunn til å dempe konflikten, ikke drive med avskrekking. Vi har lite å stille opp med mot griske stormakter. Vår styrke er tiltro fra alle parter som har skrevet under på Svalbardtraktaten. Den tilliten har Nord-Troms og Senja tingrett svekket.
Frode Bygdnes
Om kapertida
Kapertida (eller kaperkrigen) i Norge viser til perioden under Napoleonskrigene, særlig 1807–1814, da Danmark-Norge var i krig med Storbritannia.
Bakgrunn
I 1807 angrep britene København (flåteranet), beslagla den dansk-norske flåten og blokkerte norske farvann. Danmark-Norge ble tvunget over på Napoleons side. Blokaden stengte handelen, spesielt kornimporten fra Danmark, og førte til nød, sult og store tap for norsk skipsfart. Kampen for å overleve blokaden er dramatisk beskrevet i Ibsens Terje Vigen.
Kaperfarten
Myndighetene svarte med å utstede kaperbrev. Dette gjorde det lovlig for privateide, væpnede fartøyer å kapre fiendtlige (britisk, senere også svenske) handelsskip. Skip og last ble ført inn til norske havner (særlig Kristiansand), dømt i priseretten og solgt på auksjon hvis de ble godkjent som «god prise». Inntektene ble delt mellom reder, mannskap og staten.
Statsautorisert sjørøveri
Kapertida tok slutt med Kielfreden i 1814, da Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Privat kaperfart ble senere forbudt internasjonalt (Paris-deklarasjonen av 1856). Kapertida var ei tid med statsautorisert «sjørøveri» som svar på britisk blokade under Napoleonskrigene – eventyrlig for noen, men preget av nød og kaos for de fleste.
Det var et desperat og sultent Norge som grep til sjørøveri for å stå imot en imperialistisk blokade, men det er ikke noe ærerikt i at et rikt og imperialistisk Norge bryter Svalbardtraktaten og Paris-deklarasjonen var å opptre som Kiev-regimets forlengede arm på Svalbard. Det er høyt spill med norske interesser, og ikke minst handelsflåten bør være svært negativ til dette.
Red.
