oss 150 kroner!
Og finnene erfarer at de trenger Russland mer enn Russland trenger dem.
I del 1 viste jeg hvordan USA har lyktes med å kapre Finlands eliter, som årsak til at Finland gikk bort fra den godt etablerte nøytralitetspolitikken og ble en pådriver for krigen mot Russland. Denne kapringen har også hatt innflytelse på Finlands økonomiske politikk. Se ellers mer generelt om “elite capture” i denne artikkelen.
I 1994 hadde Østerrike, Finland, Sverige og Norge folkeavstemning om EU-medlemskap, i den rekkefølgen.
EU-byråkratene, og statsminister Gro Harlem Brundtland, visste nemlig at det var mest motstand i Norge. Det ble derfor lagt et løp der det ble satset på at nordmenn ville bli tatt med i «suget», særlig «svenskesuget». Med andre ord at tilstrekkelig mange norske kvinner og menn skulle bli så skremt av å være «alene» utenfor EU at de ville stemme ja i strid med sin egen overbevisning.
Alt gikk etter planen for EU-byråkratene og medkonspiratørene i Norge. Østerrikerne stemte 12. juni 1994, med overbevisende 66,5% flertall for EU-medlemskap. 16. oktober stemte 56,9% av finnene for og 13. november stemte 52,3% i Sverige for.
Alt gikk altså etter planen, inntil 28. november 1994. Jeg var sjøl svært aktiv i motstandskampen. Mitt livs hittil stolteste øyeblikk, politisk sett, inntraff derfor denne dagen, da det ble et ganske knapt, men tydelig flertall mot EU i Norge, 52,2%. I 1972 stemte 53,5% mot, så man kan kanskje si at «suget» hadde en viss virkning. Nesten alle meningsmålinger siden 1994 har vist et større flertall mot EU i Norge.
Finland ble en suksesshistorie i EU, et glansbilde økonomisk sett. Norge ble en suksess utenfor, stikk i strid med skremselspropagandaen fra ja-folket. Det kan dog argumenteres for at politikerne snikinnmeldte Norge i EU allerede 1. januar 1994, med EØS-avtalen, som har blitt en nesten like hellig ku som NATO i Norge.
Men hvor lenge ble Adam, i dette tilfellet Finland i Paradis? Finlands suksess ble kanskje først og fremst drevet av at Nokia begynte å lage mobiltelefoner i stedet for gummistøvler. «Fra 1998 til 2012 var Nokia ledende i verden på mobiltelefoner».
«Ein av Nokia sine største suksessar var lanseringa av mobiltelefonen Nokia 3310 som kom ut i 2000».
Hvem husker ikke denne?
8. juli møtte jeg Armando Mema i Helsinki. Han er opprinnelig fra Albania, der han ble født i 1993. Familien flyktet til Italia under det han karakteriserte som den albanske borgerkrigen noen år seinere, omtalt av meg her. Han flyttet til Finland i 2019 der han nå jobber som rørlegger.
Da jeg møtte Mema visste jeg ikke at han hadde ’hovedrollen’ i en video jeg postet for et par år siden, etter at en mann ble arrestert fordi han protesterte mot Ursula von der Leyen da hun var i Helsinki. Videoen gikk som et virus rundt i verden og ble også populær på min Facebook.
Vi snakket videre om den rollen Mema har hatt i finsk politikk, først som medlem av De Grønne i tre år fra 2021 til 2024. Men det viste seg at de er like krigshissige i Finland som i Norge, slik at Armando nå håper å kunne representere et nyere parti, Vapauden liitto (på engelsk: Freedom Alliance), i EU-parlamentet.
Vi snakket videre om hva NATO-medlemskapet har gjort med Finland og erfaringene er ikke ulike de vi har i Norge, hvor forskjellen er at Norge er krigsprofitør mens Finland har blitt hardere rammet av arbeidsledighet, særlig i områdene som grenser til Russland. Finland stengte grensen i november 2023 etter at Finland ble med i NATO. Finner som vil besøke Russland må derfor ta veien om Finnmark eller Estland, eventuelt enda lengre omveier. Norge og Estland har altså ikke stengt sine grenser til Russland. Så hvorfor Finland?
Se ellers Medieovervåkernes podcast “Armando Mema – anti-war activist in Finland”
9. juli møtte jeg Ivan Deviatkin i Imatra, 25 mil nordøst for Helsinki. Han er russisk innvandrer til Finland siden 2011. Da var forholdet mellom Finland og Russland perfekt, sa han. Ivan er engasjert i lokalpolitikken og planlegger en demonstrasjon mot grensestengningen med krav om kompenssensjon fra myndighetene, som så langt har blitt avslått. Det har vært flere slike demonstrasjoner allerede. Nå er det nærmest folketomt i Imatra med mange tomme forretningslokaler. Byen har blitt beskrevet som en spøkelsesby i likhet med visse andre finske byer ved grensen.
Alexandra Shubina: «Jeg husker at jeg kom til Imatra fra St. Petersburg minst én gang i måneden for en bolle med fiskesuppe og spenningen ved vintageshopping. Det var nesten umulig å finne en parkeringsplass og et sete på en kafé. Det er så trist å se det nesten som en spøkelsesby».
«Grensebyen Imatra har lidd mye under stengingen av østgrensen, og konsekvensene er synlige i tomme handlegater og stengte butikker, blant annet.
Sør-Karelens regionale råd har anslått at Sør-Karelen taper omtrent én million euro i turistinntekter daglig som følge av grensestengingen.
’Det var tider da grensen var åpen og vi hadde flere russiske besøkende enn finske.’ Vaktmesteren ved Veteranmuseet og en restauranteier forteller hvordan byen har forandret seg».
Arbeidsledigheten i Finland er på over 10%, men hele 18% i disse områdene nær grensen til Russland.
Ivan tok meg til grensen mot Russland noen kilometer utenfor sentrum av Imatra.
Russland var det landet Finland handlet mest med i 2013, året før det jeg velger å kalle gjenforeningen mellom Russland og Krim, som trigget EU og dermed Finlands sanksjoner mot Russland. Men Finland ble rammet hardere enn andre fordi handelen var så stor på forhånd og ikke minst fordi Finland importerte mye mer fra Russland enn de eksporterte til Russland.
Også mye av utenrikshandelen tar nå lange omveier til og fra Finland, som går over bekken etter vann etter bruddet med nøytralitetspolitikken. Handelen med Russland var i 2025 redusert til under 1/10 av hva den var i 2013 mens arbeidsledigheten er den høyeste eller blant de høyeste i EU. Jeg spurte AI-tjenesten Grok: Hvordan har Finlands handel med Russland utviklet seg siden 2013, import og eksport? Sammenfatning av Groks svar:
«Finlands handel med Russland har falt kraftig siden 2013, særlig etter annekteringen av Krim i 2014 og den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Russland gikk fra å være en av Finlands viktigste handelspartnere til å utgjøre en svært liten andel av totalhandelen.
Handelsvolumet (eksport + import) var rundt 15,9 milliarder euro i 2013 og 12,4 milliarder i 2021. I 2025 var det nede i ca. 1,13 milliarder euro. Russland står nå for under 0,5% av Finlands eksport og rundt 1% av importen (januar–oktober 2024: 0,5% eksport og 1,3% import). Finland har hatt underskudd i handelen med Russland gjennom hele perioden.
Nedgangen skyldes EU-sanksjoner, finske tiltak (bl.a. stenging av landgrensen), russiske mottiltak og at bedrifter har trukket seg ut. Handelen har ikke stoppet helt, men er blitt svært begrenset og ensidig».
Disse tallene inkluderer ikke privat finsk «harryhandel» eller svippturer til Russland for å kjøpe billig bensin mm, som var utbredt før grensen til Russland ble stengt. Heller ikke turismen. Grok:
«I 2013 var russerne den desidert største turistgruppen i Finland. Det ble registrert 1.614.820 overnattinger av russiske besøkende på kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser osv.) ….
I 2025 er antallet svært lavt. Landgrensen er stengt, og Finland har ikke utstedt turistvisum til russere siden 2022. ….. I 2024 var antallet russiske ankomster under 7 500. Russisk turisme til Finland har dermed falt med over 99% fra toppåret 2013 til 2025».
Nedgangen gjelder riktignok også den andre veien, men i mindre grad. Forholdet i 2013 var ca fire til en: 1.614.820 overnattinger av russiske besøkende på kommersielle finske overnattingssteder (hotell, campingplasser osv.) mot 417.000 finner til Russland.
Finland hadde allerede på forhånd andre problemer. NRK 6. september 2016 i en artikkel der Finland blir omtalt som «Europas «syke mann».
«De tusen sjøers -og dype skogers land blir stadig oftere kalt Europas nye ’syke mann’. Arbeidsledigheten i Finland ligger nå på 9.5 prosent. I tillegg er den økonomiske veksten lav, bare 0.8 prosent.
Forklaringen på det økonomiske uføret er hovedsakelig todelt. Finlands omfattende papirindustri har havarert. I tillegg har mobilprodusenten Nokia, som nå er overtatt av Microsoft, tapt kampen om mobilmarkedet der smarttelefoner nå dominerer …..
Også forholdet til Finlands store nabo i øst påvirker landets økonomi negativt. Finland sto igjen som det store taperlandet da EU innførte sanksjoner etter Russlands annektering av Krim-halvøya. Russland var blant Finlands største handelspartnere, nå har eksporten falt dramatisk.
– Bøndene våre lider. De eksporterte store mengder melk -og meieriprodukter. Nå er grensen stengt, og eksporten av disse varene har falt med 30 prosent. Det er ganske mye, sier president Sauli Niinistö».
Dette er 10 år siden, og 7 år før Finland ble med i NATO og grensestengingen av november 2023. Finland ble, som NRK viste, omtalt som “Europas syke mann” før det. Men det gir seg sjøl at også grensestengingen og økte militærbudsjetter har sin virkning.
Olli Tammilehto omtalte jeg i del 1. Han skrev i mail til meg i juli at det i Finland er konsensus om at de finske statsfinansene er «i krise» og at det kuttes i sosiale utgifter og utdanning. «Vi har imidlertid råd til å kjøpe ekstremt dyre jagerfly, F-35, og øke militærutgiftene gradvis til 5 % av BNP».
Riksrevisjonen i Finland kritiserte i juni den finske regjeringen for ikke å ha gjort et skikkelig estimat av de indirekte kostnadene ved NATO-medlemskap:
«I forbindelse med Finlands inntreden i NATO anslo regjeringen at de direkte kostnadene ved NATO-medlemskapet ville beløpe seg til 70–100 millioner euro årlig. De indirekte kostnadene er betydelig høyere enn dette tallet».
Heikki Patomäki, professor i verdenspolitikk ved universitet i Helsingfors 6. oktober 2025:
“Økonomien har ikke vokst på nesten tjue år, og Finlands arbeidsledighet på omtrent 10% er den nest høyeste i Europa ……
I tillegg til alt har NATO-Finland forpliktet seg til å øke forsvarsutgiftene til 5% av BNP (forutsatt 3,5% for de væpnede styrkene + 1,5% for annen forsvarsaktivitet). Full implementering av 5%-målet vil bety merutgifter på rundt 8 milliarder euro per år (forutsatt at BNP forblir på dagens nivå) …..Lykkens dager for den ’lykkeligste nasjonen i verden’ ser ut til å være talte. Analysen min kan høres dyster ut, men det er ikke alt. En ny global finanskrise kan vente rett rundt hjørnet. Finansboblen og gjeldsmengden er knyttet sammen. I 2025 vil den globale økonomien ha mer gjeld i absolutte og relative termer enn noen gang før. Økningen i mislighold, refinansieringspress og veksten av spekulative investeringsprodukter peker på et skifte mot dominans av spekulativ finansiering. I tillegg er trekk ved såkalt Ponzi-finansiering allerede synlige i for eksempel eiendoms- og kryptovalutamarkedene. Disse tegnene indikerer en nært forestående krise, eller i det minste muligheten for en».
Det undrer meg at dette har fått så lite omtale i norske medier. På den andre siden er det helt typisk at de tier om de dårlige sidene ved NATO, som er mange. Bortsett fra Steigan.no. og artikkelen “Hvordan Finland ødela seg selv for NATO” av 21. august. Det nyeste jeg fant fra NRK etter et raskt søk på “NRK, Finland, økonomi” var fra 28. februar 2023.
«I 2021 sto Russland for omtrent 92% av Finlands gassimport. Finland har erstattet alt dette med en blanding av energi-kilder, f.eks. langt dyrere, flytende naturgass (LNG) fra USA, noe som betyr at Finland, etter å ha hatt noen av de laveste gassprisene i Europa, nå har de høyeste gassprisene i Europa».
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.
