
Ikke produserer vi nok mat til det norske folk, ikke har vi beredskap for lagring av mat og ikke har vi beredskap for kritiske innsatsfaktorer som trengs for å produsere mat.

Vi er over halvgått i beredskapsåret 2026, og det står svært dårlig til i landet vårt. Det er på tide å kreve at det gjøres investeringer i landet vårt, store investeringer.
Vi må satse på matproduksjon og da på matproduksjon tilpasset norske forhold og basert på norske innsatsfaktorer.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herNorge skal nå gjeninnføre beredskapslagre for norsk matkorn etter at de tidligere lagrene ble avviklet i 2003. Det skal innen 2029 være på plass et statlig eiet kornlager på 82 500 tonn mathvete, dette tilsvarer omtrent tre måneders forbruk. Altfor lite, men dog en sped begynnelse.
Hver og en av oss skal ha mat, vann og det vi trenger for 7 dager. Hvordan kan vi sikre dette, svært mange i dette landet bor i boliger uten stabile muligheter for oppvarming og kokemuligheter. Dette fordi vi over lang tid har bygd boliger uten muligheter for vedfyring. Her er spesielt folk i større byer svært utsatt da de verken har plass til å lagre eller tilgang til lokalprodusert mat/vann/ved, og ved mangel på drivstoff/transport vil disse raskt stå uten det de trenger.
Follostudien, som blei utført av Nofima viser at halvparten av de spurte tror de har nok mat hjemme, men én av fem mangler vesentlige ting av det som skal til for å dekke et ukes behov.
I Finland som har 80 prosent sjølforsyning, har de og beredskapslagring tilsvarende ni måneders forbruk, dette dekker også innsatsfaktorer som såkorn.
https://www.bondebladet.no/finsk-suksess-slik-sikrer-de-egen-matforsyning/s/5-150-137497
En ny rapport som har kommet i Norge konkluderer blant annet med:
Frø og annet formeringsmateriale bør behandles som kritiske innsatsfaktorer i matberedskapen, på linje med fôr, gjødsel, energi og transport.
Rapporten ellers viser dette:
- En ny rapport viser at frø er et underbelyst tema i diskusjonen om matberedskap i Norge.
- Frøberedskap handler ikke bare om å ha frø på lager, men også om kunnskap, infrastruktur, utstyr og evne til å produsere og distribuere frø lokalt over tid.
- Norge importerer 99,6 prosent av grønnsakfrøene som brukes her i landet, noe forskere mener gjør matberedskapen sårbar.
- Vi har planteforedling på korn, poteter og noen andre vekster i Norge, men ikke på grønnsaker.
- Flere aktører etterlyser politisk satsing, økonomisk støtte og bedre tilrettelegging for bønder og miljøer som kan bygge opp norsk frøberedskap.
- Importerte plantesorter er ofte utviklet for varmere klima og passer ikke alltid norske forhold, noe som gjør behovet for norske og klimatilpassede sorter større.
Nå er det slik at over 60% av verdens frømarked kontrolleres av fire multinasjonale selskaper som utvikler og selger HYV- og hybridfrø globalt. Disse selskapene er:
Bayer Crop Science (inkluderer tidligere Monsanto)
Corteva Agriscience (tidligere DowDuPont)
Syngenta (eid av ChemChina)
BASF Agricultural Solutions
Disse distribuerer frøene sine gjennom godkjente landbrukssamvirker, grossister og lokale såvareforretninger direkte til yrkesbønder.
*HYV-frø (High-Yielding Variety) selges i hovedsak ikke i vanlige hagebutikker for hobbydyrkere, ettersom de er utviklet for profesjonelt og industrielt landbruk.
https://fortune.com/2026/08/25/bayer-corteva-firms-half-world-seed-supply-italian-farmers-banks
Italienske bønder slår tilbake og starter byttehandelssystemer
Da Europaparlamentet godkjente forordningen genomiske teknikker NGT i juni startet bønder i Italia tilknyttet RAN* et prosjekt som har som målsetting å danne nettverk mellom bønder som bevarer, reproduserer og utveksler frø som er fri for patentering og genmanipulering.
https://europalov.no/rettsakt/planter-fremstilt-ved-genomiske-teknikker-ngt/id-31879
*RAN Rete per l’Agricoltura Naturale betyr «Nettverk for naturlig landbruk» på italiensk.
Gjennom et innlegg på sin FB-side lanserte dette nettverket ideen, som fortsatt er under utvikling, om å opprette et reelt nettverk av voktere av dyrket biologisk mangfold, som er i stand til å samarbeide med andre enheter som allerede er aktive i Italia i forsvaret av tradisjonelle frø.
Responsen var stor og i løpet av få dager hadde forslaget mottatt over 1600 underskrifter og hundrevis av entusiastiske kommentarer. Da bestemte RAN seg for å sette i gang i løpet av få dager.
I dagene 7. til 9. august arrangerte Natural Farm Shizen i Marche-regionen «Fremtidens frø», et verksted dedikert til utvelgelse, høsting og konservering av grønnsaksfrø.
Dette arrangementet kom på plass under en måned etter planlegging og ble utsolgt på en uke etter et enkelt Facebook-innlegg.
RAN, kaller prosjektet sitt Casa Diffusa dei Semi, eller Distribuert frøhus: et nettverk av dyrkere som lagrer, reproduserer og deler frø uten patenter og genmodifisering, bygget som et alternativ til det bedriftsbaserte frøsystemet.
Som skrevet over er mer enn halvparten av verdens frøforsyning nå i hendene på bare fire selskaper.
De samme fire firmaene selger både frøene bøndene planter, og plantevernmidlene disse frøene er avlet for å fungere med. Med de nye reglene for patenter vil et selskap kunne begrense hvem som kan dyrke en sort, og kreve at bønder kjøper nytt frø hver sesong i stedet for å spare og plante sin egen avling på nytt.
Tradisjonelt var det ikke slik, før kunne bønder spare frø fra sin egen avling til videre bruk.
En bonde som planter patentert frø på nytt uten lisens kan bli saksøkt av det firmaet som har eierskap til frøsorten.
RAN baserer arbeidet sitt på artikkel 9 i FAOs internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, som anerkjenner bønders rett til å lagre, bruke, bytte og selge frø som er lagret på gården. FAO anslår at omtrent 75% av det genetiske mangfoldet i avlinger har gått tapt i løpet av det siste århundret ettersom ensartede, kommersielt avlede varianter har fortrengt lokale varianter.
Det er nok på tide at vi bygger opp en frøbank her i landet slik at vi også kan være uavhengig av disse 4 store.
oss 150 kroner!


